Bestevennen min er transseksuell, hvordan støtte han?

[AnonymBruker]

En av mine beste venner er transseksuell. Han ble født jente, men føler seg som gutt. Vi har vert venner i 10 år og han fortalte at han følte seg som en gutt for 3 år siden. Han har byttet navn og blir referert til som "han" av familie og alle andre. Han har timer på rikshospitalet, men ting tar tid og han har ikke fått begynt på testosteron enda. Han har sagt tidligere at om han ikke får begynne på dette ser han på det å ta livet sitt som eneste utvei. Hvordan kan jeg som venn støtte han på best mulig måte? Jeg vet ikke helt hvordan prosessen er. Hvor stor sjanse er det for at han får begynne på testosteron? Om noen her skulle være transseksuelle selv eller kjenner noen som er det eller bare har tips tar jeg gjerne mot erfaringer!

Anonymkode: 86767...991

[AnonymBruker]

Hva med å snakke med han direkte om det? Det hadde jeg satt pris på og det viser stor respekt. Hvis interesse for det store som er i ferd med å skje i livet hans. Hva skal skje fremover, hva tenke han, gi han råd og støtte. Behandle han som du alltid har gjort 

Anonymkode: 3999e...771

[AnonymBruker]

Jeg er transkjønnet selv. Samme som din kompis (ftm), men en stund siden jeg gikk gjennom prosessen. 

Nåløyet på Rikshospitalet er trangt. Det er mange som søker seg inn der som ikke får godkjent behandling. Det skal eksempel utelukkes at det er andre årsaker til ønsket om å "skifte kjønn", mange må gå gjennom "real life experince" der du må leve som det kjønnet du mener du er i en bestemt periode før hormonbehandling. Det er forøvrig mulighet for å ta operasjoner i utlandet dersom han har penger til det. Flere land som opererer utenlandske statsborgere, men ikke alle. 

Beste måten å støtte noen i prosessen for min del var å ikke lage noen big deal av det, men være åpen for å prate om ting dersom han ønsker det. Det er naturlig å være nysgjerrig på operasjoner og slikt, men ikke start med å spørre hva man har mellom beina og hvordan ha sex, og en del personlige spørsmål. For de som ikke kjenner til gammelt navn, ikke sitt og mas på hva vi het før. Har du mulighet for å være med til riksen om han ønsker det, er det fint. For noen er det tøft å reise alene. Bli med på evt treff i regi av landsforening om ønsket og slike ting. 

Vær der, prat og lytt, les deg gjerne litt opp på emnet. Etter operasjoner kan litt hjelp være greit, siden man ikke skal være veldig aktiv. Evt kunne hente på sykehus (kjøre bil selv skal man ikke, kollektiv alene er  et pes). 

Anonymkode: c36eb...9ff

[AnonymBruker]

Spør hva du kan gjøre for han. Bruk riktig navn og kjønn, men ikke lag noe stor ståhei om du tabber deg ut og sier feil innimellom. Tilby deg å hjelpe han med å finne mer informasjon, både om prosessen og foreninger der han kan treffe andre i samme situasjon. De fleste jeg kjenner som er trans har også mange venner som er det, og støtter hverandre. Følg han på treff kanskje, det kan være skummelt å gå alene på.

Riksen tar tid, nåløyet er trangt, og mange får dessverre også feil og uforutsigbar behandling, som kan bli en ekstra belastning. Prøv å fokuser på at det finnes et liv utenfor spesialavdelingen på riksen, det finnes flere muligheter, og det er veldig dumt å la livet sitt henge i hendene på de som jobber der, så ikke bygg opp til at bare han starter der blir alt bra, da kan fallet bli stort. Mange ender opp med å kjøpe hormoner illegalt, og operere i utlandet, så det er ikke slik at man er avhengig av riksen. 

Anonymkode: d6276...4ae