Hvorfor så mange barn? helt rart dette

[AnonymBruker]

Veldig ofte her inne har man fokus på at 2 barn er det ideelle. Så fort du får flere barn er det mange som har sine meninger om det.

En ting som går igjen i alle tråder og generelt hos de jeg kjenner er at barn koster. Det er jo sant. Men det er mange som sier at man skal følge opp barna også.

Jeg bor i et multikulturelt område og jeg ser kjempe mange familier med både 5, 6, og 7 barn. 

Til deg som jobber i barnehage, skole og kjenner disse barna; det er kanksje ikke så enkelt å svare, men hvordan synes du de følger opp barna? Helt ærlig synes jeg det er rart at norske kvinner har såå mye fokus på det å "følge" opp barna har en stor sammenheng med antall barn du har.

De får jo familielivet sitt opp på ett eller annet vis... 

Kan det være at verdiene er ulike, eller at noen rett og slett ser på barn som en berikelse uansett? 

Anonymkode: 7c8d5...4aa

[Måbarefåsiat...]

I klassen vår er det en familie som ikke kan delta på dugnad 17. mai etc fordi de har så mange barn. De er norske og har tre barn. Da tenker jeg de har gapt over for mye og at de ikke klarer å følge opp som de burde.

Hvis jeg ikke jobbet og kun fokuserte på barna, kunne jeg ha fulgt opp mange. Og jeg har en gutt som krever kjempemasse oppfølging som tar mye energi og engasjement, så jeg har litt å måle etter.

[AnonymBruker]

Jeg ser på barn som en berikelse, og ønsker meg egentlig fler enn to. Men samtidig skjønner jeg ikke hvordan det skal gå rundt, når en av oss jobber turnus, og barna skal på fritidsaktiviteter om kveldene og i tillegg følges opp ift skole og sosialt liv. Jeg skulle jo ønske det var litt enklere, at det var bare å sende dem ut for å leke og at de hadde de vennene de trengte i nabolaget, men de andre barna er jo på fotball/håndball/korps osv. Og jeg vil jo at barna skal få med seg noe av dette også.

Økonomi er også et tema, da flere enn to barn fører til behov for større bil, større hus (vi bor i leilighet), som betyr at vi kanskje må jobbe mer og har enda mindre tid til å være der for dem.

Anonymkode: 254e6...c41

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig ofte her inne har man fokus på at 2 barn er det ideelle. Så fort du får flere barn er det mange som har sine meninger om det.

En ting som går igjen i alle tråder og generelt hos de jeg kjenner er at barn koster. Det er jo sant. Men det er mange som sier at man skal følge opp barna også.

Jeg bor i et multikulturelt område og jeg ser kjempe mange familier med både 5, 6, og 7 barn. 

Til deg som jobber i barnehage, skole og kjenner disse barna; det er kanksje ikke så enkelt å svare, men hvordan synes du de følger opp barna? Helt ærlig synes jeg det er rart at norske kvinner har såå mye fokus på det å "følge" opp barna har en stor sammenheng med antall barn du har.

De får jo familielivet sitt opp på ett eller annet vis... 

Kan det være at verdiene er ulike, eller at noen rett og slett ser på barn som en berikelse uansett? 

Anonymkode: 7c8d5...4aa

Opplever også at mange flyktningfamilier har mange barn, og at disse barna slettes ikke følges noe særlig godt opp - i hvert fall ikke i norsk målestokk, om man kan si det.

Nettopp dette, hvordan barna følges opp, handler nok om kulturforskjeller. Og grunnen til at få norske familier får så mange barn, handler om at man da ofte ikke klarer å følge opp barna like godt.

Anonymkode: 7edba...f3a

[AnonymBruker]

2 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

I klassen vår er det en familie som ikke kan delta på dugnad 17. mai etc fordi de har så mange barn. De er norske og har tre barn. Da tenker jeg de har gapt over for mye og at de ikke klarer å følge opp som de burde.

Jeg tenker at de er voldsomt tafatte. Har fem barn selv og det har aldri ramlet meg inn å bruke det som unnskyldning for å slippe dugnad eller verv i skolesammenheng. 

Til TS, godt spørsmål. Jeg har ikke kunnskap nok til å uttale meg så mye om barnerike familier med utenlandsk bakgrunn. Men jeg møter jo ofte reaksjoner (fra nordmenn) som "Fem barn, hvordan orker dere?", noe som gjør meg litt beklemt, for hva svarer du egentlig på noe sånt? Men det er tydelig at det er en forventning om at to-tre barn er "nok", i hvert fall hos mange.

Anonymkode: 5c831...fe5

[AnonymBruker]

Det spørs jo hva man ser på som å følge opp. Jeg er norsk, har tre barn og kommer fra en familie med fire barn. Jeg tenker at vi nordmenn ofte fyller opp barndommen med aktiviteter for barna, "realiserer" eller "potensialiserer" barna fremfor å prioritere å være sammen som familie. Vi (konsensus) er opptatt av at barna skal bli selvstendige, og for guds skyld ikke avhengige. Det er utrolig mye lærdom mellom foreldre og barn, i søskenrelasjoner, i felles måltider med gode samtaler, plikter i hjemmet, lære seg å dele med mange og lære seg å ta hensyn til felleskapet. For ikke å snakke om at det er flere å være glad i og få støtte fra, både som barn og som voksne søsken. Jeg tenker at kanskje barnerike familier med annen etnisk bakgrunn har bedre familiesamhold, mulig sterkere plikt og lojalitet søsken i mellom og barn ovenfor foreldre - og jeg tenker at det er mye verdifullt i det. DET er jo også å følge opp - å sørge for at barna som voksne  blir hardtarbeidende, lojale, hjelpsomme individer i samfunnet. Å følge opp er i mine øyne ikke at hvert barn får makse antall idretter/ hobbyer og blir kjørt hit og dit. Å følge opp skolearbeid med flere barn kan være tøft om noen av barna har spesielle behov/ lærevansker, men hvis ikke så mener jeg det vil gå fint, eldre søsken kan også hjelpe yngre med skolearbeid. Barn liker og trenger å føle seg til nytte - det mener jeg er et problem i vårt samfunn: at barn ikke "behøves" til annet enn foreldrenes glede. 

Å følge opp sånn emosjonelt og oppmerksomhetsmessig synes jeg er det som er mest krevende med tre tette barn. 

Anonymkode: fede1...e16

[AnonymBruker]

3 timer siden, Måbarefåsiat... skrev:

I klassen vår er det en familie som ikke kan delta på dugnad 17. mai etc fordi de har så mange barn. De er norske og har tre barn. Da tenker jeg de har gapt over for mye og at de ikke klarer å følge opp som de burde.

Hvis jeg ikke jobbet og kun fokuserte på barna, kunne jeg ha fulgt opp mange. Og jeg har en gutt som krever kjempemasse oppfølging som tar mye energi og engasjement, så jeg har litt å måle etter.

Selv når jeg hadde tre så kom jeg med unskyldninger for å ikke delta! Hater hater hater 17. Mai dugnad og tvsngsjobbingen. Heldigvis er jeg skit må og at faren tar seg av dette!!! Jeg bare sletter mailen. Har ingenting med hvor mye jeg har gapt over 😂

Anonymkode: 1f500...6e1

[AnonymBruker]

Meg over igjen: norsk ideal om 2 barn handler kanskje om å optimalisere barna og optimalisere familielivet og voksenlivet. Et barn er for lite, med to er det søsken og de slipper å vokse opp alene- og med tre eller flere barn er det så klart mer jobb for foreldrene, mindre tid til å dyrke egne hobbyer, og mindre sjanse til å gi hvert barn alt de ønsker av tid / aktiviteter og materielle goder. 

Anonymkode: fede1...e16

[AnonymBruker]

Til forskjell fra norske kvinner/menn, holder innvandrerfamilier seg til hovedoppgaven deres til å forsørge familien. Egentid, partid og hobbydyriking blir ansett som "egoistisk" tankegang og som noe negativt. Derfor har de "tid" til å ha så mange barn. Men får hver og en av disse barna i storflokken samme oppfølging, emosjonelt og ellers, slik nordmenn gjør med sine to? Meget tvilsomt! Min erfaring er at for mange barn er det slik at de får delegert arbeidsoppgaver(som en plikt) i en langt tidligere alder enn det som er tilfellet blant etnisk norske barn. Pliktoppgaver som; hente/levere søsken fra barnehage, husholdningsoppgaver, barnepass, osv. Norske par er mer opptatt av å stimulere barn interesse og nysgjerrighet, det kan ikke sies å være tilfellet blant mange innvandrerfamilier siden kritisk diskusjon blir å anse som å stimulere til å snakke tilbake til foreldrene( i negativ forstand). Men er de dårlige foreldre av den grunn? Ikke nødvendigvis. De har bare en annen måte å gjøre ting på.
Er innvandrer selv forresten

Anonymkode: 0a9ce...5d8

[AnonymBruker]

Skjønner overhode ikke nordmenns problem med mange barn? Jeg har selv 7 søsken, to foreldre og en herlig barndom? Helst i Norge skal en jo bare ha 1 eller 2 barn, kan strekke seg til 3. Foreldrene mine var/er svært aktive, tar dugnader, står på ski med oss om vinteren og overnatter med oss på fjellet om sommeren. Vi ungene kjedet oss aldri, var alltid noen å være med både i hverdags og ferier  

Skal selv ha mange barn, men kanskje ikke 8  Men minst 4, det vil jeg ha!

Anonymkode: 1b182...397

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Skal selv ha mange barn, men kanskje ikke 8  Men minst 4, det vil jeg ha!

Anonymkode: 1b182...397

Kommer ikke det litt an på partneren din, da? Han som blir mannen i ditt liv, har kanskje et annet syn på barn, overhodet ikke likt ditt syn mht antall, og hva gjør du da? Blir "uheldigvis" gravid ved et "uhell", gang på gang?

Anonymkode: fe2b9...db8

[AnonymBruker]

Jeg kjenner etnisk norske familier med både fem og seks barn. De følger barna godt opp. De får trene f eks taekwondo og håndball og foreldrene er alltid med på dugnad. Hemmeligheten er nok at mor er hjemmeværende eller jobber deltid, far har fleksibel jobb, de har besteforeldre som stiller opp og barna går på de samme aktivitetene.

Anonymkode: 88507...051

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kommer ikke det litt an på partneren din, da? Han som blir mannen i ditt liv, har kanskje et annet syn på barn, overhodet ikke likt ditt syn mht antall, og hva gjør du da? Blir "uheldigvis" gravid ved et "uhell", gang på gang?

Anonymkode: fe2b9...db8

Jeg har mann, er gravid med førstemann nå og han har også sagt at han vil ha minst 4, men helst 5-6  Han er alenebarn og vil ikke at førstemann skal oppleve det. 

Anonymkode: 1b182...397