Besteforeldre som vil ha fri fra barnebarn

[AnonymBruker]

Mange tråder handler om besteforeldre som ikke vil passe barnebarn en natt eller helg fordi de er ferdige med barneoppdragelse og at foreldrene ikke kan "kreve" det av de. At foreldrene ikke burde fått barn hvis de ikke kan passe de selv går også igjen.. 

Undres om det var slik besteforeldre for noen generasjoner siden var? At de ikke hadde tid eller at de kun skulle ha barnebarna når de ikke hadde noe bedre å gjøre? 

Ut fra hva som skrives i trådene virker det som enkelte av dagens besteforeldre av prinsipp ikke hjelper til. Ganske trist og uforståelig. Er det ikke en glede i å kunne hjelpe til og være viktig for noen? 

Er det samme folka som ikke hjelper naboen, ikke stiller opp på dugnad osv? For de en eller annen gang har gjort "sin del"? Høres kaldt ut spør du meg. 

Vil tro de fleste besteforeldre er gode gamle besteforeldere med god kontakt med sine barnebarn, og som er glad for å se de oftest mulig. 

 

 

Anonymkode: f0278...cc9

[AnonymBruker]

Jeg har gjort meg noen tanker om disse besteforeldrene som noen tiår frem i tid har blitt svært gamle og trenger hjelp til det meste. Skal barna stille opp da?

Anonymkode: a9576...653

[Cata]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Undres om det var slik besteforeldre for noen generasjoner siden var? At de ikke hadde tid eller at de kun skulle ha barnebarna når de ikke hadde noe bedre å gjøre? 

Anonymkode: f0278...cc9

Jeg begynner vel å nære meg "for noen generasjoner siden" og jeg ble så godt som aldri passet av mine besteforeldre. Jeg tror kanskje farmor passet meg et par timer en kveld nå og da, men aldri mer.  Mormor og morfar bodde så langt unna at det ikke var noe tema en gang, men tror nok at om de hadde bodd nær nok så  hadde "pass" ikke vært spesielt aktuelt, selv om de sikkert ville vært glad for at jeg stakk innom etter skoletid innimellom. En av mine fettere fikk imidlertid lov å reise på besøk til dem alene så snart han ble gammel nok til å ta greit vare på seg selv. Tror han var i 12 års alderen da. 

 

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde en farmor som av og til så til oss. Jeg hadde også mine foreldres onkler og tanter som også så til oss. Og ikke minst mine egne tanter og onkler.

Jeg kan ikke forstå denne selvfølgeligheten at barn nærmest forventer at besteforeldre stiller opp som barnevakt - dvs på foreldrenes premisser og i mange timer/hele helger. Jeg antar at de fleste besteforeldre er interessert nok i sine barnebarn til å omgås dem og kose seg sammen med dem på sine egne premisser. Har man flere små barnebarn er det jo ikke så rart om bestemor ikke orker å ta seg av barna til sin sønn mandag, sin datters barn tirsdag og så videre. Jeg kan se for meg at bestemor (-far) gjerne koser seg med et barnebarn om gangen og hvis de da har 6 stykker sier det seg selv at det ikke blir veldig ofte.

Samtidig skal vi også huske at vi lever i en noe annen tid enn da jeg vokste opp: min mor var hjemme med oss. Hun var dagmamma både for noen tantebarn og for "fremmede" da vi var over bleieperioden. I dag jobber begge foreldre i tillegg til krevende småbarn. Så det er ikke så veldig rart at man blir sliten i hverdagen og skuffet over ferie med krevende barn. Men man kan ikke kreve eller forvente at besteforeldre skal stille opp som ubetalt hjelp. 

[AnonymBruker]

Disse besteforeldrene "for noen generasjoner siden" var hjemmeværende kvinner og utearbeidende menn. 

Dagens besteforeldre er gjerne tidlig i 50-årene med krevende stillinger og et aktivt liv utenom jobben. De liker å reise og lever livene sitt til fulle.

Å "kreve" at de legger sine egne liv til side for å fungere som bakkemannskap for sine egne barn er nok i håpe på mer enn man kan forvente.

Anonymkode: ab575...501

[AnonymBruker]

Jeg har veldig unge besteforeldre, som er "ferdige" med barneoppdragelsen. De har alltid prioritert sydenferie, shopping, restaurantbesøk osv foran meg og de andre barnebarna sine. Dette har jo ført til at jeg i grunn ikke kjenner de, jeg har ikke noe forhold til de og treffer de bare når hele familien møtes. Har ikke nummeret deres en gang. 

Nå har en av besteforeldrene mine blitt såpass gammel at hun er mer bundet til hjemmet sitt, og har ikke så mange venner lenger. Så nå sitter hun hjemme og klager over hvor dårlige barnebarn hun har som aldri stiller opp eller kommer på besøk.

Vi hadde et gammelt nabopar som var litt sånn reservebesteforeldre for oss, og de har jeg et veldig godt forhold til. Hjelper de ofte og drar på besøk innimellom. 

(Jeg hadde riktignok en besteforelder som stiller mye opp når jeg var liten, men han døde når jeg var 8).

Føler meg så utrolig heldig som har foreldre og svigerforeldre som elsker barnebarna sine og helst skulle vært med de hver dag. De jobber fortsatt så det går selvfølgelig ikke. Og jeg vil jo helst være med barnet mitt selv i helgene når vi har fri fra jobb,men vi prøver å tilbringe mest mulig tid sammen, alle sammen. Håper barnet mitt får et bedre forhold til besteforeldrene sine enn det jeg har til mine.

Anonymkode: f4c2e...4c7

[Leo]

Nå begynner det å bli noen tiår siden jeg vokste opp, men også da var det nok mer uvanlig enn vanlig at besteforeldre var en uuttømmelig kilde til barnepass. Besteforeldre var like forskjellige da som de er nå. Min mor var en av relativt få kvinner på den tiden som hadde 100% jobb i hele min oppvekst, men noe barnepass kan jeg ikke huske at det var snakk om før vi var så store at vi uansett mer eller mindre greide oss selv.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke egentlig ting var så annerledes før. Det er fortsatt mange besteforeldre som ønsker å passe barnebarna sine, og en del som ikke kan, vil eller orker av diverse årsaker. Mine egne besteforeldre var aldri interessert i oss. De passet oss likevel noen ganger når det absolutt var nødvendig, men hverken de eller oss hadde noe særlig glede av det.

Heldigvis har barna mine engasjerte besteforeldre på begge sider. Men mine foreldre er gamle og har en del helseutfordringer, så det meste vi kan be dem om er at de sitter med barna og ser på barne-TV mens vi gjør unna et eller annet. Ellers er vi ofte på besøk, men da tar vi ansvaret for barna mens de får kosen. Svigers bor flere timer unna, men de hjelper mye når vi først er sammen, de har også hatt eldste på overnatting alene noen ganger.

Anonymkode: 6554e...4ab

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Disse besteforeldrene "for noen generasjoner siden" var hjemmeværende kvinner og utearbeidende menn. 

Dagens besteforeldre er gjerne tidlig i 50-årene med krevende stillinger og et aktivt liv utenom jobben. De liker å reise og lever livene sitt til fulle.

Å "kreve" at de legger sine egne liv til side for å fungere som bakkemannskap for sine egne barn er nok i håpe på mer enn man kan forvente.

Anonymkode: ab575...501

Veldig enig med deg. Generasjoner forandrer seg, og dagens generasjon besteforeldre er faktisk ikke bare hjemme lengre. Å forvente barnepass blir derfor for dumt. Besteforeldre og barnepass skal være et gode, ikke en plikt fordi foreldrene ikke tenkte på at barn kan være slitsomme.

[Gjest Bifftomat]

Tja... jeg kan forstå den tankegangen.

Akkurat den generasjonen der hadde veldig få valg. Kanskje føler mange at de vil ta igjen det tapte de aldri fikk oppleve, siden mange egentlig ikke hadde lyst til å få barn, men det var noe man bare skulle?

Det å føle glede over å hjelpe til, er det nok mange som ikke kjenner. 

Kanskje har mange av dem vært de som alltid har stilt opp, men så kommet til et punkt der de egentlig bare føler seg utnyttet, og dermed bare satt foten ned?

[AnonymBruker]

Jeg syns det blir helt feil å forvente at besteforeldre skal måtte slippe alt de har i hendene til enhver tid for å passe mine barn. På samme måte som at jeg syns det er helt på jordet med folk som sier ting som "men hvis du ikke får barn, hvem skal passe på deg når du blir gammel? Barn må jo ha søsken, så stellet av gamle foreldre kan deles". 

Mine foreldre valgte ikke at jeg skulle få barn. Det var ikke de som valgte småbarnstid, trassalder og feriekabal. Blir i mitt hode fullstendig urimelig å forvente all verden av dem. På samme måte som at jeg heller ikke forventer at barna skal slippe alt de har i hendene når jeg en gang blir gammel og pleietrengende. Jeg fikk ikke barn for at foreldrene mine skulle oppdra dem, og jeg fikk ikke barn for å ha hjelpepleiere når jeg blir gammel. Å legge ansvar for mine valg over på andre er jeg ikke noen tilhenger av. 

Anonymkode: aa3a9...9c0

[Trolltunge]

Jeg hadde besteforeldre som stilte opp, og det har mine barn og. Jeg håper jeg vil ha kapasitet til å stille opp når min tid kommer, men jeg må innrømme at jeg håper på at det blir noen år til. Siden jeg har stort alderssprang mellom eldste og yngste har jeg vært småbarnsmor i 20 år, og jeg nyter nå å ikke ha ansvar for småbarn. Min eldste kan i teorien bli pappa nå, og en slik nyhet hadde jeg møtt med delte følelser. Jeg hadde nok stilt opp, men jeg er glad om jeg nå får noen år uten småbarn. Jeg har også over 20 år igjen i arbeid, og jeg kjenner at det er godt å kunne tenke litt på seg selv i helgen. 

Jeg tror kanskje ikke jeg vil ha kapasitet til å stille opp slik mine besteforeldre gjorde. Der var ene hjemmeværende og en jobbet litt deltid til 60 år. Mine foreldre har som nevnt stilt opp ved behov, men jeg har også tatt hensyn til at de er i jobb, og har ikke spurt unødvendig. At mine barn i hovedsak er mitt ansvar er helt naturlig når besteforeldre er i full jobb og også har sine interesser. Men det er godt å vite at de stiller opp når det er helt nødvendig. 

[yabbadoo]

Det går jo an å se barnebarna uten å passe de. Vi er ofte på besøk hos besteforeldrene på begge sider og de er ofte på besøk hos oss. De passer sjeldent, men selvfølgelig legger de seg i selen for å få det til hvis det virkelig trengs. Har hatt barnevakt over natten en gang og det var da jeg fødte andremann. Da var det en selvfølge 

[Leo]

En annen ting er at jeg har nådd "besteforeldrealder" selv og med 100% jobb, eget hus med alt det medfører av arbeid osv. så kjenner jeg at det ikke ville ha blitt så mye tid og krefter til overs til å passe barnebarn dersom jeg hadde hatt noen. Nå har ikke jeg barn selv, så livet mitt er selvfølgelig ikke tilpasset det på noen måte, men de fleste yrkesaktive besteforeldre har jo heller ikke hatt småbarn selv på en stund så jeg vil tro at de, i likhet med meg, også har hobbyer og fritidsaktiviteter de også ønsker å bruke tid på. 

[AnonymBruker]

Jeg er 40 og var kun hos besteforeldre et par ganger når foreldrene mine var bortreist. De satt aldri barnevakt.

Anonymkode: 3c2d2...f46

[Gjest Magnifiq]

Jeg var hos mine besteforeldre hver eneste dag. 

Vi stiller opp for hverandre i min familie. Vi barna, om foreldrene (alle i full jobb) våre skulle trenge hjelp til noe, eller våre foreldre om vi trenger hjelp til noe. 

Våre foreldre spør også titt og ofte om å få finne på ting med barnebarna sine, og liker å tilbringe tid med dem. 

I morgen drar ungene en uke til mormor og bestefar. Vet alle fire kommer til å storkose seg

[AnonymBruker]

Mine foreldre sendte meg avgårde til besteforeldrene mine, sånn at bestefar virkelig kunne boltre seg. Han misbrukte meg i årevis.

Anonymkode: a4841...272

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gjort meg noen tanker om disse besteforeldrene som noen tiår frem i tid har blitt svært gamle og trenger hjelp til det meste. Skal barna stille opp da?

Anonymkode: a9576...653

Disse besteforeldrene har betalt og oppdratt barna sine, så jeg ser på det som en selvfølge at en gir tilbake når de blir gamle.. en er ikke noe bedre menneske om en sier:"du passet ikke barna mone, så da får du råtne på gamlehjem uten besøk"! Det er bare barnslig og ikke verdt å diskutere!

Anonymkode: de879...83d

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine foreldre sendte meg avgårde til besteforeldrene mine, sånn at bestefar virkelig kunne boltre seg. Han misbrukte meg i årevis.

Anonymkode: a4841...272

Blir ikke det strengt tatt en helt annen diskusjon enn det ts tar opp?

Anonymkode: cb8e7...14a

[-lykke-]

Jeg har vært så heldig at jeg har hatt besteforeldre som jeg har vært veldig mye med i barndommen og ungdommen. Tror ikke de var så mye barnevakt for meg, var mer det at jeg ønsket å dra til de, og det var alltid åpne dører der. De ble alltid veldig glade når jeg kom på besøk. Har utrolig mange gode minner fra barndommen pga de. 

Nå nettopp gikk min bestefar bort etter mange år med sykdom. Jeg har selvfølgelig besøkt på sykehus og støttet det jeg kan. Nettopp fordi vi var så nære, jeg er jo utrolig glad i han. Jeg har gjort meg noen tanker om hva som ville skjedd om min egen far ble syk på sine eldre dager, for han har vært mer som enn fjern onkel og vi er overhode ikke nære. Jeg ville selvfølgelig ha besøkt han, men jeg ville ikke reist over halve Norge for å stille opp på sykehuset.  Nevner dette i og med at flere skriver at besteforeldre som ikke har særlig kontakt med barnebarn ikke kan forvente særlig mye besøk på gamlehjemmet osv. Noen skriver at det er en barnslig tankegang. Og det kan jeg være enig i, dersom man hadde unnlatt å besøke som en slags "hevn". Men det er jo faktisk slik at man ikke har særlig interesse for å omgås eller stille opp for folk man ikke er spesielt nære. Så da blir det sikkert lett sånn.

Jeg er veldig glad for at datteren min har et like godt forhold til mine foreldre som jeg har hatt til mine besteforeldre. Det er vakkert å se. Jeg synes det båndet som er mellom besteforeldre og barnebarn er (/kan være) helt spesielt. Fryktelig synd for de barna og besteforeldrene som går glipp av dette.