hva burde man tenke på før man lager barn?

[Gjest Anonymous]

Hva er viktig å tenke over...?

Noe dere mødre kan hjelpe meg med før jeg og mannen min skal lage barn?

[Gjest Seleena]

-Økonomien er viktig! Barn er dyrt!

-Plass til eit barn?

-Masse kjærlighet å gi?

Syntes dette er sånn grunnbasis som må vere oppfylt før folk tenker på å få barn, men det er jo mi meining! Eg ville og lagt til (om det var meg)

- Bur dåke trygt? (kriminalitet, trafikk osv)

- Har dåke utdanning og "fast" jobb?

[Andrine22]

Punkt nr. 1: Masse kjærlighet å gi! Har man nok kjærlighet (og vanlig menneskelig fornuft) går det nok bra...

[Gjest Kari N]

Hvordan ser dere for barnas oppvekst? Skal far være hjemme like mye som mor? Skal de i barnehage eller ha dagmamma eller hjemmeværende forelder? Om noen av dere skal være hjemme, er alt husarbeid inkludert i arbeidet? Økonomi er for så vel viktig, men det aller viktigste er om dere er klar for å ha barn på det psykologiske plan.

Jeg ville virkelig satt meg ned og snakket om hva dere synes er viktig for å oppdra et barn. Ikke enkel snikk-snakk som "Jeg synes grensesetting er viktig" eller "Jeg synes å gi dem kjærlighet er viktig", men gå på det konkrete. Som f.eks. "Jeg synes de skal takke for maten (når de er 2 eller 7 år?)" og "Jeg synes det er viktig at begge kysser barnet god natt" osv Husk også å ta med tenårene: Når får barna få lov til å ta med seg kjærester hjem over natten, hvor lenge skal de få være ute osv

Ta for dere det som dere vet er viktig for dere. Det er der den største faren for konflikt gjelder. Prøv å gå gjennom alle mulige problemstillinger mellom himmel og jord. Selvfølgelig er det ikke sikkert man kommer i alle situasjoner, og dere finner sikkert ut at man endrer innstilling til mye. Men har man snakket gjennom ulike scenarier på forhånd, så er man liksom litt forberedt og dere vet hva den andre mener om dere er alene for øyeblikket.

Det er mye dull og klemming og våkenetter som ligger foran, ikke bare i det første året altså. Man er ikke ferdig med barna når de begynner i barnehage eller skole. Våkenetter har man med tenåringene også. Og de trenger like mye et trygt favn som omfanger dem og dier at vi er glad i dem. Er dere klar for å gi opp friheten? Barna er deres ansvar, helt til at de har blitt voksne. Det er ikke bare å stikke på butikken, stikke på kino, stikke og handle lenger. Alt må planlegges, kanskje til og med sexlivet.

Ikke bli skremt, det er utrolig fantastisk å ha barn og gir mer glede enn hva noen kunne ane. Men husk at det ikke er en lyserosa eller lyseblå idyll som varer et år og så fortsetter det med ren plankekjøring. Det ligger mye hardt arbeid bak å være mamma og pappa. Men hardt arbeid belønnes med minst trippel verdi! :-)

Men jeg vil anbefale å snakke om det aller viktigste når det gjelder barneoppdragelse og hva dere forventer dere av fremtiden. Det er mange foreldre som krangler om det som skjer rundt og med barna. Har dere gått gjennom de store uenigheter på forhånd og funnet en løsning, så slipper barnet/barna deres at mamma og pappa krangler om akkurat det.

Til sist et tips: Håper det er viktig for dere å fortsette og være kjærester når barna kommer. Sett av tid til kos og intime stunder med partneren. Ingen barn har godt av foreldre som ikke er glade i hverandre.

[Maya22]

Er helt enig med Kari N! nesten som jeg skulle sagt det selv

[Varja]

Det viktigste er vel at dere ønsker dere barn sammen og at dere to har evne til å samarbeide og å løse problemer og takle vanskelig perioder (som vil komme) i fellesskap.

[Gjest Anonymous]

Enig med Kari, jeg. Pluss at man må tenke over om man er villig og i stand til å sette en annen persons behov foran sine egne i jeg vet ikke hvor mange år. Hvis svaret er nei, bør man ikke få barn.

[Carmen_]

Enig med Kari' date=' jeg. Pluss at man må tenke over om man er villig og i stand til å sette en annen persons behov foran sine egne i jeg vet ikke hvor mange år. Hvis svaret er nei, bør man ikke få barn.[/quote']

Det du sier der er noe jeg ofte har lurt på.

For meg blandt annet føles det som om at jeg aldri vil bli klar for det

Er egentlig en litt ekkel følelse. Og jeg er nesten redd med tanke på barn. Misunner venninner som har denne baby-syken.

Men ja, over til det jeg lurer på. Noen sier at sånn vil det alltid være. At man ikke kan tenke sånn. Stemmer det...eller vil det gå over?

[Gjest Anonymous]

Carmen, jeg tror de fleste klarer det ganske bra. Noen gjør det ikke, men av de jeg vet av som ikke er i stand til å prioritere barnet sitt, er det ikke en eneste som jeg ville stemple som oppegående og ressurssterk, ikke bare på grunn av akkurat den tingen, men mye annet også. Jeg tror bare man må være inneforstått med at man er nødt til å prioritere et barn fremfor seg selv, og selv om tanken kan virke overveldende før man har fått noe barn, betyr ikke det at man ikke kommer til å klare det bra når barnet engang kommer.

Jeg synes forøvrig det er et godt tegn at du tenker gjennom det - jeg har en mistanke om at de jeg tidligere refererte til som ikke klarer å se annet enn sine egne ønsker, ikke har ofret temaet en tanke.

[Tusenfryd]

Tid. To mennesker kan ikke ha karriere som krever 12 timer om dagen av begge. Eller ufattelig mange fritidsinteresser som ingen vil gi slipp på.

Barn tar tid! Mye tid.

[Gjest Anonymous]

Smart å tenke på:

- hvordan fordele hjemmearbeidet, for i en fase av babytiden så hender det at babyen kun sover en halvtime av gangen og du får følelsen av å aldri få avsluttet det du har begynt på

- hvem skal få sove lenge når, enkelte vennepar har klart å få til en ordning med at far sover lenge lørdag og mor sover lenge søndag så begge parter får anledning til å bli uthvilt........ dette har ikke jeg lykkes med dessverre

- har du tenkt å være hjemmeværende litt, greit å bli enige om dette før barnet kommer både av økonomiske og huslige årsaker

- hvis dere er vant til at sexen er noe dere kan bruke et par timer til så tenk over at med barn så blir det ofte avbrytelser, sett ned forventningene litt og ha dere heller en kjappis i ny og ne..... det er bedre enn alternativet som betyr avbrudd og null sexliv. Ordne med barnevakt senere og slå dere løs da.

- hobby, venner, fritidsaktiviteter, noe kan dere selvfølgelig opprettholde men bli enige om hva dere kan kutte ut begge to en periode.

- barneoppdragelse, vi har med oss en ballast fra vår egen barndom alle sammen, og så vet vi alle hvordan vi ikke vil ha det.

Kjempefint å snakke om dette før barna kommer, og før du er gravid.

[Gjest Anonymous]

Det er greit at man må sette barna fremfor seg selv. Men på den annen side synes jeg heller ikke det skal være slik at man glemmer seg selv totalt. Det er mye man kan gjøre sammen med barna om man har en positiv innstilling, og legger til rette for det. Livet er ikke over fordi om man har fått barn. Og begge foreldre bør ha den instillingen!

[Gjest Anonymous]

Bli besøkshjem! Da gjør dere sammen noe som er meningsfylt, og får samtidig oppleve hverandre i en omsorgsrolle. Jeg mener for all del ikke at et annet barn skal være en 'prøveballong' for deres barneønske - men for meg høres det rart ut å skulle sitte og snakke gjennom alle potensielle problemområder fra barseltida og langt opp i tenårene. Det blir lett veldig abstrakt. Som helgeforeldre for et barn som trenger dere, oppdager dere hva som er viktig for dere - og vær forberedt på overraskelser!

(Mannen min og jeg har vært besøkshjem og støttekontakter for et barn i fire år nå (og er det fremdeles), noe som har vært veldig meningsfylt og fint, og en flott forberedelse nå som vi venter vårt første egne barn.)

[Varja]

Det er greit at man må sette barna fremfor seg selv. Men på den annen side synes jeg heller ikke det skal være slik at man glemmer seg selv totalt. Det er mye man kan gjøre sammen med barna om man har en positiv innstilling' date=' og legger til rette for det. Livet er ikke over fordi om man har fått barn. Og begge foreldre bør ha den instillingen![/quote']

Jeg er veldig enig i dette. Selvom hvert minutt jeg har utenom jobb går med til å være sammen med datteren eller gjøre husarbeid osv (som det blir mye mer av når dere får barn) så ville jeg ikke tilbake til det gamle livet mitt. Hvis noen tilbød seg å være barnevakt så mannen min og jeg kunne ta en tur til London eller noe slikt en helg, slik vi gjorde før, så ville jeg nok takket nei. Vil mye heller at vi er hjemme her alle tre. Til London kan vi dra når hun blir større så hun kan være med oss. Ille nok at jeg av og til må være borte over natten på grunn av møter i jobbsammenheng.

Før datteren ble født var jeg faktisk inne på tanken at vi kunne ha au-pair eller noen slik ordning ettersom vi begge har litt krevende jobber, men etter at datteren ble født kunne jeg ikke tenke meg det!

Vel, poenget er, man forandrer seg når man får barn. De første ukene er jo alt kaos og man drømmer kanskje om hvordan det var før når man kunne sove lenge, lage seg en brødskive når man ville osv, men sakte men sikkert skjønner man at man har fått et helt nytt liv og gleder seg ved det. Det viktige er bare at man har det grunnleggende iorden seg i mellom som sagt, felles ansvar og evne til å løse problemer sammen.

[*Lene*]

Masset tålmodighet også.... ;-)

[Gjest Anonymous]

enig i mye av dette, men også viktig å tenke på dette:

hvem skal stå opp om natten for å roe barnet eller lignende når begge skal på jobb om morgenen?

få til en lik ordning her!

hvem skal ta husarbeidet, og når?

diskuter barneoppdragelse, det kan bli mye krangling av bagateller...f.eks. du har lyst til å gi barnet ditt sjokomelk i dag, det har ikke barnefaren...!

hvem skal hente og bringe barnet i barnehage?

hvem skal bade barnet og skifte bleier på det?

alt dette kan det krangles om, jeg og samboeren min krangler som aldri før, nå som begge er i full jobb, og han ikke tar så mye ansvar som jeg kunne ønsket....

[Gjest Lizzie28]

Hva er viktig å tenke over...?

Noe dere mødre kan hjelpe meg med før jeg og mannen min skal lage barn?

Det ALLER VIKTIGSTE er å ha kjærlighet til kone/mann. Og ikke tro at det FIKSER et forhold å få barn!

Det er så mange stemødre/stefedre... blant annet MEG..

Man bør være VELDIG sikker på sitt forhold før man bestemmer seg for dette!

[Twigi]

Tegn gjensidig livsforsikring når du slutter med prevensjon.

[Gjest Lizzie28]

Sitat slettet. Hege (admin)

Var den til meg??? Ehh... jeg vet om mange som setter barn til verden for de tror det vil REDDE forholdet.

Men det gjør IKKE det. Men derimot skaper flere stemødre og fedre.......

Trenger ikke bli så kvass...

[Gjest Anonymous]

sitat slettet.

Var den til meg??? Ehh... jeg vet om mange som setter barn til verden for de tror det vil REDDE forholdet.

Men det gjør IKKE det. Men derimot skaper flere stemødre og fedre.......

Trenger ikke bli så kvass...