Giftig kjærlighet - et hekt

[AnonymBruker]

Hei,

Noen kloke hoder som kan hjelpe meg å forstå....? Skal forsøke å holde det kort...

Jeg mann i tjueårene - henne kvinne tilsvarende alder.

Etter et vondt samlivbrudd som tok meg 2,5 år å komme delvis over, har jeg i en periode "holdt på" med en dame. Underbevisstheten min har skreket at dette er feil, men jeg har ikke klart å stoppe. Dette er en person som:

- Er aktiv på sosiale "sex-samfunn" med naken bilder av seg selv - og ikke forstår hvorfor jeg er ukomfortabel med dette

- Ute på byen flere ganger i uka - og aktivt oppsøker andre menn - sier selv at det er for sosialisering

- Har 30 sexpartnere bak seg i en alder av første halvdel av tjueårene - Har et stort antall forhold bak seg, der ingen har vart lenger enn noen måneder. Har vært åpen om at folk har en tendens til å forlate henne, og har derfor vært livredd for at jeg skal gjøre det samme. Trenger enorme mengder bekreftelser, men er selv svært dårlig på å gi dem, gitt hvordan hun "oppfører seg". Hun evner ikke å reflektere over hvorfor folk har forlatt henne.

- Da ting begynte å skje mellom oss... Hun prøvde seg på meg, og en kompis samtidig, uten å si noe oss i mellom. (vennskapet røk nesten) Da ting kom til overflaten forklarte hun at hun trodde vi kunne være "one big happy family" - hun mente på dette tidspunktet at hun var polyamrøs.... Senere, med meg mener hun at hun er/har blitt monogam, og har sagt ting som at hun ikke likte min venn, synes synd på han da han hadde det vanskelig, bare var med han for å ha en link til meg - da hun trodde jeg ikke var interessert etc...

- Hun har mange "guttevenner" - en håndfull gutter vi begge kjenner - hvordan vennskapet startet - hun hadde seksuell omgang med dem. Hun har liten forståelse for at jeg synes det er ubehagelig at hun tilbriger tid / vinkvelder, går ut og drikker ØL med osv - gutter alene, som hun tidligere har vært intim med.

 

Jeg vil i utgangpunktet ikke være en sjalu person - men totaliteten her - alle tingene samlet, gjør at dette er vanskelig for meg...

Hun har ved flere anledninger hatt mentale sammenbrudd, i forhold til og ikke ville leve lenger etc - og jeg kjenner til at hun har blitt voldtatt av en tidligere kjæreste, og at hun har praktisert selvskading. Hun er likevel veldig seksuell av seg - noe som kanskje forsterker min usikkerhet i forhold til hennes oppførsel som beskrevet i punktene over.

Bruker jeg min logiske sans føler jeg egentlig at det er ingenting hun kan gi meg. At vi har totalt kolliderende verdier, og prinsipper. Kan også legge til at hun er fra et annet land / øst-europa - så med andre ord: avstand. Jeg tok opp alle mine bekymringer, og hvordan jeg følte det. Dette endte med at relasjonen oss i mellom røk. Nå ingen kontakt - dette er mest hennes valg. Selv om jeg som nevnt har vært klar over at dette ikke har vært bra for meg - og sliti med å stoppe - nå sitter jeg her likevel med skikkelig knust hjerte (andre gang denne jenta knuser hjertet mitt - ref prøve seg på kamerat). Når jeg eksempelvis tenker på det søte smilet hennes, eller den fine stemmen føler jeg meg aledeles forelska... Men likevel, ved logisk tenkning vet jeg jo hvor håpløst dette er.

Hvorfor blir jeg helt "låst" i noe / noen når jeg også klarer å se det fra den rent logiske siden? (har tidligere lest om prinsippet "hekt") Alle innspill er svært velkomne, da de forhåpentligvis vil være med på å hjelpe meg med å få sortert tankene mine.

Anonymkode: a5a0d...70f

[AnonymBruker]

TS igjen,

Kan også legge til at jeg ikke har så stor omgangskrets - så en "nærhet" til et annet menneske som her er nok med på å "låse meg"... Så jeg føler meg mindre ensom - når jeg tross alt har noen....

Anonymkode: a5a0d...70f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Noen kloke hoder som kan hjelpe meg å forstå....? Skal forsøke å holde det kort...

Jeg mann i tjueårene - henne kvinne tilsvarende alder.

Etter et vondt samlivbrudd som tok meg 2,5 år å komme delvis over, har jeg i en periode "holdt på" med en dame. Underbevisstheten min har skreket at dette er feil, men jeg har ikke klart å stoppe. Dette er en person som:

- Er aktiv på sosiale "sex-samfunn" med naken bilder av seg selv - og ikke forstår hvorfor jeg er ukomfortabel med dette

- Ute på byen flere ganger i uka - og aktivt oppsøker andre menn - sier selv at det er for sosialisering

- Har 30 sexpartnere bak seg i en alder av første halvdel av tjueårene - Har et stort antall forhold bak seg, der ingen har vart lenger enn noen måneder. Har vært åpen om at folk har en tendens til å forlate henne, og har derfor vært livredd for at jeg skal gjøre det samme. Trenger enorme mengder bekreftelser, men er selv svært dårlig på å gi dem, gitt hvordan hun "oppfører seg". Hun evner ikke å reflektere over hvorfor folk har forlatt henne.

- Da ting begynte å skje mellom oss... Hun prøvde seg på meg, og en kompis samtidig, uten å si noe oss i mellom. (vennskapet røk nesten) Da ting kom til overflaten forklarte hun at hun trodde vi kunne være "one big happy family" - hun mente på dette tidspunktet at hun var polyamrøs.... Senere, med meg mener hun at hun er/har blitt monogam, og har sagt ting som at hun ikke likte min venn, synes synd på han da han hadde det vanskelig, bare var med han for å ha en link til meg - da hun trodde jeg ikke var interessert etc...

- Hun har mange "guttevenner" - en håndfull gutter vi begge kjenner - hvordan vennskapet startet - hun hadde seksuell omgang med dem. Hun har liten forståelse for at jeg synes det er ubehagelig at hun tilbriger tid / vinkvelder, går ut og drikker ØL med osv - gutter alene, som hun tidligere har vært intim med.

 

Jeg vil i utgangpunktet ikke være en sjalu person - men totaliteten her - alle tingene samlet, gjør at dette er vanskelig for meg...

Hun har ved flere anledninger hatt mentale sammenbrudd, i forhold til og ikke ville leve lenger etc - og jeg kjenner til at hun har blitt voldtatt av en tidligere kjæreste, og at hun har praktisert selvskading. Hun er likevel veldig seksuell av seg - noe som kanskje forsterker min usikkerhet i forhold til hennes oppførsel som beskrevet i punktene over.

Bruker jeg min logiske sans føler jeg egentlig at det er ingenting hun kan gi meg. At vi har totalt kolliderende verdier, og prinsipper. Kan også legge til at hun er fra et annet land / øst-europa - så med andre ord: avstand. Jeg tok opp alle mine bekymringer, og hvordan jeg følte det. Dette endte med at relasjonen oss i mellom røk. Nå ingen kontakt - dette er mest hennes valg. Selv om jeg som nevnt har vært klar over at dette ikke har vært bra for meg - og sliti med å stoppe - nå sitter jeg her likevel med skikkelig knust hjerte (andre gang denne jenta knuser hjertet mitt - ref prøve seg på kamerat). Når jeg eksempelvis tenker på det søte smilet hennes, eller den fine stemmen føler jeg meg aledeles forelska... Men likevel, ved logisk tenkning vet jeg jo hvor håpløst dette er.

Hvorfor blir jeg helt "låst" i noe / noen når jeg også klarer å se det fra den rent logiske siden? (har tidligere lest om prinsippet "hekt") Alle innspill er svært velkomne, da de forhåpentligvis vil være med på å hjelpe meg med å få sortert tankene mine.

Anonymkode: a5a0d...70f

Er hun prostituert? Høres slik ut av hva du forteller. Høres ikke ut som noen du kunne tatt med hjem til svigermor. 

Anonymkode: 1d931...0ae

[Gjest NotNaomi]

Virker som om hun har et veldig dårlig selvbilde. At hun hele tiden må ha bekreftelser fra andre menn. Jeg vet om ei som er akkurat likedan,også fra fra samme sted uten at det bør bety noe. Denne venninnen min er verdens søteste og godeste,men sliter hardt med selvbilde. Hun er livredd for å miste partnere,men det skjer gang på gang. Menn er jo rundt henne hele tiden,og hun er "avhengig"av oppmerksomheten deres,men alt hun vil er å finne en kjæreste som elsker henne. Hun ringer meg når hun får angstanfall,og da sier hun alltid at hun er lei maska hun bærer. Så syns veldig synd på henne og jenta di. Eller eks da.

Men det er jo vanskelig å være med dem da. Du er jo ikke psykolog,men et vanlig menneske som var kjæreste.

Jeg håper jo at venninnen min finner en sterk og tålmodig mann som setter grenser. Men vet ikke om de som er sånn må jobbe hardt med seg selv først? Jeg vet ikke. 

[AnonymBruker]

Trådstarter her - takk for innspill begge to.

Sitat

Er hun prostituert? Høres slik ut av hva du forteller. Høres ikke ut som noen du kunne tatt med hjem til svigermor. 

Nei, hun er ikke prostituert... Hun har dog vært redd for at jeg skal se henne som en - uten at jeg har kommentert noe, eller gitt noen som helst hentydninger i den retningen. Hmmm - men jeg kan jo forstå hvorfor du tenker i de baner...

Sitat

Virker som om hun har et veldig dårlig selvbilde. At hun hele tiden må ha bekreftelser fra andre menn. Jeg vet om ei som er akkurat likedan,også fra fra samme sted uten at det bør bety noe. Denne venninnen min er verdens søteste og godeste,men sliter hardt med selvbilde. Hun er livredd for å miste partnere,men det skjer gang på gang. Menn er jo rundt henne hele tiden,og hun er "avhengig"av oppmerksomheten deres,men alt hun vil er å finne en kjæreste som elsker henne. Hun ringer meg når hun får angstanfall,og da sier hun alltid at hun er lei maska hun bærer. Så syns veldig synd på henne og jenta di. Eller eks da.

Men det er jo vanskelig å være med dem da. Du er jo ikke psykolog,men et vanlig menneske som var kjæreste.

Jeg håper jo at venninnen min finner en sterk og tålmodig mann som setter grenser. Men vet ikke om de som er sånn må jobbe hardt med seg selv først? Jeg vet ikke. 

Selvbildet hennes er nok ikke på topp... Hun agerer kun på følelser - med ingen evne til logisk tenkning. Dvs, et enkelt velment forslag kan blåses opp til å bli 25 aggresive meldinger hvor ting blåses opp til de grader ut av enhver proposjon. I forhold til å agere kun på følelser - noe jeg synes var litt trist - jeg ser på sex som noe fint/intimt mellom to parter, jeg knytter meg nærmere en person på den måten - hun ser kun på det som tilfredsstillelse - hvor det romantiske og/eller mellommenneskelige asepektet er borte...

 

Flere innspill? Hvorfor "låser" jeg meg til noe jeg vet er destruktivt?

Anonymkode: a5a0d...70f

[Gjest NotNaomi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her - takk for innspill begge to.

Nei, hun er ikke prostituert... Hun har dog vært redd for at jeg skal se henne som en - uten at jeg har kommentert noe, eller gitt noen som helst hentydninger i den retningen. Hmmm - men jeg kan jo forstå hvorfor du tenker i de baner...

Selvbildet hennes er nok ikke på topp... Hun agerer kun på følelser - med ingen evne til logisk tenkning. Dvs, et enkelt velment forslag kan blåses opp til å bli 25 aggresive meldinger hvor ting blåses opp til de grader ut av enhver proposjon. I forhold til å agere kun på følelser - noe jeg synes var litt trist - jeg ser på sex som noe fint/intimt mellom to parter, jeg knytter meg nærmere en person på den måten - hun ser kun på det som tilfredsstillelse - hvor det romantiske og/eller mellommenneskelige asepektet er borte...

 

Flere innspill? Hvorfor "låser" jeg meg til noe jeg vet er destruktivt?

Anonymkode: a5a0d...70f

Jeg tenker at kjærlighet er nettopp det. Du elsker vel jenta da. Kan det ikke bare være så "enkelt"?

Vi bruker ikke fornuft og logikk når vi blir forelsket alltid vet du. Men nå skal alt være så "logisk" og litt sånn ufølsomt. Om du skjønner?

Hun sliter helt åpenbart da. Og du må ta vare på deg selv. Som jeg ser dette.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trådstarter her - takk for innspill begge to.

Nei, hun er ikke prostituert... Hun har dog vært redd for at jeg skal se henne som en - uten at jeg har kommentert noe, eller gitt noen som helst hentydninger i den retningen. Hmmm - men jeg kan jo forstå hvorfor du tenker i de baner...

Selvbildet hennes er nok ikke på topp... Hun agerer kun på følelser - med ingen evne til logisk tenkning. Dvs, et enkelt velment forslag kan blåses opp til å bli 25 aggresive meldinger hvor ting blåses opp til de grader ut av enhver proposjon. I forhold til å agere kun på følelser - noe jeg synes var litt trist - jeg ser på sex som noe fint/intimt mellom to parter, jeg knytter meg nærmere en person på den måten - hun ser kun på det som tilfredsstillelse - hvor det romantiske og/eller mellommenneskelige asepektet er borte...

 

Flere innspill? Hvorfor "låser" jeg meg til noe jeg vet er destruktivt?

Anonymkode: a5a0d...70f

Ut fra hva du skriver vil jeg tro at hun har en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse  (du kan jo lese om det, kanskje du forstår henne mer). Jeg har selv diagnosen, men langt mildere enn hva hun høres ut å ha. Problemet mitt er at jeg er livredd for å bli forlatt, så jeg ender ofte opp med å være den som forlater. Kun fordi jeg gjør alt for å unngå det. Veldig ironisk. Men alt jeg egentlig ønsker er at noen skal si til meg at de aldri går fra meg samme hva.

Slik jeg har forstått det blir partnere også ofte ustabile selv av å være i slike forhold. Og det skal visst være ganske vanskelig å håndtere ting i ettertid. Du finner nok mye god info på nettet om hvordan man kan ivareta seg selv i en slik relasjon og også hvordan man enklere kan komme seg videre.

God klem til deg.

Anonymkode: aad67...6a0