Å arve foreldrenes leveregel.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne med svært lav tro på meg selv. Jeg er 25 nå, og føler at jeg bør begynne å komme i gang med meg selv snart. Jeg ha ikke problemer med å få jobb og alt det der, men dette har aldri vært noen særlig imponerende jobber likevel. 

Jeg vet hva jeg vil i livet, men jeg sliter med å nå opp til det.

oppveksten har vært veldig trygg. Ingen rusmisbruk, omsorgssvikt eller vold. Vel, eneste volden var ustabil mann som slo lillebroren min når vi var barn. I tillegg til å mobbe meg. Ellers en vanlig trygg barndom.

men jeg føler at mammas leveregel sitter i meg også. Jeg sliter veldig med å legge den fra meg. Hun har aldri vært negativ og hatt den "du klarer aldri!" Holdningen. Men mer sånn "husk at det er mange som vil ha den jobben" "ikke bli skuffet om du ikke får det til" " selv om det har gått bra med henne, håper jeg sldri du tar den sjansen" and the list goes on. Hun er veldig preget av jantelov, uten at hun er slem. Men eksen hennes skulle f.eks foreslå ny bil en gang, og han forslo Mercedez, men det ville ikke mamma kjøre rundt i fordi det ble for "blærete". Ble så irritert når hun sa det. Man kunne ikke kjøre blærete bil på bygda vet du.. såndet ble noe så kjedelig som Ford. Da stakk man seg ikke ut. 

Jeg har merket etter at jeg flyttet til Oslo, at jeg er veldig negativ i forhold til mange andre som er oppvokst i distriktet. Altså, skeptisk og negativ til folk, jeg møter folk med skepsis rett og slett  

jeg gikk inn på Webpsykologen.no og der stod det at min type angst kan være påført av omsorgspersoner som hadde samme angst. Jeg har angst for fattigdom og at jeg ikke skal oppnå det jeg vil. Jeg gleder meg til jeg skal dra igjen. Jeg mener, jeg liker å være hos familie. Men jegfaller tilbake til det negative tankemønsteret når jeg er hos mamma rett og slett.

Anonymkode: d8841...900

[AnonymBruker]

Skjønner godt at hun ikke ville kjøpe merche. Utrolig flaut å være eneste i området som har. Kan like gjerne ha strobelys fra hustaket sitt også da jo.

Jeg tror ikke det du beskriver er noe type form for angst i det hele tatt. Jeg tror det er noe oppdiktet fordi enkelte mennesker har blitt for materealisterte og blir så gale og opphengt av det at kjemien i hjernen endrer seg, som den gjør når man blir sykelig opphengt i andre ting.

Så lenge du er 25, frisk fysisk og nogenlunde psykisk, med studier eller jobb så har du nådd lengre enn mange andre og kan dermed være garantert å tjene mer enn det som i norge regnes som under fattigdomsgrensen.

Du får reflektere litt over det du er redd for er å ikke ha like mange fine veske-instagrambilder som din rikere venninde, eller om du faktisk er livredd for å ikke ha mat på bordet og klær i skapet? Det er mye man kan styre med tankene og jeg tror det her dreier seg mer om hvordan du er redd andre oppfatter deg og vurderer deg, enn hvordan folk faktisk oppfatter deg og vurderer deg. Det er din frykt å bli nedvurdert på den måten, og du er derfor nødt til å bli mer som mora di å innse at det faktisk ikke er så stas å gå rundt å flashe verdisaker. Litt som å gå naken, bare teit og unødvendig.

Anonymkode: d826f...909

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt at hun ikke ville kjøpe merche. Utrolig flaut å være eneste i området som har. Kan like gjerne ha strobelys fra hustaket sitt også da jo.

Jeg tror ikke det du beskriver er noe type form for angst i det hele tatt. Jeg tror det er noe oppdiktet fordi enkelte mennesker har blitt for materealisterte og blir så gale og opphengt av det at kjemien i hjernen endrer seg, som den gjør når man blir sykelig opphengt i andre ting.

Så lenge du er 25, frisk fysisk og nogenlunde psykisk, med studier eller jobb så har du nådd lengre enn mange andre og kan dermed være garantert å tjene mer enn det som i norge regnes som under fattigdomsgrensen.

Du får reflektere litt over det du er redd for er å ikke ha like mange fine veske-instagrambilder som din rikere venninde, eller om du faktisk er livredd for å ikke ha mat på bordet og klær i skapet? Det er mye man kan styre med tankene og jeg tror det her dreier seg mer om hvordan du er redd andre oppfatter deg og vurderer deg, enn hvordan folk faktisk oppfatter deg og vurderer deg. Det er din frykt å bli nedvurdert på den måten, og du er derfor nødt til å bli mer som mora di å innse at det faktisk ikke er så stas å gå rundt å flashe verdisaker. Litt som å gå naken, bare teit og unødvendig.

Anonymkode: d826f...909

Jeg gadd ikke å lese gjennom dette, du hengte deg opp i det materealistiske. Fine veske seflies?? Dette hadde ikke med rikdom, penger eller noe. Men leveregler.... 

Anonymkode: d8841...900

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gadd ikke å lese gjennom dette, du hengte deg opp i det materealistiske. Fine veske seflies?? Dette hadde ikke med rikdom, penger eller noe. Men leveregler.... 

Anonymkode: d8841...900

Da er det litt rart at det er det materialistiske og statusrelaterte du klager på at din mor ikke er opptatt nok av. Uansett, du er voksen nå og kan være så risikotakende og materialistisk du bare vil. Bare ikke forvent at din mor plutselig blir imponert av det og støtter deg, for da er du dømt til å være like skuffet og bitter resten av livet som du er nå.

https://www.youtube.com/watch?v=39qW-Q42QlU

Anonymkode: d8f17...fee