Er utroskap umoralsk?

[WubWub]

9 minutter siden, Joppeline skrev:

Så lenge dine partnere er klar over dette ser jeg ikke noe problem med utroskapen din. Da mener jeg klar over, som i at de faktisk vet det fordi du vært klar på det, ikke fordi du har sneket deg unna å faktisk love noe.

På datingsider ser jeg ofte at kvinner skriver at ærlighet hos en mann er første prioritet. 

Selv ser jeg på løgn som selve glidemiddelet i enhver sosial interaksjon. Om en skal være ærlig hele tiden så sitter man raskt igjen med null venner og haugevis av fiender - filmen "Liar liar" illustrerer det godt der jim carrey må alltid være ærlig. 

I den virkelige verden så finner vi jo folk med asperger, de er alltid ærlige. Og av den grunn er 90% av de utenfor arbeidslivet fordi de ikke kommer overens med andre mennesker.

Hvorfor? Fordi de er ærlige  Ærlighet er og blir drepern for all harmoni og ingen forhold vil fungere med fullstendig ærlighet.

Overvektig kone pluss uærlig mann:

Kone spør  : Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann : Neida du er flott, jeg elsker deg  

 

Overvektig kone pluss ærlig mann:

Kone spør: Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann: Nei men fettet ditt får deg til å se tjukk ut

 

Siste alternativet var hentet fra en historie ei venninde fortale meg om et forhold hun hadde hatt med en asperger som alltid sa det han mente. Forholdet tok raskt slutt og hun hater han da ærligheten hans ble opplevd som psykisk terror

Løgn er det viktigste som finnes i verden , uten løgn ville menneskeheten utslettet hverandre. Løgn og bedrag fører til harmoni og kjærlighet.

Endret 23. juli 2017 av WubWub

[AnonymBruker]

Det finnes bare en moral og det er den man selv kan leve med. Så lenge man kommer gjennom livet fornøyd så har man gjort det riktige. Man lever bare en gang og det finnes ingen himmel så man kan ikke leve for alle andre eller for en gud. 

Bør man lyve og bedra hele tiden? Nei, for da vil ingen stole på deg. Men de fleste kan få et bedre liv ved å ikke følge alle reglene hele tiden. 

Anonymkode: 68a73...965

[WubWub]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da har du en mildt sagt snever forståelse av hva det innebærer å være umoralsk.

Anonymkode: 4ade2...a65

Nei det har jeg ikke. Hva baserer du den antagelsen på? Jeg har lest over 50 bøker om etikk, moral og moralitet. 

Den siste boken jeg leste om emnet er av Henrik Syse; "Det vi sier til hverandre - om tanke , tale og toleranse. Moralske ansvar, etiske grenser side om side med en bred og robust ytringsfrihet - med rom for det som også kan være krenkende og plagsomt". 

Jeg har en ganske grei forståelse av hva det vil si å være umoralsk ; å være kjerringa imot strømmen.

[Joppeline]

1 minutt siden, WubWub skrev:

På datingsider ser jeg ofte at kvinner skriver at ærlighet hos en mann er første prioritet. 

Selv ser jeg på løgn som selve glidemiddelet i enhver sosial interaksjon. Om en skal være ærlig hele tiden så sitter man raskt igjen med null venner og haugevis av fiender - filmen "Liar liar" illustrerer det godt der jim carrey må alltid være ærlig. 

I den virkelige verden så finner vi jo folk med asperger, de er alltid ærlige. Og av den grunn er 90% av de utenfor arbeidslivet fordi de ikke kommer overens med andre mennesker.

Hvorfor? Fordi de er ærlige  Ærlighet er og blir drepern for all harmoni og ingen forhold vil fungere med fullstendig ærlighet.

Overvektig kone pluss uærlig mann:

Kone spør  : Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann : Neida du er flott, jeg elsker  

 

Overvektig kone pluss ærlig mann:

Kone spør: Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann: Nei men fettet ditt får deg til å se tjukk ut

 

Siste alternativet var hentet fra en historie ei venninde fortale meg om et forhold hun hadde hatt med en asperger som alltid sa det han mente. Forholdet tok raskt slutt og hun hater han da ærligheten hans ble opplevd som psykisk terror

Løgn er det viktigste som finnes i verden , uten løgn ville menneskeheten utslettet hverandre. Løgn og bedrag fører til harmoni og kjærlighet.

Med andre ord så er du ikke klar på at du ikke er trofast. Puh, så mange ord for å få det frem da gitt! 

Det er forskjell på å lyge om noe bagatellmessig og noe fundamentalt i et forhold. 

Det er også forskjell på å lyge om noe du selv har gjort/ikke gjort og å lyge om din subjektive mening om et eller annet som du ikke har ansvar forbundet med.

Ditt fantastiske poeng med at "det man ikke vet har man ikke vondt av" er også svært lite overbevisende. Plutselig roter du det til og hun får vite det. Før eller senere skjer det. Sjansen er i hvert fall aldri null. 

For ikke å snakke om at hun fortjener å vite hvem hun har å gjøre med. Så kan hun selv velge å beholde deg, eller ikke.

[WubWub]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da har du en mildt sagt snever forståelse av hva det innebærer å være umoralsk.

Anonymkode: 4ade2...a65

En gang i tiden var det umoral at kvinner gikk med bukser - faktisk ble kvinner straffet av loven om dere ikke brukte kjole. 

Helt til en dag ei kvinneforkjemper var som kjerringen mot strømmen.

https://no.wikipedia.org/wiki/Therese_Bertheau

Therese Bertheau var norges første kvinnelige fjellklatrer - i en tid hvor kvinner ble ansett som barn. Kvinner hadde ikke lov til å bruke bokser. På den tiden var det umoralsk for kvinner å kle seg som menn. Det var umoralsk for kvinner å drive med "manne-hobbier" - men hun lot seg ikke stoppe.

Hun elsket fjellklatring over noe annet på denne jord. Men fjellkatring var utelukkende for menn. 

Hun gav en god beng å begynte klatre, I KJOLE. 

Etterhvert besteg hun fjell etter fjell, men i takt med stadig større utfordringer fysisk så viste det seg at kjole ikke var egnet.

Hun lagde så en fysisk innretning hvor hun blandet kjole med herrebukser.

Etter år med aksept for dette så gikk hun over til å bruke herrebukser som en av de første kvinnene i Norge.

Umoral ved at kvinner brukte bukser gled så over til å bli akseptert da hun ble kjendis og et ikon.

Og så skal du komme her å fortelle meg at moral er genetisk og ikke kulturellt? Si meg hvor i DNA'et vårt stod det at det var umoral for kvinner å bruke bukser?

[WubWub]

5 minutter siden, Joppeline skrev:

Med andre ord så er du ikke klar på at du ikke er trofast. Puh, så mange ord for å få det frem da gitt! 

Det er forskjell på å lyge om noe bagatellmessig og noe fundamentalt i et forhold. 

Det er også forskjell på å lyge om noe du selv har gjort/ikke gjort og å lyge om din subjektive mening om et eller annet som du ikke har ansvar forbundet med.

Ditt fantastiske poeng med at "det man ikke vet har man ikke vondt av" er også svært lite overbevisende. Plutselig roter du det til og hun får vite det. Før eller senere skjer det. Sjansen er i hvert fall aldri null. 

For ikke å snakke om at hun fortjener å vite hvem hun har å gjøre med. Så kan hun selv velge å beholde deg, eller ikke.

Ingen er trofaste. Så fort et menneske ikke har noe å hente hos motparten så fordufter de. 

3 eksempler;

1) et norsk par på 19 år går på idrettshøyskolen sammen. de er kjekke og populære. de elsker hverandre.

en dag får gutten en istapp i hodet mens han er ute å går. han blir lam i hele kroppen og psykisk utviklingshemmet. jenta går fra han.

2) et kjærestepar fra USA gifter ser, de får barn samme. begge er kjekke og flotte. han blir sendt til irak krigen. under krigen blir han rammet av en napalm bombe som svidde av hele ansiktet hans. hun gikk fra han.

3) husker ikke hva noen av de heter men de var en mannlig artist som ble godt kjent i norge, han lagde mange sanger om hvor mye han elsket kjæresten sin. så havnet hun i en bilulykke og han gikk fra hu siden hun hadde blitt stygg.

alt menneskelig adferd koker ned til er egoisme - alt vi gjør er for å tjene oss selv. vi kan være sammen med en kjæreste så lenge de er vakre å bringer oss status; men havner de utfor en ulykke så står de på bar bakke!

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, WubWub skrev:

Jeg har reflektert over dette spørsmålet en god del og jeg har kommet frem til et rungende; nei.

Har vært i opptil flere forhold og jeg var utro i noen av de. Men de jeg var sammen med visste jo ikke noe om det så ingen tok jo noen skade? Hva du ikke vet har du heller ikke vondt av. Jeg får ikke vondt av at folk baksnakker meg med mindre jeg vet om det. Null skade = null problem.

Det blir som med dilemmaet; Gir treet som faller i skogen ifra seg en lyd om ingen hører det? 

Det er som oftest nettopp det man ikke vet, man får skade av. Løgn skader tilliten, åpenheten og nærheten i forholdet. De som baksnakker deg kan også skade deg, vet at de ødelegger tilliten som folk rundt deg har til deg.

Sexen som det nok ikke var ok for kjæresten din at du hadde med andre, er en ting, men det å lyve om hvem du deler seng med, er verre.

Jeg har vært utro selv, en gang, og det er ingenting jeg angrer på så mye som det (jeg var ung og klarte ikke å avslutte forholdet da kjæresten slutta å være forelska i meg). Men jeg løy ikke om det, heller, jeg sa det med en gang. 

Kan åpenhet være til skade? Ja kanskje, i noen tilfeller, for eksempel om du var dum og utro en gang i fylla, er det kanskje like greit å bare begravet minnet og heller love seg selv å aldri gjøre det mer. Det er et tvilstilfelle. Men om du bare tar for deg, mens du ikke unner kjæresten din det samme i et åpent forhold), er det selvfølgelig ikke greit.

Når du ikke er ærlig, utsetter du partneren din for risiko for seksuelt overførbare sykdommer. Parteren din har rett til å selv ta avgjørelsen om å være i seksuell "kjede" med flere. Er du ofte utro, kanskje med andre som har andre partnere igjen, og en eller flere av dere ikke er så nøye med kondomer heller, kan det bli farlig for den du er sammen med. Å plutselig får klamydia fordi kjæresten er utro er ingen fin "presang".

Et forhold skal være bygd på respekt, ærlighet og åpenhet. Det skal være gjensidig og sant for de som er i forholdet. Er du utro gang på gang uten dårlig samvittighet, er du enten ikke glad i kjæresten din eller ikke ærlig overfor deg selv om hva du ønsker i et forhold. Hvis du vil åpne opp forholdet, vært ærlig om dette - det kan være noe som vil det samme som deg. Men da må du faktisk være ærlig og kommunisere med en partner (eller flere) også, så det er ikke sikkert det er noe for deg.

Oppfør deg sånn at du kan være stolt av deg selv, og sånn som du selv vil at andre skal være. 

Anonymkode: 85f9b...f5c

[WubWub]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er som oftest nettopp det man ikke vet, man får skade av. Løgn skader tilliten, åpenheten og nærheten i forholdet. De som baksnakker deg kan også skade deg, vet at de ødelegger tilliten som folk rundt deg har til deg.

Sexen som det nok ikke var ok for kjæresten din at du hadde med andre, er en ting, men det å lyve om hvem du deler seng med, er verre.

Jeg har vært utro selv, en gang, og det er ingenting jeg angrer på så mye som det (jeg var ung og klarte ikke å avslutte forholdet da kjæresten slutta å være forelska i meg). Men jeg løy ikke om det, heller, jeg sa det med en gang. 

Kan åpenhet være til skade? Ja kanskje, i noen tilfeller, for eksempel om du var dum og utro en gang i fylla, er det kanskje like greit å bare begravet minnet og heller love seg selv å aldri gjøre det mer. Det er et tvilstilfelle. Men om du bare tar for deg, mens du ikke unner kjæresten din det samme i et åpent forhold), er det selvfølgelig ikke greit.

Når du ikke er ærlig, utsetter du partneren din for risiko for seksuelt overførbare sykdommer. Parteren din har rett til å selv ta avgjørelsen om å være i seksuell "kjede" med flere. Er du ofte utro, kanskje med andre som har andre partnere igjen, og en eller flere av dere ikke er så nøye med kondomer heller, kan det bli farlig for den du er sammen med. Å plutselig får klamydia fordi kjæresten er utro er ingen fin "presang".

Et forhold skal være bygd på respekt, ærlighet og åpenhet. Det skal være gjensidig og sant for de som er i forholdet. Er du utro gang på gang uten dårlig samvittighet, er du enten ikke glad i kjæresten din eller ikke ærlig overfor deg selv om hva du ønsker i et forhold. Hvis du vil åpne opp forholdet, vært ærlig om dette - det kan være noe som vil det samme som deg. Men da må du faktisk være ærlig og kommunisere med en partner (eller flere) også, så det er ikke sikkert det er noe for deg.

Oppfør deg sånn at du kan være stolt av deg selv, og sånn som du selv vil at andre skal være. 

Anonymkode: 85f9b...f5c

Syntes du ikke at det litt spesielt at du skal sitte her å belære meg om moral og trofasthet når du selv sier at du knullet rundt bak mannen din sin rygg og at du ikke fikk dårlig samvittighet pga dette?

Den praten din om respekt og ærlighet - hvorfor fulgte du ikke de prinsippene selv?

Dummeste man kan gjøre er å kaste sten når man selv sitter i et glasshus.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, WubWub skrev:

Ingen er trofaste. Så fort et menneske ikke har noe å hente hos motparten så fordufter de. 

3 eksempler;

1) et norsk par på 19 år går på idrettshøyskolen sammen. de er kjekke og populære. de elsker hverandre.

en dag får gutten en istapp i hodet mens han er ute å går. han blir lam i hele kroppen og psykisk utviklingshemmet. jenta går fra han.

2) et kjærestepar fra USA gifter ser, de får barn samme. begge er kjekke og flotte. han blir sendt til irak krigen. under krigen blir han rammet av en napalm bombe som svidde av hele ansiktet hans. hun gikk fra han.

3) husker ikke hva noen av de heter men de var en mannlig artist som ble godt kjent i norge, han lagde mange sanger om hvor mye han elsket kjæresten sin. så havnet hun i en bilulykke og han gikk fra hu siden hun hadde blitt stygg.

alt menneskelig adferd koker ned til er egoisme - alt vi gjør er for å tjene oss selv. vi kan være sammen med en kjæreste så lenge de er vakre å bringer oss status; men havner de utfor en ulykke så står de på bar bakke!

 

Det er ganske krevende å være sammen med noen som er blitt fysisk funksjonshemmet. Mye i livet er annerledes. Mange vil likevel klare det med støtte fra omgivelsene, særlig om personligheta fortsatt er den samme. Tenk hun lamme i "Notting Hill", de flørta og hadde det kjekt, eneste forskjell var litt rullestol og at han bar henne opp trappa. 

Mange par som er 19 år går generelt fra hverandre. Men jeg tror de fleste også godt voksne vil synes det er vanskelig å være sammen med noen som er blitt psykisk utviklingshemma. Mange vil for eksempel kunne føle seg som overgripere hvis de har sex med en kjæreste som ikke lenger er smart eller egentlig helt skjønner hva som skjer. Man kan til og med føle at kjæresten ikke lenger er "den samme". Altså at personligheten er forsvunnet/blitt annerledes. Det er ikke bare kjærester som kan synes det er vanskelig, også foreldre eller søsken kan sørge over at personligheten de kjente, er borte. 

Han som lagde mange sanger om kjæresten sin i ulykke, opplevde også at kjæresten fikk en hjerneskade, det var nok en viktigere faktor enn at hun var blitt mindre pen. Jeg tipper det ikke gikk opp for ham i starten at hun var hjerneskada for livet. Jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan det må være å være sammen med noen som du har pleid å snakke med om alt, og som nå plutselig har an alvorlig hjerneskade som påvirker alt de sier og gjør.

Sånn sett tror jeg det er lettere med mine foreldre; min mor er svært syk av en sykdom som påvirker hodet hennes, men hun har øyeblikk der hun er helt frisk og hun har "normale" tanker og bekymringer, for eksempel lurer på hvordan min far skal klare seg fordi hun skjønner at han er sliten. Nå har familien bestemt at hun skal bo delvis på sykehjem, og hun er selv enig i dette for hun er rett og slett veldig redd når hun er alene. Ved å bo på sykehjem deler av uka, vil hun aldri være alene og forvirret fordi det da alltid er folk rundt henne. Det er ingen perfekt løsning, men den beste som finnes foreløpig. Mine foreldre elsker hverandre og blir da "særboere" pga situasjonen. Uansett er det mange som er svært trofaste, og selvfølgelig noen som ikke er det. Ikke alle er lagd av samme stoff og tåler en situasjon med press i.

Anonymkode: 85f9b...f5c

[Joppeline]

25 minutter siden, WubWub skrev:

Ingen er trofaste. Så fort et menneske ikke har noe å hente hos motparten så fordufter de. 

3 eksempler;

1) et norsk par på 19 år går på idrettshøyskolen sammen. de er kjekke og populære. de elsker hverandre.

en dag får gutten en istapp i hodet mens han er ute å går. han blir lam i hele kroppen og psykisk utviklingshemmet. jenta går fra han.

2) et kjærestepar fra USA gifter ser, de får barn samme. begge er kjekke og flotte. han blir sendt til irak krigen. under krigen blir han rammet av en napalm bombe som svidde av hele ansiktet hans. hun gikk fra han.

3) husker ikke hva noen av de heter men de var en mannlig artist som ble godt kjent i norge, han lagde mange sanger om hvor mye han elsket kjæresten sin. så havnet hun i en bilulykke og han gikk fra hu siden hun hadde blitt stygg.

alt menneskelig adferd koker ned til er egoisme - alt vi gjør er for å tjene oss selv. vi kan være sammen med en kjæreste så lenge de er vakre å bringer oss status; men havner de utfor en ulykke så står de på bar bakke!

 

Hvis argumentet ditt mot å

være trofast er at ingen er trofaste blir det litt tynn suppe her altså. Når du videre illustrerer med enkelteksempler på folk som går fra hverandre pga en eller annen grunn blir det lite givende å diskutere dette med deg...

[AnonymBruker]

La oss ta tre scenarier. Du er utro med en dame og så....
a)...blir dama du er utro med gravid. I tillegg blir du smittet med en kjønnssykdom som du sprer videre til din egen dame.
b)... viser det seg at dama du er utro med har noen felles bekjente med kjæresten din. Via disse får kjæresten din vite om utroskapen din.
c) ... får ingen vite om det.

Mener du at du er mer moralsk i scenarie c enn i a og b? Handlingen og intensjonene fra din side var de samme, det var bare uflaks som gav ulike konsekvenser i scenarie a og b.

Anonymkode: f5878...991

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WubWub skrev:

Syntes du ikke at det litt spesielt at du skal sitte her å belære meg om moral og trofasthet når du selv sier at du knullet rundt bak mannen din sin rygg og at du ikke fikk dårlig samvittighet pga dette?

Den praten din om respekt og ærlighet - hvorfor fulgte du ikke de prinsippene selv?

Dummeste man kan gjøre er å kaste sten når man selv sitter i et glasshus.

Jeg skrev i innlegget mitt: "det er ingenting jeg angrer på så mye som det" betyr, altså jeg hadde veldig dårlig samvittighet - det var jo derfor jeg fortalte om det. Jeg skulle ihvertfall ikke være uærlig, selv om jeg hadde vært utro. Derfor fortalte jeg hva jeg hadde gjort, lenge før kjæresten min hadde mulighet til å mistenke noe. Jeg hadde antageligvis sluppet unna med det om jeg hadde skjult det. Men det er ikke sånn jeg vil leve. 

Det forholdet tok slutt, og jeg har tenkt mye på hvorfor jeg var utro, og siden har jeg ikke vært utro i noe forhold.

Anonymkode: 85f9b...f5c

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

La oss ta tre scenarier. Du er utro med en dame og så....
a)...blir dama du er utro med gravid. I tillegg blir du smittet med en kjønnssykdom som du sprer videre til din egen dame.
b)... viser det seg at dama du er utro med har noen felles bekjente med kjæresten din. Via disse får kjæresten din vite om utroskapen din.
c) ... får ingen vite om det.

Mener du at du er mer moralsk i scenarie c enn i a og b? Handlingen og intensjonene fra din side var de samme, det var bare uflaks som gav ulike konsekvenser i scenarie a og b.

Anonymkode: f5878...991

Scenarioet ditt er fullt og holdent tull , sludder og pølsevev fra ende til annen ; jeg bruker alltid kondom.

[WubWub]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev i innlegget mitt: "det er ingenting jeg angrer på så mye som det" betyr, altså jeg hadde veldig dårlig samvittighet - det var jo derfor jeg fortalte om det. Jeg skulle ihvertfall ikke være uærlig, selv om jeg hadde vært utro. Derfor fortalte jeg hva jeg hadde gjort, lenge før kjæresten min hadde mulighet til å mistenke noe. Jeg hadde antageligvis sluppet unna med det om jeg hadde skjult det. Men det er ikke sånn jeg vil leve. 

Det forholdet tok slutt, og jeg har tenkt mye på hvorfor jeg var utro, og siden har jeg ikke vært utro i noe forhold.

Anonymkode: 85f9b...f5c

Ja jeg skjønner deg godt, du var utro å knullet rundt bak hans rygg. Bra du har samvittighet til å forstå at det du gjorde var galt

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Scenarioet ditt er fullt og holdent tull , sludder og pølsevev fra ende til annen ; jeg bruker alltid kondom.

La oss si at du i alle scenariene brukte kondom. I scenarie 1 sprekker kondomet. Hun går i tillegg på p-piller, og blir gravid på p-pillene. Maks uflaks.

Poenget skal være at forutsetningene skal være de samme i alle scenariene, du er utro med ei dame med kondom. I scenarie a og b har du bare uflaks som gjør at utroskapen får følger. Og spørsmålet (som du ikke svarte på) er: mener du at du er mer moralsk når handlingen ikke får konsekvenser, selv om selve handlingen og dine intensjoner er de samme?

Anonymkode: f5878...991

[AnonymBruker]

Akkurat nå, WubWub skrev:

Ja jeg skjønner deg godt, du var utro å knullet rundt bak hans rygg. Bra du har samvittighet til å forstå at det du gjorde var galt

Ja, hvis det ikke var helt klart så var det for mange herrens år siden. Det var i det aller første forholdet mitt. Har lært litt siden da.

Poenget mitt er; hvis du, en eller flere ganger, har deg med andre enn den du er sammen med uten at dere har et åpent forhold, og skjuler dette, gå i tenkeboksen og spør deg selv hvorfor du gjør det. Gå i deg selv og prøv å finne det svaret. 

Og hvis du fortsatt må være utro, bruk i det minste kondom når du er med andre. 

Anonymkode: 85f9b...f5c

[WubWub]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hvis det ikke var helt klart så var det for mange herrens år siden. Det var i det aller første forholdet mitt. Har lært litt siden da.

Poenget mitt er; hvis du, en eller flere ganger, har deg med andre enn den du er sammen med uten at dere har et åpent forhold, og skjuler dette, gå i tenkeboksen og spør deg selv hvorfor du gjør det. Gå i deg selv og prøv å finne det svaret. 

Og hvis du fortsatt må være utro, bruk i det minste kondom når du er med andre. 

Anonymkode: 85f9b...f5c

og så skal du sitte her å moralisere meg, vet ikke om jeg skal le eller grine

[AnonymBruker]

1 time siden, WubWub skrev:

På datingsider ser jeg ofte at kvinner skriver at ærlighet hos en mann er første prioritet. 

Selv ser jeg på løgn som selve glidemiddelet i enhver sosial interaksjon. Om en skal være ærlig hele tiden så sitter man raskt igjen med null venner og haugevis av fiender - filmen "Liar liar" illustrerer det godt der jim carrey må alltid være ærlig. 

I den virkelige verden så finner vi jo folk med asperger, de er alltid ærlige. Og av den grunn er 90% av de utenfor arbeidslivet fordi de ikke kommer overens med andre mennesker.

Hvorfor? Fordi de er ærlige  Ærlighet er og blir drepern for all harmoni og ingen forhold vil fungere med fullstendig ærlighet.

Overvektig kone pluss uærlig mann:

Kone spør  : Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann : Neida du er flott, jeg elsker deg  

 

Overvektig kone pluss ærlig mann:

Kone spør: Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann: Nei men fettet ditt får deg til å se tjukk ut

 

Siste alternativet var hentet fra en historie ei venninde fortale meg om et forhold hun hadde hatt med en asperger som alltid sa det han mente. Forholdet tok raskt slutt og hun hater han da ærligheten hans ble opplevd som psykisk terror

Løgn er det viktigste som finnes i verden , uten løgn ville menneskeheten utslettet hverandre. Løgn og bedrag fører til harmoni og kjærlighet.

Filmen Liar Liar tar for seg en mann som alltid lyver, og dermed ødelegger for deg selv. Det er antageligvis pga all lyvinga at forholdet til eksen har gått rett i dass, selv om det også har vært nyttig for ham som advokat. Denne strategien erstattes i film med at han alltid må være ærlig og ikke får lov til å sukre pillen med pene vendinger en gang. Den radikale ærligheta skaffer ham iblant trøbbel og noen ganger er det forfriskende. Filmen avsluttes med at han har erfart at begge strategiene har noe for seg, og at han må ta gode valg til hva han skal gjøre. For eksempel være ærlig overfor sønnen angående om han komme i bursdagen hans eller ikke. Liar Liar er altså ikke et forsvar for løgn, men viser at løgn og sannhet eksisterer i ulike størrelser og er viktig på ulike områder. Som advokat kan du ikke si høyt alt du vet om din klient. Men om du lyver nok til kona di, går hun faktisk fra deg. 

Aspergere er ærlige på godt og vondt, men det at de er så ærlige er en kvalitet en person som er selvdrevet kan sette stor pris på. Aspergere foretrekker også selv ofte partnere som har en mer rett fram kommunikasjon. Fordelen er at de ikke gir komplimenter de ikke står inne for, så du vet at det er sant  Men de er ikke for alle, og det er vel ikke noen av oss.

Selv liker jeg begge deler. Ærlig, men hyggelig. 

Overvektig kone pluss ærlig, sensitiv mann:

Kone spør  : Ser jeg tykk ut i kjolen her?

Mann : Vet du, akkurat nå er kanskje ikke kjolen den rette for deg, ta heller den blå som du er så fin i, jeg elsker deg  

Anonymkode: 85f9b...f5c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WubWub skrev:

og så skal du sitte her å moralisere meg, vet ikke om jeg skal le eller grine

Poenget var at jeg har lært av mine feil. Hvordan har du det med dine feil?

Anonymkode: 85f9b...f5c

[AnonymBruker]

7 timer siden, WubWub skrev:

Jeg har reflektert over dette spørsmålet en god del og jeg har kommet frem til et rungende; nei.

Har vært i opptil flere forhold og jeg var utro i noen av de. Men de jeg var sammen med visste jo ikke noe om det så ingen tok jo noen skade? Hva du ikke vet har du heller ikke vondt av. Jeg får ikke vondt av at folk baksnakker meg med mindre jeg vet om det. Null skade = null problem.

Det blir som med dilemmaet; Gir treet som faller i skogen ifra seg en lyd om ingen hører det? 

Det er det dårligste argumentet jeg har hørt! Så det er greit å være kriminell, så lenge du ikke blir bøsta ???? 

Et forhold skal være basert på tillit og respekt, og hvis du bryter de så ødelegger du forholdet. De kan fortsatt ikke stole på deg, selvom de ikke selv vet det. Enkelt og kort sagt er det å være umoralsk, å gjøre noe mot andres vilje. Ergo utroskap er umoralsk

Anonymkode: 88040...8bb