AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #1 Skrevet 22. juli 2017 Dere som fikk barn ved å planlegge det, hvorfor valgte dere å få barn? Altså den virkelige grunnen. Ekskluder: "var på pilla, vi brukte ikke beskyttelse, jeg/vi hadde lyst, har alltid drømt om det, føltes naturlig" osv. Anonymkode: 1b715...11c
Surriball Skrevet 22. juli 2017 #2 Skrevet 22. juli 2017 Den virkelige grunnen til at jeg fikk barn var at jeg hadde lyst på barn. Så enkelt er det. 8
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #3 Skrevet 22. juli 2017 Den eneste grunnen er jo at man hadde lyst på barn. Å forklare det med en annen grunn blir like dumt som å skulle forklare hvorfor man har lyst på kjøttkaker til middag. Anonymkode: c597d...9c9 6
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #4 Skrevet 22. juli 2017 ...fordi vi hadde lyst på barn vel. Eller får jeg ikke lov å svare det? Anonymkode: bdf1d...eff
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #5 Skrevet 22. juli 2017 Vi er biologisk utrustet til å formere oss. Trenger ingen rasjonell grunn. Anonymkode: 526a9...af8 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #6 Skrevet 22. juli 2017 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Den eneste grunnen er jo at man hadde lyst på barn. Å forklare det med en annen grunn blir like dumt som å skulle forklare hvorfor man har lyst på kjøttkaker til middag. Anonymkode: c597d...9c9 Jeg mistenker at TS er ute etter sånne svar, i håp om å forklare at så enkelt er det for oss frivillig barnløse også selv om mange nekter å tro det. Anonymkode: 99a09...e8c
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #7 Skrevet 22. juli 2017 Ville ikke ha barn i utgangspunktet, men møtte så drømmemannen, og han var for god til å ikke produsere genene videre 😜 De fleste som møter riktig partner vil "plutselig" ha barn. Er nok noe biologisk som slår inn. Festing, reise, "selvrealisering" osv blir ikke lenger så viktig mer når man VET at dette er mennesket man vil etablere en familie med. Anonymkode: 1c514...431 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #8 Skrevet 22. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ville ikke ha barn i utgangspunktet, men møtte så drømmemannen, og han var for god til å ikke produsere genene videre 😜 De fleste som møter riktig partner vil "plutselig" ha barn. Er nok noe biologisk som slår inn. Festing, reise, "selvrealisering" osv blir ikke lenger så viktig mer når man VET at dette er mennesket man vil etablere en familie med. Anonymkode: 1c514...431 Den påstanden der skulle jeg gjerne sett dokumentasjon på. Altså at de som IKKE ønsker seg barn "plutselig" må ha det når de møter "riktig" partner. Eller mener du bare at alle vi som fortsatt ikke vil ha barn, har "feil" partner? Anonymkode: 99a09...e8c 2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #9 Skrevet 22. juli 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Den påstanden der skulle jeg gjerne sett dokumentasjon på. Altså at de som IKKE ønsker seg barn "plutselig" må ha det når de møter "riktig" partner. Eller mener du bare at alle vi som fortsatt ikke vil ha barn, har "feil" partner? Anonymkode: 99a09...e8c Kjenner mange som sverget på at de aldri skulle ha barn, så møtte de den rette partneren og plutselig var det ikke en gang et spørsmål mer. De ville bli en familie. Det er en observasjon jeg har gjort meg gjennom mitt liv. Mange av disse var praktisk talt "barnehatere" og avskydde småbarn, før de møtte den riktige. Da våknet tydeligvis eggstokkene/pungen Anonymkode: 1c514...431 3
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #10 Skrevet 22. juli 2017 Jeg var allergisk mot babygråt før jeg fikk barn selv. Men ville ha barn, da. Alltid hatt et sterkt morsinstinkt og omsorgsinstinkt Anonymkode: 79f23...829
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #11 Skrevet 22. juli 2017 Nja, jeg ville ikke ha barn. Mannen min ønsket seg veldig barn. Vi hadde mange diskusjoner rundt det over flere år, der han avkreftet mange av motforestillingene mine. Jeg kom ikke dit at jeg ønsket meg barn før vi begynte å prøve - men jeg tenkte det gikk bra å få barn. Begynte å føle "babyer er flotte ting" først etter fødsel. Anonymkode: 407d3...fc2
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #12 Skrevet 22. juli 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kjenner mange som sverget på at de aldri skulle ha barn, så møtte de den rette partneren og plutselig var det ikke en gang et spørsmål mer. De ville bli en familie. Det er en observasjon jeg har gjort meg gjennom mitt liv. Mange av disse var praktisk talt "barnehatere" og avskydde småbarn, før de møtte den riktige. Da våknet tydeligvis eggstokkene/pungen Anonymkode: 1c514...431 Og jeg kjenner mange som i likhet med meg fortsatt ikke vil ha barn. At vi "kjenner noen som" er neppe det samme som at "de fleste" ombestemmer seg. Anonymkode: 99a09...e8c
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #13 Skrevet 22. juli 2017 Jeg har alltid vært glad i barn, og har alltid ønsket meg en familie. Det har vært et ønske siden jeg selv var barn, og tanken var alltid at jeg skulle få barn når jeg var voksen/i tidlig 30år. Når jeg ble i den alderen var barn et savn for meg, og for mannen min. Jeg følte det manglet noe i livet mitt når vi gikk søndagsturer for eksempel - før den alderen var det mer sånn at barn var noe i fremtiden en gang. Men i sene 20/tidlig 30år ble barn et savn, og jeg følte at "barnet vårt" manglet litt på et vis. Om jeg så andre trille barnevogn eller ha en 5åring/tenåring så tenkte jeg at "det vil jeg ha nå, ikke senere". Følte jeg hadde ventet lenge, og latt tanken modnes lenge nok til at det føltes litt på "overtid" å starte prøving. Jeg ønsket meg alltid/ønsker meg 2 barn. Anonymkode: 661a7...fd5 1
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #14 Skrevet 22. juli 2017 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vi er biologisk utrustet til å formere oss. Trenger ingen rasjonell grunn. Anonymkode: 526a9...af8 42 minutter siden, AnonymBruker skrev: ...fordi vi hadde lyst på barn vel. Eller får jeg ikke lov å svare det? Anonymkode: bdf1d...eff 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg mistenker at TS er ute etter sånne svar, i håp om å forklare at så enkelt er det for oss frivillig barnløse også selv om mange nekter å tro det. Anonymkode: 99a09...e8c 36 minutter siden, AnonymBruker skrev: Den eneste grunnen er jo at man hadde lyst på barn. Å forklare det med en annen grunn blir like dumt som å skulle forklare hvorfor man har lyst på kjøttkaker til middag. Anonymkode: c597d...9c9 Jeg kommer i fred ...undres over om det finnes dypere grunner/mening enn "hadde/fikk bare lyst"(?) Anonymkode: 1b715...11c
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #15 Skrevet 22. juli 2017 Fordi vi hadde lyst! Jeg ble klar for barn da jeg var ferdig med studier og begynt i fast jobb. Følte at jeg hadde tid og plass til noe mer i livet mitt, det samme følte mannen. Dermed ble det barn på oss, fantastisk fornøyd med valget vårt Anonymkode: dde79...5b8
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #16 Skrevet 22. juli 2017 Kortversjonen er at vi hadde lyst. Vi hadde lyst på grunn av mange små grunner. Noen teite, noen klisjé. Både mannen og jeg kommer fra store familier og ønsket å lage vår egen familie. Trolig pga bakgrunnen vår så er vår idiom den perfekte sommerferie fylt av barn og barnevennlige ferieturer, idéen om den perfekte jul er full i glade barn, det føles trist å ikke skulle hatt barn (før vi fikk). Jeg ønsket meg barn fordi jeg tror jeg vokser på det som person, jeg får strekke tålmodighet, mestre nye ting, utøve omsorg på en ny måte. Drømmehuset vårt har rom perfekte for barn, en stor hage for barn å leke i. Det føles veldig naturlig. Jeg håper også på mange barnebarn. Anonymkode: 5cfcb...1c4 1
Gneis Skrevet 22. juli 2017 #17 Skrevet 22. juli 2017 Vi fikk barn mest for "det var på tide". Ferdig med studier, kjøpt hus og hadde jobbet noen år. Hvis barna ikke hadde kommet, tror jeg ikke jeg hadde opplevd det som en stor krise, for livet mitt var helt flott uten barn. Når det er sagt, når barna kom, fylte de hverdagen, livet og hjertet på en måte som jeg ikke hadde forutsett. Og livet mitt ble enda flottere, travlere og enda mer meningsfylt med barn.
AnonymBruker Skrevet 22. juli 2017 #18 Skrevet 22. juli 2017 Vi ble ferdig med studier og fikk oss "drømmejobben" da vi var 25 år. Vi sitter greit i det økonomisk, har etablert oss med fin bolig og to biler, har reist mye sammen og festet en del. Har vært sammen siden starten av 20-åra, levd lykkelig og giftet oss da vi var 25. Jeg har nok kjent det instinktivt i flere år at jeg ønsket barn(drømmer om det på natta, stirrer veldig og blir litt "trollbundet" når jeg ser en baby😜Kjenner at jeg har mye omsorg og kjærlighet og gi og at morsrollen var en rolle jeg savner) det ble først et felles ønske i år da vi har jobbet en stund og alt er på stell og vi føler vi har gjort "alt". Vi ønsker det også nå da vi vet at vi vil ha barn og syns det er likegreit å starte nå i forholdsvis ung alder så kanskje vi har fått de vi skal ha(2 eller 3) før vi er 30. Ser ofte folk i slutten av 30 årene eller starten av 40 åra som ser helt FERDIG ut med småbarnsperiode. Når jeg er i den alderen ønsker jeg heller at karriere kan være mer i fokus og ha unger som begynner å bli litt selvgående😊 Kommer oss uansett ikke videre karrieremessig akkurat nå ift ung alder og for få år på baken(begge er forespeilet lederstillinger på sikt i bedriftene vi jobber). Vet ikke om det var svar på det du spurte om slik du ønsket det😜 Anonymkode: 3b63b...0ea
Arkana Skrevet 22. juli 2017 #19 Skrevet 22. juli 2017 Vi hadde lyst på barn, det er ikke mer mystisk enn det.
Miss.Wildfox Skrevet 22. juli 2017 #20 Skrevet 22. juli 2017 Den egentlige grunnen til at jeg ønsket meg barn å stifte en familie handlet for min del mye om at jeg har vokst opp med en brokete familierelasjon som jeg aldri har følt meg helt hjemme i. Jeg har av den grunn alltid gledet meg til å skape meg den familien jeg alltid ønsket for meg selv. Man har aldri noe valg når man blir født, får den familien man får. Nå har jeg hatt regien selv, i den grad man kan. Utover det elsker jeg barn og det har vært utrolig morsomt å se livet utvikle seg helt fra start, se verden gjennom barns øyne og hvordan de utforsker den. For min del har den nye dimensjonen gitt meg mye i livet utover mor-barn-familieforholdet vårt. Har hørt at besteforeldre ser enda en ytterligere dimensjon når de får barnebarn, små ting man ikke la merke til i den hektiske småbarnsperioden. Håper jeg får oppleve det også når den tid kommer ♥️ 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå