Partners drastiske forandring

[Gjest Weronica]

I hvilken grad mener du DIN mening bør være utslagsgivende for din partners ønske å å få foreta drastiske endringer ved utseendet sitt? feks ved å pierce seg, tatovere seg, klippe seg e.l. Typen ville barbere av seg alt (det fine )håret sitt buhuu... for han holdt på å bli gal av det. :-?

I hvilken grad er det rimelig av meg å gå imot dette? jeg kan jo ikke nekte han det, men jeg vil virkelig ikke at han skal gjøre det. Jeg ga meg til slutt fordi jeg følte at jeg ikke kunne bestemme over han. Er jo glad i han uansett, og ved å være så bastant kan jeg jo gi inntrykk av at mine følelser er basert på utseendet hans.Noe de ikke er!! Men jeg synes jo han er så søt med litt lengde på håret!!

Lurer litt på hva andre her inne har av erfaring/mener om temaet?

[Gjest Turi]

Jeg syns godt man kan komme med komplimenter for det man syns er pent.

Men å bestemme, det går jo ikke.

Dersom han spør deg hva du syns, må han jo få et ærlig svar, og bør også vektlegge det (ellers burde han ikke spurt).

Jeg har aldri spurt om jeg får lov til å klippe meg, ta tatoveringene mine eller lignende. Ville heller ikke sette pris på negative kommentarer. Men de positive tar jeg gjerne. Og når jeg spør om råd eller hva han syns er penest, da hører jeg på svarene.

(GRØSS!! Tenk om mannen min kom hjem og ba meg klippe håret pinnkort og gå opp 15 kilo. Fordi jeg hadde bedt ham om ikke å klippe håret sitt. Nei, vi må styre utseendet vårt selv)

[Gjest Weronica]

(GRØSS!! Tenk om mannen min kom hjem og ba meg klippe håret pinnkort og gå opp 15 kilo. Fordi jeg hadde bedt ham om ikke å klippe håret sitt. Nei, vi må styre utseendet vårt selv)

hehe....enig så enig. Det hadde vært lite sjarmerende med en partner som gikk med på alt du måtte bestemme. Det er lite spennende med en kjæreste man kan kontrollere. Men jeg trua med å klippe håret kort og farge det sjokkrosa( noe jeg faktisk har veeeeldig lyst til. Men yrket mitt tillater meg det ikke)...han syntes det hørtes kult ut!!! Da trua jeg med kjerring-puddel-permanent, men den gikk han ikke på..hehe

Nei takke seg til personlighet og integritet

[Gjest Weronica]

(GRØSS!! Tenk om mannen min kom hjem og ba meg klippe håret pinnkort og gå opp 15 kilo. Fordi jeg hadde bedt ham om ikke å klippe håret sitt. Nei, vi må styre utseendet vårt selv)

hehe....enig så enig. Det hadde vært lite sjarmerende med en partner som gikk med på alt du måtte bestemme. Det er lite spennende med en kjæreste man kan kontrollere. Men jeg trua med å klippe håret kort og farge det sjokkrosa( noe jeg faktisk har veeeeldig lyst til. Men yrket mitt tillater meg det ikke)...han syntes det hørtes kult ut!!! Da trua jeg med kjerring-puddel-permanent, men den gikk han ikke på..hehe

Nei takke seg til personlighet og integritet

[Gjest Weronica]

Sorry...fikk spasmeanfall da jeg klikka på musa..

[aline]

Hei.

jeg har selv vært sammen med en som gjerne ville at jeg skulle ha langt hår, og som gikk litt furten rundt å mysa når jeg hadde vært hos frisøren. Det forholdet skjærte seg da... (sier ikke at det var kun fordi han ikke likte sveisen min altså! )

Det er jo ingenting i veien for at du forteller ham at du synes håret hans er nydelig, og at du tror det kan bli litt rart dersom han fjerner det helt. Men om han virkelig ønsker å gjøre dette for sin egen del, så er det fint lite du kan eller bør gjøre med det. Dersom han føler at det er det han vil føle seg vel med, så er det det rette å gjøre også.

Og ikke se skuffet eller snurt ut når han kommer hjem. Stalltips bare!! :D

Hos oss ble det skikkelig kjølig i flere timer etter frisørbesøk! Av den grunn at han bare så på meg!! Og ikke med noe særlig strålende blikk i fjeset!

Vi ønsker vel alle at partneren vår liker det h*n ser når de ser på oss. Føler vi noe annet får vi vel en eller annen reaksjon alle mann vel?

(jeg er dessuten litt barnslig sånn også da.... hadde en partner i dag bedt meg la være å tatovere meg, pierce meg eller klippe meg slik jeg selv ønsket... da hadde jeg ihvertfall gjort det!!! Banna bein!)

[wondergirl]

Jeg synes heller ikke man skal bestemme over kjæresten sin, men påvirkning er lov! (har han f. eks tenkt på hvordan hodebunnen ser ut under alt det fine håret? Tenk om den er full av røde flekker, skremme, skremme!). Når det er sagt, så er det jo ingen katastrofe om han tar håret, det vokser jo ut igjen like fint som før. Kanskje han til og med kler det?

[Catzy]

Påvirkning er lov, men det blir for dumt å skulle bestemme alt. Min kjære synes det er finest med kort hår, og selv om jeg er fornøyd med å ha kort hår (klipte det kort lenge før jeg møtte ham), så tenker jeg innimellom på hvordan det var å ha langt hår. Da rynker han på nesa og sier jeg er fin sånn som jeg er nå.

Begge to farger håret hos frisør. Han spør meg om farge, og jeg spør ham. Og så pleide han å ende opp med det frisøren ville teste ut. (Hun er lærling og venninne, så det var snakk om eksperimentering.) Men nå er han tilbake til mørkt hår, slik jeg foreslo innstendig før han farget det sist gang. Så vi påvirker hverandre.

Det eneste som er litt synd er at han synes tatoveringer er harry, og jeg har lyst på en. Han sier at hvis jeg får en tatovering, vil han nekte å ta på den flekken. Og mannen er sta som pokker, så jeg regner med at han ville La Være Å Ta På Den Flekken very pointedly en god stund hvis jeg tok en tatovering. Så inntil jeg har funnet et passende sted (dvs der en tatovering både passer, og jeg kan unnvære berøring), så blir det ingen tatovering på meg. Bestemmelse eller påvirkning? Han sier jo ikke nei, bare at han vil reagere veldig negativt. En viss forskjell, selv om resultatet er likt. (På den annen side så har jeg ikke en brennende lyst på tatovering. Hadde det vært viktig for meg, så hadde jeg gitt beng i både han og eksen min som heller ikke likte tatoveringer!)

Catzy