Problemer med svigemor - har hun rett?

[AnonymBruker]

Jeg har en (kommende) svigermor som er fra en annen del av landet enn meg (jeg er oppvokst i Oslo, men er amerikaner). Hun er veldig konservativ, kristen, og opptatt av familierelasjoner (familie først alltid, alle andre kommer i andre rekke etc).

Min kommende mann er en av 6 barn, hvor han er nest eldst. De er 2 gutter, 4 jenter, broren hans er eldst. Broren er morens klare favoritt, dette vet absolutt alle, hun og broren inkludert. Dette er "bare sånn det er" så det plager ikke noen så veldig. Dette har riktignok ført til at min kommende mann trakk seg unna i ung alder. Han flyttet vekk for å dra på videregående, dro deretter i militæret, tok utdanning der, og har egentlig trukket seg litt vekk fra familien. Nå bor vi i USA (hvor jeg er fra), så det er ikke bare å svippe innom Norge en tur. Vi besøker fremdeles til jul osv. men vi ser de ikke så veldig ofte, og svigermor ringte mannen min sist i 2014 - vi har sett henne etter dette, men hun ringer aldri for å skravle, den eneste måten vi har kontakt på er hvis han eller jeg tar initiativ til det. Jeg har vært sammen med han i 8 år, og vi skal gifte oss i slutten av august - her i USA hvor vi bor. Hun har hele veien sagt at hun skal komme i bryllupet, men at hun ikke kan bli lenge, pga søsknene hans, pga bestemoren, pga alt mulig. Det er helt ok, men det hadde vært hyggelig om hun kom, om det så er for to dager. Hun har aldri besøkt oss, på de snart tre årene vi har bodd her. Vi har vært tilbake i Norge 4 ganger for å besøke henne (og venner). 

Hver gang vi er i Norge er hun sur fordi vi ikke tilbringer mer tid med henne. Hun bor tre timer unna Oslo, langt unna alt annet, og vi pleier å være noen dager der, og noen dager hos venner i Oslo. Hun er aldri spesielt hyggelig mot mannen min når vi er på besøk, hun er frekk, sier at han ikke skal tro han er noe fordi han bor i USA og tjener bra, alt mulig for å trykke han ned. Mannen min holder som regel kjeft og er tydelig vant med å bli behandlet sånn, men det plager meg. Derfor blir det alltid dårlig stemning når vi er der, vi er begge tyste, og hun blir sur fordi vi ikke vil tilbringe en uke sammen med henne.

I natt har hun sendt meg masse meldinger hvor hun spør om bryllupet, hva hun må ta med, om hun må leie bil, hvordan de skal bo, og alt mulig. Dette har vi snakket om mange ganger, men jeg svarte igjen og sa at de kan enten bo på gjesterommet hos oss, eller så kan de bo i en utleieleilighet som søsteren min eier som står tom. De trenger ikke leie bil, fordi vi har to biler, og det er uansett ikke noe behov for å ha bil de fire dagene de er her, vi kommer jo til å være sammen nesten hele tiden. Hun svarte da "utfra erfaring så vet jeg at du ofte kommer med lovnader om at vi skal tilbringe tid sammen, men kjenner jeg deg rett er vel du opptatt med venner og din egen familie, så jeg er mer komfortabel med å ha egen bil så ikke vi blir sittende alene." Er det feil av meg å bli såret av dette? Hun antar at vi ikke kommer til å gidde å være sammen med dem, og beskylder meg for å bevisst ikke ville være med henne. Selvfølgelig skal vi det når de er her i 4 dager! De har forsåvidt ikke bestilt flybilletter ennå, så vi får nå se om de dukker opp men. 

Jeg klarer ikke å forstå om hun prøver å manipulere meg på noe vis? Det funker tydeligvis med eldste broren, han er skikkelig mammagutt, mannen min overser henne totalt, derfor sender hun alltid meldinger til meg - og jeg føler meg alltid like j*vlig hver gang vi har hatt kontakt. Det kommer til å bli 4 lange dager med besøk. Er jeg urimelig med henne? Burde jeg gjøre noe annerledes? 

Dette var vel mer en rant enn noe annet, men takk hvis du gadd å lese noe - kanskje noen har noen råd, eller noe som kan få meg til å føle meg mindre dritt.

Anonymkode: 119c6...857

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en (kommende) svigermor som er fra en annen del av landet enn meg (jeg er oppvokst i Oslo, men er amerikaner). Hun er veldig konservativ, kristen, og opptatt av familierelasjoner (familie først alltid, alle andre kommer i andre rekke etc).

Min kommende mann er en av 6 barn, hvor han er nest eldst. De er 2 gutter, 4 jenter, broren hans er eldst. Broren er morens klare favoritt, dette vet absolutt alle, hun og broren inkludert. Dette er "bare sånn det er" så det plager ikke noen så veldig. Dette har riktignok ført til at min kommende mann trakk seg unna i ung alder. Han flyttet vekk for å dra på videregående, dro deretter i militæret, tok utdanning der, og har egentlig trukket seg litt vekk fra familien. Nå bor vi i USA (hvor jeg er fra), så det er ikke bare å svippe innom Norge en tur. Vi besøker fremdeles til jul osv. men vi ser de ikke så veldig ofte, og svigermor ringte mannen min sist i 2014 - vi har sett henne etter dette, men hun ringer aldri for å skravle, den eneste måten vi har kontakt på er hvis han eller jeg tar initiativ til det. Jeg har vært sammen med han i 8 år, og vi skal gifte oss i slutten av august - her i USA hvor vi bor. Hun har hele veien sagt at hun skal komme i bryllupet, men at hun ikke kan bli lenge, pga søsknene hans, pga bestemoren, pga alt mulig. Det er helt ok, men det hadde vært hyggelig om hun kom, om det så er for to dager. Hun har aldri besøkt oss, på de snart tre årene vi har bodd her. Vi har vært tilbake i Norge 4 ganger for å besøke henne (og venner). 

Hver gang vi er i Norge er hun sur fordi vi ikke tilbringer mer tid med henne. Hun bor tre timer unna Oslo, langt unna alt annet, og vi pleier å være noen dager der, og noen dager hos venner i Oslo. Hun er aldri spesielt hyggelig mot mannen min når vi er på besøk, hun er frekk, sier at han ikke skal tro han er noe fordi han bor i USA og tjener bra, alt mulig for å trykke han ned. Mannen min holder som regel kjeft og er tydelig vant med å bli behandlet sånn, men det plager meg. Derfor blir det alltid dårlig stemning når vi er der, vi er begge tyste, og hun blir sur fordi vi ikke vil tilbringe en uke sammen med henne.

I natt har hun sendt meg masse meldinger hvor hun spør om bryllupet, hva hun må ta med, om hun må leie bil, hvordan de skal bo, og alt mulig. Dette har vi snakket om mange ganger, men jeg svarte igjen og sa at de kan enten bo på gjesterommet hos oss, eller så kan de bo i en utleieleilighet som søsteren min eier som står tom. De trenger ikke leie bil, fordi vi har to biler, og det er uansett ikke noe behov for å ha bil de fire dagene de er her, vi kommer jo til å være sammen nesten hele tiden. Hun svarte da "utfra erfaring så vet jeg at du ofte kommer med lovnader om at vi skal tilbringe tid sammen, men kjenner jeg deg rett er vel du opptatt med venner og din egen familie, så jeg er mer komfortabel med å ha egen bil så ikke vi blir sittende alene." Er det feil av meg å bli såret av dette? Hun antar at vi ikke kommer til å gidde å være sammen med dem, og beskylder meg for å bevisst ikke ville være med henne. Selvfølgelig skal vi det når de er her i 4 dager! De har forsåvidt ikke bestilt flybilletter ennå, så vi får nå se om de dukker opp men. 

Jeg klarer ikke å forstå om hun prøver å manipulere meg på noe vis? Det funker tydeligvis med eldste broren, han er skikkelig mammagutt, mannen min overser henne totalt, derfor sender hun alltid meldinger til meg - og jeg føler meg alltid like j*vlig hver gang vi har hatt kontakt. Det kommer til å bli 4 lange dager med besøk. Er jeg urimelig med henne? Burde jeg gjøre noe annerledes? 

Dette var vel mer en rant enn noe annet, men takk hvis du gadd å lese noe - kanskje noen har noen råd, eller noe som kan få meg til å føle meg mindre dritt.

Anonymkode: 119c6...857

Det er nok sårede følelser i sving her, i og med at hun og din mann har mye de ikke har snakket om. Forskjellgjøring, ignoreringen, osv. Kansje hun tar det ut over deg, og tror at du ikke liker henne. 

Du kan prøve å "smoothe over" problemene ved å gjøre henne trygg på dere igjen. Kansje det hadde vært noe å snakke om problemene i forkant av bryllupet. Om hun skal komme i bryllupet, så må jo mannen din snakke med henne og ordne opp i såre følelser og konflikter slik at det ikke forpester bryllupet deres.

Anonymkode: b87ef...372

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er nok sårede følelser i sving her, i og med at hun og din mann har mye de ikke har snakket om. Forskjellgjøring, ignoreringen, osv. Kansje hun tar det ut over deg, og tror at du ikke liker henne. 

Du kan prøve å "smoothe over" problemene ved å gjøre henne trygg på dere igjen. Kansje det hadde vært noe å snakke om problemene i forkant av bryllupet. Om hun skal komme i bryllupet, så må jo mannen din snakke med henne og ordne opp i såre følelser og konflikter slik at det ikke forpester bryllupet deres.

Anonymkode: b87ef...372

Ja, de snakker jo forsåvidt sammen, det er ikke noe uvennskap mellom dem sånn egentlig. Hun har vært emosjonelt utilgjengelig hele hans liv, og han har derfor ikke noe behov for bekreftelse fra henne, og når hun prøver å dytte han ned er det vel et forsøk på å få han til å søke bekreftelse? 

De snakker sammen helt greit når vi er der, men med en gang hun begynner med "mobbingen" sin så blir han bare stille, men utenom det snakker de trivielt om gården, om naboene, om alt annet som opptar dem der oppe. Så sånn sett er jeg ikke bekymret for at det skal bli kleint. Det er vel mer jeg som blir såret på mannens vegne fordi hun er så slem med han, og at han aldri er bra nok, til tross for at broren bare har blitt boende i bygda og fulgt i familiens fotspor så skal hun alltid fra frem broren som helten. Hun er vel såret for at han dro - men det var jo hun som fikk han til å søke seg vekk. 

Anonymkode: 119c6...857