Krevende 3-åring

[regatta88]

Hei,

jeg har nylig blitt stefar til en gutt på 3 1/2 år. Barnets far har hatt liten tilstedeværelse i barnets liv tidligere, og mor har stort sett vært aleneforsørger. Jeg har brukt mye tid på å bygge en god relasjon til barnet, og jeg merker at barnet trives med meg og føler seg trygg på meg. Jeg er selv fornøyd med jobben jeg har lagt ned og tror ikke jeg kunne gjort det bedre enn jeg har gjort.

Barnet krever enormt med oppmerksomhet og lager mye høy lyd(roping/skriking/slår i bordet) dersom jeg og kjæresten min snakker sammen uten at barnet er involvert i samtalen. Barnet sier også hele tiden "jeg vil ha...(alt mulig rart)" dersom barnet ikke blir holdt oppmerksom. Barnet stikker også avgårde når det ikke får viljen sin, og gjør generelt mye motstand. Vi blir begge fryktelig slitne av å konstant måtte være på vakt for potensielle farer barnet kan utsette seg selv for, eller skader barnet kan gjøre på gjenstander pga uforsiktighet. Vi har ikke et minutts pause i løpet av en dag, og iPaden blir derfor en uheldig redning i hverdagen. Barnet kan også reagere med sinne dersom det stilles krav til barnet eller at barnet ikke får det som det vil. Leggetid er også en stor utfordring. Vi bruker så mye energi på barnet at vi begynner begge å bli unødvendig mye irritert på både barnet og dessverre på hverandre. En naturlig reaksjon når man er sliten og trøtt. Jeg har liten erfaring med barn fra før...

Jeg og kjæresten har behov for alenetid også, for å ta vare på forholdet. Spesielt jeg som stefar har dette behovet, slik at jeg ikke "bare" blir en reservepappa og ikke kjæreste.

Jeg er en tålmodig mann som tar meg tid til barnets spørsmål og tilbringer mye tid med han. Det blir likevel aldri nok, og mor er naturlig nok også sliten etter å ha vært aleneforsørger i 3 år. Er det normalt at barnet oppfører seg slik?

[Sillyline]

Ja, det er helt normalt. Husk at barnet har fått ha moren sin for seg selv lenge, men nå må mamma plutselig deles med andre. Vis forståelse, snakk tydelig, men vennlig, og forklar barnet at du og mammaen skal bare gjøre ditt og datt, så skal han få oppmerksomhet. Men si det på en finere måte enn jeg gjør her, da.

Men nok en gang: ja, det er normalt.

[Minlillesky]

1 time siden, Silje Lien skrev:

Ja, det er helt normalt. Husk at barnet har fått ha moren sin for seg selv lenge, men nå må mamma plutselig deles med andre. Vis forståelse, snakk tydelig, men vennlig, og forklar barnet at du og mammaen skal bare gjøre ditt og datt, så skal han få oppmerksomhet. Men si det på en finere måte enn jeg gjør her, da.

Men nok en gang: ja, det er normalt.

Dette! Barnet er vant til å ha mamma alene. Det er en overgang for barnet. Det virker som du gjør en fantastisk flott jobb for barnet. Stå på  Dette er bare en periode

[A4-livet]

Høres ut som vår på samme alder. Spesielt hvis lillesøster får oppmerksomhet fra pappaen er det et konstant mas. Faste rammer og masse kjærlighet tenker jeg at gjør hverdagen best mulig. Og som alle faser små barn har går det over om man ikke lar oppførselen eskalere  

[Gjest NotNaomi]

Savner barnet pappaen sin? 

[Gjest NotNaomi]

Og ellers. Er barn tilstede så inkluderer en dem. Ta samtaler mellom dere to når barnet ikke er der. Eller at det ikke blir aktivisert på annen måte. Barn vil ha oppmerksomhet.  Å lære de å ikke kreve til en hver tid er deres jobb å finne ut av.

[Gjest haze]

Jeg fikk en stefar i livet mitt da jeg var omtrent 7 år, omtrent 1 år etter at mine foreldre skilte lag. Min stefar var ekstremt tålmodig med meg og godtok at jeg hadde mine perioder både som barn og tenåring. Har god kontakt med min biologiske far, men ser på stefaren min som "en pappa nr 2", hvis du skjønner. Han har rett og slett ikke gjort annet enn å opptre som en forelder, samt å respektere å godta meg slik jeg er. Nå er jeg jo blitt voksen, men jeg kontakter nesten oftere stefaren min enn mine foreldre. Han er fantastisk å snakke med om ting jeg ikke snakker med alle andre om. 

Jeg var dog litt eldre enn gutten du snakker om, men tro meg, hvis det er slik at du kommer til å være i deres liv lenge, så vil du raskere enn du tror bli en farsfigur for han. Tror at jo yngre et barn er, jo lettere er det å gli inn som en forelder. En kompis av meg fikk en stefar når man var 3-4 år. Den dag idag er han som en pappa for han. Tror det lureste du gjør er å være tålmodig og ikke minst bare godta at han kanskje er i en trassalder nå, men det vil gå seg til. Jeg er rimelig sikker på at han kommer til å bli veldig glad i deg. Du virker som en fantastisk stefar så langt. 

Endret 21. juli 2017 av haze

[AnonymBruker]

TS, du forteller i første linje i innlegget ditt at det gjelder en gutt. Hvorfor fortsetter du med "barnet" i resten av innlegget?

Anonymkode: 75d88...7ef

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, du forteller i første linje i innlegget ditt at det gjelder en gutt. Hvorfor fortsetter du med "barnet" i resten av innlegget?

Anonymkode: 75d88...7ef

Spiller det noen rolle...?

Anonymkode: 71696...078

[regatta88]

Mange betryggende og gode svar her. Ingen spesiell grunn til at jeg skriver barnet fremfor stesønn, gutten, ungen eller lignende. Jeg bytter til gutten.

 

Vi har akkurat flytta også, så det spiller garantert også inn på guttens humør. Det blir spennende for gutten å komme igang i ny barnehage. Han er nok prega av manglende sosial omgang annet enn meg og moren også. Man trenger ikke være 3 år for å synes det er krevende å bare være med foreldre. Hehe.

Hvor lenge varer denne trassalderen?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS, du forteller i første linje i innlegget ditt at det gjelder en gutt. Hvorfor fortsetter du med "barnet" i resten av innlegget?

Anonymkode: 75d88...7ef

Og hvor relevant er det til problemstillingen til TS? Slutt å legg deg opp til slike små ting

Anonymkode: bf3ef...db9

[AnonymBruker]

Dere trenger alene tid før å pleie hverandre og forholdet? Voksenlivet med barn rett i fleisen gitt! Tror du virkelig at så mange småbarns foreldre har anledning til det?

 

Anonymkode: 28a75...e51

[AnonymBruker]

Normalt. Det ER slitsomt å ha barn. Det er altoppslukende og krevende. Og fantastisk og verdt det.

Men alenetid er desverre ikke en gode småbarnsforeldre har. Med mindre man har mulighet til barnevalt så klart.

Tenker kanskje at du kjenner ekstra på dette fordi det ikke er ditt barn? Så klart man kan bli glad i andres barn, men kanskje det ikke føles like naturlig å «ofre» så mye?

Hilsen sliten, glad, stortsett utslitt men lykkelig småbarnsmor uten muligheten til barnevakt.

Anonymkode: 52610...f94

[DMS]

Når det kjem til "egentid" til å pleie forholdet, så trur eg ein må klare å nytte dei lukene som oppstår i løpet ein dag. Når guttungen er oppslukt av duplobygging rekk ein å kysse kvarandre og gi bekrefting på at ein er glad i kvarandre. Ein får kanskje ikkje høve til å ha det villaste sexlivet eller dei djupaste samtalen når ting er på sitt mest intense, men ein kan ha det godt ilag likavel.

 

Når det kjem til trassalderen er den for dei aller fleste over før barnet er fire, og for mange lenge før det. Det går seg til ☺️ Lukke til, og berre fortsett i same sporet så går dette bra!

[MammaMums]

Jeg syns du virker som en super stefar for lillegutt😊 Ville bare innom å si at siden det er en gutt dere har, så er min erfaring med mine barn, at gutter er endel mer fysiske i sin væremåte enn mange jenter kan være. De kaster, dytter, knuffer, banker og... ja- du skjønner sikkert tegninga😊 Det er ikke noe "galt" i det- det er smågutters verden helt uskyldig( tror jeg da🙊). Det er bare sånn det er på en måte.... Jenter har en tendens til å være mer verbal, og har andre "mase-måter" 🙄 

Så poenget mitt er; gi lillegutt litt godt med fysiske utfordringer ila dagene- og vit at bedre tider kommer😊😊😊 Og se litt mildt på hans iherdige forsøk på å styre verden og sine nærmeste- det gir seg det der etterhvert.. Men- før jeg blir irettesatt her- jeg mener selvfølgelig at jenter også kan være -og er- fysiske; trenger å utfolde seg fysisk😊 

Det viktigste er å bli enige deg og mor imellom på hva som kan "passere" og hva som skal tydelig grensesettes! For det er en jobb det der- hele tiden vise hva som er Ok og hva som ikke er greit å gjøre, si osv😶

Stå på, begge to 😊