AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #1 Skrevet 22. juli 2017 For folk som er utenfor kroppen til en ulykkelig er det kanskje vanskelig å forstå. Men tror dere det er slik at noen enkelt og greit er tildelt "tristhetskortet"? Eller ulykkeskortet for den saks skyld.. hvordan forandrer man slik? Anonymkode: 14d02...6f7
AnonymSjiraff Skrevet 22. juli 2017 #2 Skrevet 22. juli 2017 (endret) Å kontakte legen ville vært mitt råd. Endret 22. juli 2017 av AnonymSjiraff 3
QQbaby Skrevet 22. juli 2017 #3 Skrevet 22. juli 2017 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: For folk som er utenfor kroppen til en ulykkelig er det kanskje vanskelig å forstå. Men tror dere det er slik at noen enkelt og greit er tildelt "tristhetskortet"? Eller ulykkeskortet for den saks skyld.. hvordan forandrer man slik? Anonymkode: 14d02...6f7 Ja det tror jeg. Er nok fordi at vi andre skal føle oss bedre med oss selv. Tenk deg, du har egentlig fått en gave, med at du kan få andre til å føle seg bedre i sammenlikning. For hvis ingen var triste og ulykkelig da hadde ingen kunne følt seg bedre og lykkeligere.
SnuskeLuska Skrevet 22. juli 2017 #4 Skrevet 22. juli 2017 Så en gang en fascinerende dokumentar fra Danmark der en genforsker hadde funnet ulike markører i genmaterialet hos personer som er deprimerte. Altså at disse personene med kronisk ulykkelighet hadde en bestemt sekvens i sitt DNA som personer som ikke opplevde depresjoner ikke har. Husker ikke hva dokumentaren heter i farten, men mulig man kan finne den ved å Google.. 2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #5 Skrevet 22. juli 2017 Er nok veldig enkelt å tenke i slike baner.."jeg er dessverre en av de få utvalgte som ikke kan få kjærlighet...jaja, skitt la gå". Det ligger en slags ansvarsfraskrivelse i et slikt resonnement. Ingen er dømt til å være ulykkelige, uansett hvordan du ser ut, hvilken jobb du har, osv, osv. Jeg mener virkelig at alt bunner ut i hvilke valg du tar. Anonymkode: 51630...944 2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #6 Skrevet 22. juli 2017 2 minutter siden, SnuskeLuska skrev: Så en gang en fascinerende dokumentar fra Danmark der en genforsker hadde funnet ulike markører i genmaterialet hos personer som er deprimerte. Altså at disse personene med kronisk ulykkelighet hadde en bestemt sekvens i sitt DNA som personer som ikke opplevde depresjoner ikke har. Husker ikke hva dokumentaren heter i farten, men mulig man kan finne den ved å Google.. Ja der har vi de irriterende genene igjen. Nå har jeg fått et fint ytre, men sliter i karrierelivet, kjærlighetslivet og med det sosiale pga denne tristheten. Jeg blir trist når andre når mål jeg bare kan drømme om. Mulig det kommer fra den helvetes faren min. Det samme mønsteret går igjen hos de to brødrene mine som han har med andre damer. Den ene broren har han med min mor da. Vel, der er det ikke depresjon som går igjen, men alt det andre har gått til helvete. De har ingen karriere og få venner. Anonymkode: 14d02...6f7
Gjest noe tilfeldig Skrevet 22. juli 2017 #7 Skrevet 22. juli 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er nok veldig enkelt å tenke i slike baner.."jeg er dessverre en av de få utvalgte som ikke kan få kjærlighet...jaja, skitt la gå". Det ligger en slags ansvarsfraskrivelse i et slikt resonnement. Ingen er dømt til å være ulykkelige, uansett hvordan du ser ut, hvilken jobb du har, osv, osv.Jeg mener virkelig at alt bunner ut i hvilke valg du tar. Anonymkode: 51630...944 Må innrømme at jeg misliker slike utsagn og synes de fremstår uvitende. Forskning idag viser at flere er mer genetisk disponert til å slite med ulike psykiske lidelser akkurat som at noen er født med en fysisk lidelse. Å si at noen med kronisk depresjon er slik pga "valget de tar" blir som å si at noen som er lam fra livet og ned er slik pga "valget de tar"...
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #8 Skrevet 22. juli 2017 10 minutter siden, QQbaby skrev: Ja det tror jeg. Er nok fordi at vi andre skal føle oss bedre med oss selv. Tenk deg, du har egentlig fått en gave, med at du kan få andre til å føle seg bedre i sammenlikning. For hvis ingen var triste og ulykkelig da hadde ingen kunne følt seg bedre og lykkeligere. Ja men jeg ligner så på de lykkelige utseendemessig. Eneste forskjellen er det indre. Det er det som er så irriterende. Hvordan kaster man gaven? Anonymkode: 14d02...6f7
Gjest Regn Skrevet 22. juli 2017 #9 Skrevet 22. juli 2017 Nei, jeg tror ikke på skjebne, men evnen til kontroll over eget liv!
SnuskeLuska Skrevet 22. juli 2017 #10 Skrevet 22. juli 2017 9 minutter siden, SnuskeLuska skrev: Så en gang en fascinerende dokumentar fra Danmark der en genforsker hadde funnet ulike markører i genmaterialet hos personer som er deprimerte. Altså at disse personene med kronisk ulykkelighet hadde en bestemt sekvens i sitt DNA som personer som ikke opplevde depresjoner ikke har. Husker ikke hva dokumentaren heter i farten, men mulig man kan finne den ved å Google.. Fant ikke dokumentaren, men denne artikkelen dekker den samme forskningen: Depresjon og DNA.
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #11 Skrevet 22. juli 2017 13 minutter siden, SnuskeLuska skrev: Fant ikke dokumentaren, men denne artikkelen dekker den samme forskningen: Depresjon og DNA. Takker, jeg leste raskt igjennom. Jeg la merke til at en person med genet for depresjon, bruker mye mer ressurser på å få til en oppgave enn "vanlige". Og det er dette som gjør at jeg ikke når helt opp i arb.livet. Det er flaut når man gjør feil , noe som egentlig er så enkelt. Herregud hvor herlig det må være å klare ting uten å stresse. Så ar vi den dårlige hjernen min da, som ikke klarer det en gang. Anonymkode: 14d02...6f7
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #12 Skrevet 23. juli 2017 Jeg tror jeg er født med en forbannelse over meg siden jeg har hatt et grusomt liv. Ingen mann vil ha meg, og jeg har ingenting å leve for føles det som. Jeg er sur for at mamma ikke tok abort da hun ble gravid med meg. Er faktisk utrolig sint på moren min for dette! Så nå håper jeg at jeg blir skutt på ferie eller får en alvorlig sykdom. Har aldri bedt om å bli født og hele mitt liv er bortkasta. Hater foreldrene mine som gjorde at jeg ble født. Anonymkode: 4a86f...20d
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #13 Skrevet 23. juli 2017 Nå er det mennesker som har blitt friske fra depresjon, så å legge seg ned og gi opp fordi man tror man har ulykkelighetsgener er tåpelig. Anonymkode: 0676b...8ea 1
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #14 Skrevet 23. juli 2017 Vi er alle vår egen lykkes smed, og det er - som andre skriver - ren ansvarsfraskrivelse å tro at man er født til å være ulykkelig. Samtidig forstår jeg også tankegangen - det er bekvemt å innta offerrollen, for da slipper man å gjøre noe. Når det er sagt, så har jo selvsagt ikke alle de samme forutsetningene. Man rår ikke over verken gener, egen barndom eller en del av de situasjonene man havner i. Men det man rår over, er hvordan man velger å forholde seg til de tingene. Velger man å jobbe med det, hvor tungt det enn måtte være, eller velger man å gi opp og bare akseptere at "livet er sånn"? Anonymkode: 70100...751
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #16 Skrevet 23. juli 2017 34 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi er alle vår egen lykkes smed, og det er - som andre skriver - ren ansvarsfraskrivelse å tro at man er født til å være ulykkelig. Samtidig forstår jeg også tankegangen - det er bekvemt å innta offerrollen, for da slipper man å gjøre noe. Når det er sagt, så har jo selvsagt ikke alle de samme forutsetningene. Man rår ikke over verken gener, egen barndom eller en del av de situasjonene man havner i. Men det man rår over, er hvordan man velger å forholde seg til de tingene. Velger man å jobbe med det, hvor tungt det enn måtte være, eller velger man å gi opp og bare akseptere at "livet er sånn"? Anonymkode: 70100...751 Hva når man har prøvd alt og det likevel ikke fører til noe positivt? Da er det ikke rart man gir opp altså. Jeg har prøvd ALT innen dating, har brukt 100K på plastiske operasjoner/inngrep, vært på sukker/tinder osv, vært veldig sosial og vært på mange dates. Fortsatt ingen som vil ha meg! Så jeg håper blir påkjørt av en buss for dette livet gidder jeg ikke mer. Anonymkode: 4a86f...20d
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #17 Skrevet 23. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hva når man har prøvd alt og det likevel ikke fører til noe positivt? Da er det ikke rart man gir opp altså. Jeg har prøvd ALT innen dating, har brukt 100K på plastiske operasjoner/inngrep, vært på sukker/tinder osv, vært veldig sosial og vært på mange dates. Fortsatt ingen som vil ha meg! Så jeg håper blir påkjørt av en buss for dette livet gidder jeg ikke mer. Anonymkode: 4a86f...20d Da handler det om å finne lykken med seg selv og eget liv, ikke vente på at lykken skal komme om man får seg en partner. Anonymkode: 70100...751 1
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #18 Skrevet 23. juli 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Da handler det om å finne lykken med seg selv og eget liv, ikke vente på at lykken skal komme om man får seg en partner. Anonymkode: 70100...751 Men det klarer jeg ikke. Eller ganske mange andre. Dere som sier sånt er sånne folk som aldri forstår hvor kjipt det er å være dømt til et liv i ensomhet. En arrogant holdning rett og slett. Anonymkode: 4a86f...20d
AnonymBruker Skrevet 23. juli 2017 #19 Skrevet 23. juli 2017 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det klarer jeg ikke. Eller ganske mange andre. Dere som sier sånt er sånne folk som aldri forstår hvor kjipt det er å være dømt til et liv i ensomhet. En arrogant holdning rett og slett. Anonymkode: 4a86f...20d Det er du som setter deg i offerrollen med å si at du ikke klarer og at du er dømt til et liv i ensomhet (er du synsk?) Tenk om det faktisk var sånn at du var herre over eget liv? Nei, du kan ikke styre alle omstendigheter, men tenk om du faktisk kan finne lykke i deg selv, uten partner? Anonymkode: 70100...751
Gjest BerntJohnny Skrevet 23. juli 2017 #20 Skrevet 23. juli 2017 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men det klarer jeg ikke. Eller ganske mange andre. Dere som sier sånt er sånne folk som aldri forstår hvor kjipt det er å være dømt til et liv i ensomhet. En arrogant holdning rett og slett. Anonymkode: 4a86f...20d Du bør etterstreve et liv hvor du er alene, men du ikke er ensom. Forstår hvordan du har det. Men personlig blir jeg mer ulykkelig av andre mennesker, enn med de. Så da er det ikke så ille å være alene. Hold deg opptatt med ymse ting, spis, hold det fysiske helsa ved like. Mennesker suger for det meste. Finn de som er verdt å beholde i livet ditt. Peis på
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå