Trenger hjelp med trassig og utagerende seksåring.

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp med sønnen vår på 6 år. Hvis ting går ham i mot blir han så veldig trassig og utagerende. Jeg kan komme med to typiske eksempler bare fra i dag. I morges var han slem med lillesøsteren sin, han ble tilsnakket og fikk en advarsel om at hvis han fortsatte ville han ikke få spille dataspill mer i dag. Han fortsatte å være slem og ble dermed fratatt spillerettighetene sine. Da ble han rasende, hylte og skrek, begynte å kaste leker rundt i rommet. Igjen ble han tilsnakket, fortalt at sånt gjør man ikke og at han måtte rydde opp etter seg. Han fortsatte og ble da advart om at hvis han ikke sluttet måtte han ta en tur på rommet sitt til han hadde roet seg ned. Siden han fremdeles ikke sluttet havnet han på rommet, og der innefra hører vi flere leker bli slengt omkring, Duplobyggverket til lillesøsteren rasert og han slår og sparker i døra. Sånn kan han holde på i evigheter. Når han er ferdig og vi har fått snakket litt om det som skjedde får han beskjed om å rydde opp etter seg før han kan komme ned og da har vi et nytt raserianfall i gang.

I kveld hadde vi en ny episode hvor han ble nektet å ha bok i sengen fordi han hadde kastet og ødelagt boken han hadde i sengen i går kveld. Så da ligger han der i sengen sin, hyler og skriker så høyt han klarer (og holder søsknene våkne), han rister, slår og sparker i senga, kaster alt av leker ut på gulvet. Dette pågikk over en halv time. Til slutt, for at søsknene skulle få sove, måtte vi ta ham med ned i kjellerstua til han roet seg. Sånn har vi det alt fra en til flere dager i uken og det er slitsomt. I barnehagen er han verdens snilleste og mest omgjengelige, en svært smart, populær og godt likt gutt som aldri har hatt et raserianfall. Vi synes han er for gammel til å oppføre seg slik. Han vet godt hva som er rett og galt. Vi er konsekvente når vi slår ned på dårlig oppførsel og passer på å rose ham når han oppfører seg bra. Vi har to andre barn som aldri har vært i nærheten av slik oppførsel noensinne. Hva gjør vi? Er det noen som har gode råd?

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

Ble han fratatt boken fordi han i dagens tidligere raserianfall hadde kastet og ødelagt boken han hadde? Isåfall forstår jeg godt at han blir frustrert, dobbel straff er ikke ålreit.

Ellers vil jeg anbefale å lese om eksplosive barn. Disse krever en litt annen tilnærming i grensesetting enn gjennomsnittsbarna.

Anonymkode: 03aa0...528

[Fleur Delacour]

Søk hjelp til å få et bedre samspill med ham.

Via helsestasjonen kan dere få PMTO eller Marte Meo foreldreveiledning og det anbefaler jeg virkelig at dere får.

Nå virker det som dere har gått dere fast i et negativt spor som må endres. Få fokus på det positive.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Det er ikke vondt ment, fordi du er garantert en god mor. Men jeg forstår veldig godt guttens utagering i kveld. Du burde aldri ha fratatt boken hans, det hadde aldri jeg gjort - selv hva som hadde skjedd både om morgen og kvelden før.

Det virker som at du er en trigger for han. Det er ikke ok oppdragelse, at du dobbelstraffer han. Selvom han ødela boken i går, hadde han nødvendigvis ikke trengt å gjort det i kveld. Når du gjør det to dager på rad trigger dette sinnet hans som gjør at han utagerer veldig. Han husker nok konflikten fra i morrest veldig godt. Da burde du ha belønnet han med bok i kveld, istedenfor å la han utagere slik.

Virker som at samspillet mellom dere to ikke er helt som det skal. Du må lære deg å se hva som trigger han til å utagere. Du må lære deg å kommunisere bedre med han. Lær deg å les signalene hans, så ender det ikke opp i utagering, men du kan klare å stoppe det før. 

Anonymkode: 06654...7b9

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble han fratatt boken fordi han i dagens tidligere raserianfall hadde kastet og ødelagt boken han hadde? Isåfall forstår jeg godt at han blir frustrert, dobbel straff er ikke ålreit.

Anonymkode: 03aa0...528

Nei, i går kveld kastet han boken og ødela den og fikk da beskjed om at han ikke fikk bok kvelden etter, altså i kveld. Det hadde ingenting med dagens tidligere raserianfall å gjøre.

 

9 minutter siden, Sukrin skrev:

Søk hjelp til å få et bedre samspill med ham.

Via helsestasjonen kan dere få PMTO eller Marte Meo foreldreveiledning og det anbefaler jeg virkelig at dere får.

Nå virker det som dere har gått dere fast i et negativt spor som må endres. Få fokus på det positive.

Lykke til.

Jeg har tenkt på det samme. Vi står litt fast rett og slett, og selv om vi er nøye på å være konsekvente og også rose god oppførsel og ikke bare korrigere dårlig oppførsel så kommer vi ingen vei. 

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er ikke vondt ment, fordi du er garantert en god mor. Men jeg forstår veldig godt guttens utagering i kveld. Du burde aldri ha fratatt boken hans, det hadde aldri jeg gjort - selv hva som hadde skjedd både om morgen og kvelden før.

Anonymkode: 06654...7b9

Det var ikke dobbelstraff. Det var en konsekvens av en helt separat episode. Vi kan ikke slutte å gi ham konsekvenser fordi han reagerer på den måten når konsekvensene blir utført. 

Anonymkode: 239b4...a6a

[Gjest Blondie65]

Jeg synes det blir tullete å straffe barnet kvelden etter for noe han gjorde kvelden før. Hvis boken går i veggen, da slukkes lyset og det er god natt. Og da er den episoden over.

Når det gjelder den provoserende adferden tidligere i dag så er det tydelig at når han er i det moduset så hører han ikke at det kommer advarsler og en konsekvens. Da er det bedre å ta han bort fra situasjonen med en gang. Og så må han selvsagt be om unnskyldning for dårlig oppførsel når han har roet seg. Og hvorfor skal han straffes med å sitte på et rom der han kan ødelegge enda mer?

Han er seks år. Han bør ha ord. Når han roer seg bør du spørre han hvorfor han reagerer slik som han gjør. Kan det være at han opplever at søsknene får mer oppmerksomhet?

[Torfa]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble han fratatt boken fordi han i dagens tidligere raserianfall hadde kastet og ødelagt boken han hadde? Isåfall forstår jeg godt at han blir frustrert, dobbel straff er ikke ålreit.

Ellers vil jeg anbefale å lese om eksplosive barn. Disse krever en litt annen tilnærming i grensesetting enn gjennomsnittsbarna.

Anonymkode: 03aa0...528

Dette reagerte jeg også på. Dobbelstraffing av barn er en ineffektiv greie som bare får barn til å føle seg maktesløse. Trenger vel heller ikke si at det ikke gir gode løsninger.

[AnonymBruker]

Takk for svar Blondie. Vi snakker alltid sammen etter slike episoder og når han har roet seg. Jeg vet ikke om han opplever at han får mindre oppmerksomhet enn søsken. Vi kan prøve å snakke med ham om det er slik han føler det. 

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

Å bli fratatt boken var ingen dobbelstraff, det var en separat episode. 

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

Du skjønner ikke sønnen din og overvurderer han. Han er bare seks år. Han føler seg nok rimelig hatet på hjemmebane for her overlapper jo den ene straffen den andre, gjør han sint igjen og blir til en ond sirkel. Hvor er tiden du og sønnen din koser dere sammen?

Anonymkode: ef155...244

[Torfa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å bli fratatt boken var ingen dobbelstraff, det var en separat episode. 

Anonymkode: 239b4...a6a

Ja, for deg er det enkelt å skille disse to episodene, men barnet ditt er seks år og for han oppleves det som straff på straff. Anbefaler, sånn helt seriøst, og lese litt om barn og god psykisk helse. Der har jeg fått ekstremt mange gode tips til hvordan en skal behandle barn, og ikke minst hva en kan forvente/ ikke burde forvente av barn i bestemte alderstrinn. Ofte har vi voksne urealistiske forventninger til hva barn burde klare å forstå. Tipsene bruker jeg også i bestemte i klasseituasjoner, er utdannet pedagog...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skjønner ikke sønnen din og overvurderer han. Han er bare seks år. Han føler seg nok rimelig hatet på hjemmebane for her overlapper jo den ene straffen den andre, gjør han sint igjen og blir til en ond sirkel. Hvor er tiden du og sønnen din koser dere sammen?

Anonymkode: ef155...244

Et unødvendig slemt svar når man skriver som fortvilet mor. Sønnen min er høyt elsket og vi koser oss sammen hver dag. Jeg kommer til å ignorere slike svar framover, jeg ønsker konstruktive råd.

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

Takk for godt råd torfa, det skal jeg helt klart gjøre. 

Anonymkode: 239b4...a6a

[Torfa]

Jeg ville også snakket med barnehagen. De har dyktige pedagoger som sikkert kan gi gode tips og råd. Du sier jo at barnet er helt annerledes i barnehagen. Så selv om vi vet at barn kan oppføre seg litt annerledes hjemme, siden der er det som regel tryggest, er det tydelig at de på barnehagen har knekt en del koder som dere hjemme synes er vanskelig. 

Lykke til.

[AnonymBruker]

Når han har raserianfall ville jeg satt meg ned med ham, holdt ham så forsiktig som mulig samtidig som jeg stoppet ham fra å skade meg eller andre, anerkjent følelsene hans og fortalt ham hva som skulle skje når han roet seg ned, enten det er at han skal si unnskyld, gjøre noe han ikke har lyst til eller noe annet. Etter å ha snakket sammen når han er rolig er man ferdige med det, og kan ha det gøy, kose eller fortsette der man slapp.

Gjorde dette med "vanskelige" barn da jeg jobbet i barnehage, og det flyttet virkelig fjell - barn som forsøkte å bite, spytte, klore og slå meg fordi de for eksempel ikke ville ut roet seg ned på under et minutt og kledde helt frivillig på seg. Skjønner ikke helt hva du tror du oppnår med konsekvensene dine.

Anonymkode: f1fde...2bb

[AnonymBruker]

Og er han egentlig "trassig"? Han har jo vansker med å regulere følelsene sine. Anerkjenner dere følelsene hans om han sier at han ikke vil? Forklarer dere hvorfor det ofte likevel må bli som dere sier?

Anonymkode: f1fde...2bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Et unødvendig slemt svar når man skriver som fortvilet mor. Sønnen min er høyt elsket og vi koser oss sammen hver dag. Jeg kommer til å ignorere slike svar framover, jeg ønsker konstruktive råd.

Anonymkode: 239b4...a6a

Det er ikke slemt, det er sant. Han har ikke to personligheter, og har det tydeligvis bedre andre steder enn hjemme for tiden for 6 åringer tar seg ikke sammen på samme måte som voksne gjør ute i verden. Hvorfor? Antagelig fordi han føler seg trygg og godtatt som han er. Du klarer ikke gi han den følelsen. Hvorfor legger du ikke fra deg det du har i hendene fremfor å avvise han når han har et raserianfall? Sinne hos barn kan være utrykk for mange ulike følelser med det er sjeldent at de gjør det for å gjøre livet til foreldrene vanskeligst mulig. Ofte handler det om å føle seg utrygg og forstår man ikke straffen man får, føler man fort at man aldri er god nok..

Anonymkode: ef155...244

[AnonymBruker]

Takk for en del fine og konstruktive svar. Nå er det sengetid og i morgen reiser vi på en etterlengtet familieferie, men jeg har fått litt å tenke på og håper vi får taklet dette på en god måte.

Anonymkode: 239b4...a6a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Torfa skrev:

Jeg ville også snakket med barnehagen. De har dyktige pedagoger som sikkert kan gi gode tips og råd. Du sier jo at barnet er helt annerledes i barnehagen. Så selv om vi vet at barn kan oppføre seg litt annerledes hjemme, siden der er det som regel tryggest, er det tydelig at de på barnehagen har knekt en del koder som dere hjemme synes er vanskelig. 

Lykke til.

Tviler på at barnehagen får gjort noe med dette når han begynner på skolen om ett par uker...

Anonymkode: 2efaa...ea0