Hvorfor føler jeg meg som en dårlig mor?

[AnonymBruker]

Jeg har lagt merke til at to av mine nærmeste venninner virker dømmende mot meg. Det er akkurat som de ser på meg som en dårlig mor som ikke tar vare på ungene mine. "Gjør du sånn, hvorfor det?", "vet du ikke det?" "Han virker så tynn, får ikke han nok mat?" "Jeg ville heller gjort sånn og sånn". Til og med blikket deres er så dømmende hver gang vi treffes. Kan hende de ikke mener noe stygt med det, men jeg føler meg som en elendig mor og menneske av dette. Selvtillit er lik null! Flere som har hatt det slik?

Anonymkode: 9a142...bd7

[mortilen]

Spør de rett ut? 

Syns du selv at du gjør en dårlig jobb som mor? 

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ha venner som gir deg slike negative følelser?

Anonymkode: 29df8...2ba

[AnonymBruker]

20 minutter siden, mortilen skrev:

Spør de rett ut? 

Syns du selv at du gjør en dårlig jobb som mor? 

Nei. Synes ikke jeg gjør en dårlig jobb. Men føler meg slik hver gang etter at jeg har snakket/vært med dem.

Anonymkode: 9a142...bd7

[MapleSirup]

Det er jo kjempetrist ar de gir deg den følelsen!

Kanskje du skal prøve å sette ord på det til de? Har de selv barn og føler seg så overlegne på område?

[GammelKaktus]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Synes ikke jeg gjør en dårlig jobb. Men føler meg slik hver gang etter at jeg har snakket/vært med dem.

Anonymkode: 9a142...bd7

Da synes jeg du skal skaffe deg skikkelige venninner.  Du skal føle deg lettere og glad etter å ha vært med gode venner, ikke sitte med en dårlig følelse hver gang.

[Gjest NotNaomi]

Ikke bra. Om de mener det. Hva kritiserer de da?

[AnonymBruker]

Kanskje de egentlig gir deg råd, men at det bare blir helt feil?

Anonymkode: 2646c...ed8

[Minlillesky]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lagt merke til at to av mine nærmeste venninner virker dømmende mot meg. Det er akkurat som de ser på meg som en dårlig mor som ikke tar vare på ungene mine. "Gjør du sånn, hvorfor det?", "vet du ikke det?" "Han virker så tynn, får ikke han nok mat?" "Jeg ville heller gjort sånn og sånn". Til og med blikket deres er så dømmende hver gang vi treffes. Kan hende de ikke mener noe stygt med det, men jeg føler meg som en elendig mor og menneske av dette. Selvtillit er lik null! Flere som har hatt det slik?

Anonymkode: 9a142...bd7

"Gjør du sånn, hvorfor det?" Det har ikke du noe med. Det er min måte å gjøre det på. Du har sikkert en annen måte som er rett for dere. Men her er min måte, som er rett for oss..

"Vet du ikke det?" Man vet ikke alt her i livet. Men nå lærte jeg noe nytt i dag. Det er flott! Man lærer så lenge man lever.

"Han virker så tynn, får ikke han nok mat?" At han er så tynn er vel fordi pappa og jeg var tynne som babyer, det har visst gått i arv. Du har egentlig ikke noe med dette heller. Helsesøster er veldig fornøyd, så det sier jo sitt. 

"Jeg ville heller gjort sånn og sånn" Så flott da! Det er nok sånn det passer for deg. Vi har en annen måte å gjøre det på, som passer oss. 

Du kan og si fra neste gang de sier sånne ting;
Vet dere hva. Jeg synes ikke noe om at dere kommer med råd, og spør så mye om hvordan jeg gjør ting med barnet mitt. Dere gjør ting på deres måte, jeg gjør ting på min måte. Ingen av delene er galt. Ingen her i verden vet alt. Jeg som forelder, lærer underveis i livet, både når det gjelder livet generelt og oppdragelsen av barnet osv.  Vennligst kutt ut det dere holder på med. Det er verken koselig eller greit. Skal vi gå til parken så barna får lekt sammen? 


Dette er bare eksempler. Øv deg litt frem. Tenk på ulike ting de har sagt og finn fasiten, og ta de frem i bruk når det trengs. Noen trenger å holde kjeften lukket, så svar kjapt og skarpt  

Hev hodet. Ikke bry deg om hva alle andre gjør, hvilken måte de gjør det på osv. Du gjør det på den måten som passer dere best. Andre gjør ting på sin måte. Osv. Svar skarpt tilbake, med voksen og passe streng stemme. Med hevet hodet!

[AnonymBruker]

Foreldrerollen handler mye om å finne ut ting selv. Det er så mye info fra venninner, google, svigermor osv. Din oppgave blir å sortere ut gode råd, og kanskje ikke lytte til alle meningene folk kommer med. 

Det er en kjent sak at det er så mange meninger/råd når man får barn. Legger du ungen så sent? Spiser hun så mye brød? Har dere ikke prøvd det ennå? Det kan føles som et evig mas.

Jeg hadde det sånn med en venninne. Her var det konstant spørsmål. Det var meninger om barnet burde ha tykke sokker eller tynne, burde man bruke den jakka, har dere ikke hørt om det merket, er du sikker på at barnet ikke trenger mer mat osv. Jeg ble så frustrert siden jeg ikke hadde hatt barn før, og man lærer mens man går. Til slutt orket jeg ikke mer. Tok ikke til meg noe råd fra hun, og kjørte mitt eget løp og rutiner. Det funker som bare det. Jeg blir ikke stressa eller lei meg når hun kommenterer. Det bare preller av meg. Skal hun ikke ha med tykke sokker? Nei, hun skal ikke tykke sokker. Kommer masing, så sier jeg hvorfor jeg gjør det valget. Jeg er mor, og hun skal ikke komme å fortelle meg alle mulige måter man kan gjøre ting på. Det er umulig å leve etter alle råd. Det som er dumt er at ofte hos de med mange råd forsvinner de gode rådene i mas.

Nå mener jeg ikke du aldri skal ta imot råd. Feks hvis legen sier noe så hører jeg på hva som blir sagt. MEN hvis jeg føler det blir bare masse meninger så orker jeg ikke. 

Det er også lov å sette grenser om det blir for mye mas. Si nå syns jeg det ble veldig mange spørsmål/råd her. Jeg bruker å spørre om råd hvis jeg trenger det osv. 

Anonymkode: 57f85...2c3

[Gjest NotNaomi]

Så rart ingen spør hva TS blir kritisert for. Jeg spurte,men fikk ikke svar. Dere og jeg vet nada om dette. Kanskje Ts trenger noen råd? Så lite konkret som HI er.