Lei av mannen!!

[Gjest Blondie65]

Jeg synes ikke akkurat du fremstår som et prakteksemplar TS.

Og hvis alle skulle leve etter din leveregel, hvorfor skulle en mann velge en kvinne som var mindre intelligent enn han?

Jeg synes heller ikke noe om at du skal gå rundt passiv aggressiv i 15-20 år - det kommer aldri til å være noe godt for barna. Så her har du to valg: enten begynner du å arbeide med forholdet (samlivsterapi osv) eller du tar ut skilsmisse. Å la ungene vokse opp i et bittert hjem der det ikke vises gode følelser mellom de voksne er ikke sunt.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det enkle svaret på det er at jeg etter omtrent 15 år med mobbing hadde en selvtillit fullstendig på bunnen. Jeg trodde ikke jeg kunne få noen bedre, og det er vel først de siste 3-5 årene at jeg har innsett at det kunne jeg selvsagt ha fått. Jeg er både penere enn mannen min, jeg er slank, jeg er langt smartere enn han og jeg tjener bedre enn han. Men jeg vil altså ikke gå fra han pga barna. Får bare holde ut til barna uansett har flyttet ut.

TS

Anonymkode: c43f1...7d1

Er du ikke redd for at barna dine skal ende opp som han da? De ser jo at det er greit at far er lat og sier stygge ting til mor. Er jo ei grunn til at unge jenter går til slike menn og at slike menn oppfører seg slik. De har som oftest sett det før.

Anonymkode: b633a...e0f

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på mannen din. Det må være forferdelig å dele seng med en som synes så lite om deg. Det at du hadde dårlig selvtillit er ikke god nok grunn til at du fikk barn og velger å leve med en mann du ikke respektere eller har noen gang respektert. For det er det som er problemet her. Du valgte å slå til ro, med en mann du ikke respekterte og nå angrer du på den avgjørelse. 

 

Anonymkode: 25288...35b

[Lanista1984]

På 23.7.2017 den 22.38, AnonymBruker skrev:

Jeg er så lei av mannen min at jeg holder på å spy- men det er absolutt ikke et alternativ å gå fra hverandre... Vi har to barn sammen, og jeg kan faktisk ikke leve med å kun se de på deltid. Vi må dermed bare leve sammen og forsøke å få det til å funke på et vis, iallfall til barna er flyttet ut.

Vil egentlig ikke noe spesielt med dette innlegget, må bare få ut litt frustrasjon, tror jeg.. Mannen min er uintelligent, kraftig overvektig, lat, barnslig, og sosialt nærmest tilbakestående. I tillegg har han et heftig aggresjonsproblem. (Jada, bare sleng dritt til meg om hvor fæl jeg er som omtaler mannen min på denne måten. Men han behandler jo heller ikke meg spesielt bra!!)

Han oppfører seg generelt som om han er et ekstra barn i huset- og jeg føler meg som en alenemor for tre istedenfor som en del av en velfungerende familie. Og ja, jeg visste om disse tingene før vi fikk barn- og burde ikke ha får barn med han. Men gjort er gjort og spist er spist, nå sitter jeg her og vet at livet mitt må være dritt de neste 15-20 årene.

Til alle dere unge, barnløse jenter: Aldri, aldri, ALDRI finn på å få barn med en partner som ikke er oppegående og intelligent (til og med helst enda litt smartere enn deg selv)!! Og aldri få barn med en som ikke er en like stor bidragsyter til hverdagslogistikken som det du selv er. Klassiske kvinnefella dette, som millioner av damer har gått i før meg  

 

Anonymkode: c43f1...7d1

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg lest alt du har skrevet og bedt ham komme med kommentarer. Jeg mener det seriøst. Slik du beskriver han, så vil noen hint her og der neppe hjelpe. Heller ikke om du muligens eksploderer i blant. Les det opp for ham. Live a little;)

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det enkle svaret på det er at jeg etter omtrent 15 år med mobbing hadde en selvtillit fullstendig på bunnen. Jeg trodde ikke jeg kunne få noen bedre, og det er vel først de siste 3-5 årene at jeg har innsett at det kunne jeg selvsagt ha fått. Jeg er både penere enn mannen min, jeg er slank, jeg er langt smartere enn han og jeg tjener bedre enn han. Men jeg vil altså ikke gå fra han pga barna. Får bare holde ut til barna uansett har flyttet ut.

TS

Anonymkode: c43f1...7d1

Tenk på alle de årene du går glipp av en skikkelig mann ved å bli. Skaff deg i det minste en på si. 😁

Anonymkode: 035ad...5f1

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du falt for han fordi...?

Anonymkode: 5531b...257

Det uttrykket der er så oppbrukt, særlig når ts har forklart hvorfor. 

Anonymkode: 035ad...5f1

[AnonymBruker]

På 7/24/2017 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Det enkle svaret på det er at jeg etter omtrent 15 år med mobbing hadde en selvtillit fullstendig på bunnen. Jeg trodde ikke jeg kunne få noen bedre, og det er vel først de siste 3-5 årene at jeg har innsett at det kunne jeg selvsagt ha fått. Jeg er både penere enn mannen min, jeg er slank, jeg er langt smartere enn han og jeg tjener bedre enn han. Men jeg vil altså ikke gå fra han pga barna. Får bare holde ut til barna uansett har flyttet ut.

TS

Anonymkode: c43f1...7d1

Du vil ikke gå fra ham pga dine egne behov i fht barna, det er ikke barnas behov som holder deg igjen for da hadde du flyttet. Tygg litt på dette.

Anonymkode: 733a9...8b0

[AnonymBruker]

På 25.7.2017 den 6.59, Blondie65 skrev:

Jeg synes ikke akkurat du fremstår som et prakteksemplar TS.

Og hvis alle skulle leve etter din leveregel, hvorfor skulle en mann velge en kvinne som var mindre intelligent enn han?

Jeg synes heller ikke noe om at du skal gå rundt passiv aggressiv i 15-20 år - det kommer aldri til å være noe godt for barna. Så her har du to valg: enten begynner du å arbeide med forholdet (samlivsterapi osv) eller du tar ut skilsmisse. Å la ungene vokse opp i et bittert hjem der det ikke vises gode følelser mellom de voksne er ikke sunt.

Er det ikke nokså kjent at menn i større grad enn kvinner er tilbøyelige til å godta en partner som er "mindre intelligent" enn seg selv? 

 

Anonymkode: 08ed9...58b

[AnonymBruker]

På 7/24/2017 den 19.32, AnonymBruker skrev:

Det enkle svaret på det er at jeg etter omtrent 15 år med mobbing hadde en selvtillit fullstendig på bunnen. Jeg trodde ikke jeg kunne få noen bedre, og det er vel først de siste 3-5 årene at jeg har innsett at det kunne jeg selvsagt ha fått. Jeg er både penere enn mannen min, jeg er slank, jeg er langt smartere enn han og jeg tjener bedre enn han. Men jeg vil altså ikke gå fra han pga barna. Får bare holde ut til barna uansett har flyttet ut.

TS

Anonymkode: c43f1...7d1

han tror nok at du er en dritt kjerring og gidder ikke lenge - stakkars han - kan ikke du gjøre han en tjeneste og gå fra han slik at han kan få livet sitt tilbake?  

Anonymkode: 1a9ad...ce3

[Gjest supernova_87]

Er det virkelig den klassiske kvinnefella å finne seg en partner man ikke finner attraktiv, ikke liker personligheten til, som ikke bidrar nok i hjemmet, som man ikke kan ha gode diskusjoner med og som fluer seg ut sosialt? 

Har faktisk ikke hørt om så mange som har gått i den fella altså og da kan man gjerne ikke kalle den klassisk. 

Slenger ikke dritt fordi du omtaler mannen din sånn men synes jo det er temmelig snodig å sette seg så voldsomt i offerrollen som du gjør her. Ikke bare har du valgt noen du ikke engang liker, du har i tillegg bestemt deg for at de neste 15-20 årene skal bli dritt. Og så skal du klage over det. Helt greit å blåse ut innimellom men er lov å prøve å gjøre det beste ut av ting. Og slik du formulerer deg virker det som du har forsonet deg med smuler. Det er bare trist at du velger det for deg selv. Du fortsetter å velge et liv du ikke liker.  

[hypes]

Jeg føler med deg TS. Og jeg skal være dønn ærlig og si at situasjonen du er i rager høyt på min topp 10-liste over mine største frykter her i livet. 

Men jeg vil også minne deg på at du kanskje bare får ett eneste liv her på denne jorda. Vil du virkelig kaste bort 20, kanskje enda flere år av livet ditt på å være ulykkelig med denne mannen? Som noen nevner over her vil også jeg råde deg til å søke hjelp. Bli kjent med hvilke muligheter du har. For alt du vet kan det hende du får ha barna mye mer enn femti prosent - særlig hvis denne mannen din er så tafatt som han høres ut som. 

Vær så snill. Ikke kast bort livet ditt på den måten. Det er lov å være litt egoistisk. Klem til deg 

 

Endret 26. juli 2017 av hypes

[T-Rex]

På 24.7.2017 den 18.41, CaramelDevil skrev:

Eller du kan leve med en mann du hater. Men barna vil merke dette og tro at det er slik et forhold er.

Dette er et viktig poeng. Barna kan, ubevisst, gli inn i lignende forhold selv, siden de har en forestilling om at "det er sånn det er". Vil du barna dine så vondt?

[AnonymBruker]

Har vært nøyaktig i din situasjon, Ts, så klem til deg ❤️

Anonymkode: dbe0e...37d

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke gå fra ham pga dine egne behov i fht barna, det er ikke barnas behov som holder deg igjen for da hadde du flyttet. Tygg litt på dette.

Anonymkode: 733a9...8b0

Tenk på dette TS! Det er ikke "for barna" at du blir, det er rent egoistisk fordi du ikke orker tanken på 50/50 eller en annen fordeling. Ikke narr deg selv. Derimot går avgjørelsen din negativt utover barna, først og fremst fordi du gir dem et dårlig forbilde når det gjelder kjærlighet og parforhold. I tillegg vil du ikke være den beste versjonen av deg selv så lenge du er så misfornøyd med livet ditt.

Du kunne vært en mye bedre mor for dem om du gjorde en innsats for å være lykkelig selv, og vært et godt eksempel for dem når det gjelder hva man skal finne seg i fra en partner.

Om du er fast bestemt på å bli, så finnes det også ting du kan gjøre for at du skal få det bedre. Slutt å vær kjæresten og/eller tjeneren hans. Se på forholdet deres som at dere er to mennesker med et felles prosjekt, og kun det. Still krav, ikke la hans ufine oppførsel gå inn på deg. Om han begynner å si stygge ting, så le og si "dette gidder jeg ikke, kom tilbake når du kan snakke ordentlig". Ikke finn deg i dritt. Om han er dårlig til å bidra hjemme kan du ordne med dine egne ting og barnas (f.eks mat og klesvask). Ikke mas og la det irritere deg, la heller være å gjøre noe for han. Hvis han ikke hjelper deg, skal du heller ikke hjelpe han. Om han ikke rydder etter seg innen rimelig tid og eventuelt en påminnelse slenger du ALT sammen i en søppelsekk og legger i skapet hans. Om han er sosialt inkompetent så ikke gjør sosiale ting med han, eller i det minste begrens det så mye som mulig.

Det er ditt valg hvordan du vil leve livet ditt. DU velger hver eneste dag å fortsette å være sammen med denne mannen. Gjør noe med situasjonen om du er misfornøyd! Ikke synk ned i "stakkars meg" - du har mange valgmuligheter her.

Anonymkode: 22087...bf3