Hjelpe tykk venninne?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en venninne som jeg har kjent i ca 4 år nå og vi kan snakke om alt og ingenting. Eller ikke alt, det er nemlig slik at hun er utrolig overvektig og det er jo et sårt tema. Hun er ca 165-167 og veier rundt 120kg. Jeg er utdannet personlig trener og kan mye om trening. Jeg har kompetanse, motivasjon og mulighet til å hjelpe henne det neste halve året. Og det er noe jeg virkelig vil. Men så er jeg så usikker på for det første om det er noe jeg burde eller holde meg unna? Jeg vet hun har utrolig dårlig selvtillit, vanskligheter med sosialisere seg og hun har nærmest ikke snakket med menn( og hvertfall ikke hatt noe intim kontakt). 

Hvis jeg isåfall skal hjelpe henne, hvordan skal jeg bringe det på banen når dette med vekt aldri er noe vi snakker om?

Anonymkode: 3ce88...42d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har en venninne som jeg har kjent i ca 4 år nå og vi kan snakke om alt og ingenting. Eller ikke alt, det er nemlig slik at hun er utrolig overvektig og det er jo et sårt tema. Hun er ca 165-167 og veier rundt 120kg. Jeg er utdannet personlig trener og kan mye om trening. Jeg har kompetanse, motivasjon og mulighet til å hjelpe henne det neste halve året. Og det er noe jeg virkelig vil. Men så er jeg så usikker på for det første om det er noe jeg burde eller holde meg unna? Jeg vet hun har utrolig dårlig selvtillit, vanskligheter med sosialisere seg og hun har nærmest ikke snakket med menn( og hvertfall ikke hatt noe intim kontakt). 

Hvis jeg isåfall skal hjelpe henne, hvordan skal jeg bringe det på banen når dette med vekt aldri er noe vi snakker om?

Anonymkode: 3ce88...42d

Kun, og da mener jeg KUN hvis det er noe HUN virkelig vil og tar initiativet til. 

Anonymkode: dd8f4...ea2

[AnonymBruker]

Spør direkte og ikke gå rundt grøten.

Anonymkode: 677eb...e22

[AnonymBruker]

Hun vet godt at hun veier for mye, la henne være i fred med mindre hun tar det opp selv. Noen uker på pt kurs  gjør deg heller ikke kvalifisert til å hjelpe med stor vektenedgang, det er mat og ikke trening som tar kiloene.

Anonymkode: 3865a...916

[Gjest Regn]

La henne være ifred. Dette er ikke din oppgave!

[AnonymBruker]

Vær en venn, oppfør deg normalt hyggelig og ti stille om akkurat det, ts. 

Anonymkode: c69f5...45e

[AnonymBruker]

Så fint at du vil hjelpe venninnen din, TS!  Det er flott at du har lyst til å få henne i gang med trening, for det er jo tross alt bare positivt for henne. Dessverre, som du selv påpeker, er dette er vanskelig og sårt tema for majoriteten av kvinner, så derfor burde du kanskje la det være. 

Men som andre sier: hvis hun selv ber deg om hjelp skal du selvsagt trå til så fremt du fremdeles har muligheten.  

Foreløpig kan du bare fortsette å være den gode vennen du har vært så langt. :-) 

Anonymkode: 291bc...3d0

[mortilen]

Jeg hadde for min del blitt kjempe glad for hjelp 😉

[Karen olsen]

Ikke si noe, det gjør alt værre. Men du kan jo hinte frempå litt om din erfaring og at du ønsker å hjelpe andre?

[Gjest noe tilfeldig]

HJELP HENNE!!! Dette er flott! Snakk med henne fortrolig og respektfullt og si at du gjerne vil hjelpe. Synes det er FLOTT!!! 

[AnonymBruker]

Har vært i samme situasjon selv, som den overvektige(vel og merke ikke 120kg da). Besteveninnen min begynte å invitere meg med på trening, det var gøy! Ikke treningssenter, men fjellturer/tur råser. I starten var det for å "spise lunch ute" og "bare for å snakke", slik lurte hun meg med på trening :-) nå springer jeg på fjellet selv flere ganger i uken og har gått ned flere kilo takket være hennes veldig diskre'e og gode initiativ! 

Anonymkode: 0c983...8f4

[SiMa]

Hva er din bakgrunn som personlig trener?

Når det gjelder stor overvekt og kostholdsendringer mener jeg det krever noe mer/noe annet enn en personlig trener.

Det er supert at du har mulighet til å hjelpe henne. Si det til henne, at du de neste seks månedene har mulighet til å hjelpe henne skikkelig i gang med et treningsopplegg. Uansett om vekten går ned eller ikke er trening bra for helsa. Av egen erfaring vet jeg også at det er lettere å fokusere på aktivitet og trening enn på å begrense kaloriintak. Vektnedgang for en som er såpass overvektig er en komplisert sak, og ikke noe du som venninne bør ta "ansvar" å hjelpe til med. Da vil vennskapsforholdet lett gå over i et hjelper/blir hjulpet forhold, noe jeg regner med at du ikke ønsker.

Hvordan du skal si det til henne? Direkte, en gang, be henne tenke over saken, og spør etter ca en uke om det er noe hun kan tenke seg. (Hvis hun allerede trener skal du selvfølgelig ikke tilby deg å hjelpe henne i gang. Det går faktisk an å trene og ha en sterk kropp selv om du er overvektig, også av egen erfaring.)

[atropos]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har vært i samme situasjon selv, som den overvektige(vel og merke ikke 120kg da). Besteveninnen min begynte å invitere meg med på trening, det var gøy! Ikke treningssenter, men fjellturer/tur råser. I starten var det for å "spise lunch ute" og "bare for å snakke", slik lurte hun meg med på trening :-) nå springer jeg på fjellet selv flere ganger i uken og har gått ned flere kilo takket være hennes veldig diskre'e og gode initiativ! 

Anonymkode: 0c983...8f4

Det var en lur innfallsvinkel! Det ville jeg gjort hvis deg var deg Ts.

[AnonymBruker]

Hvor mye kunnskap og erfaring har du i forhold til trening for sterkt overvektige som er utrente? Har du tilstrekkelig kompetanse til å lage et passende treningsopplegg for en stor og tung kropp? Utrente og overvektige kropper har lettere for å få skader ved oppstart av trening, så dette er noe du må ha full kontroll på dersom du skal overhodet vurdere å hjelpe henne.
Hva med kosthold? Psyken hennes? Vet du noe om bakgrunnen for hvorfor hun er overvektig? Har du tenkt på hvordan du skal gripe an følelsene hennes rundt det hun putter i munnen?
Og sist men ikke minst: vet du om hun er motivert til å ta tak i overvekten sin og om hun i såfall ønsker denne hjelpen fra deg?

Jeg tror du bør trå veldig forsiktig her, for her kan du risikere å forverre problemet hennes ved å gi uttrykk for at du ser at hun trenger hjelp. Da sier du at du ser hun er tjukk og at du mener hun bør gjøre noe med det. Uansett hvor godt du mener det, kan det bidra til å forverre problemet hennes.

Jeg tenker kanskje at du heller bør se dette litt an og støtte henne på andre måter. Dersom hun begynner å snakke om vektnedgang og livsstilendring selv så føl deg veldig forsiktig frem til om hun vil ha hjelp fra deg eller om hun helst vil at noen andre skal hjelpe henne. Vær støttende uten å være påtrengende ivrig på å gjøre henne til et prosjekt for utprøving av din kompetanse. Til nød inviter henne med ut og gå tur for å prate og få frisk luft, helt uten noe mål om å trene. Det er sosialt og kan uten at hun tenker over det bli en vane hun etterhvert begynner å savne om det ikke gjennomføres. Det hun trenger mest er i første omgang hjelp til å endre tankesett og vaner i forhold til kosthold og aktivitet og det kan være veldig komplisert. Er du sikker på at du har kompetansen til å hjelpe henne å endre hele livet sitt?

Anonymkode: dd93f...8f9

[The Kitten]

Jeg forstår at du mener det veldig godt, men jeg synes du skal holde deg til  å være venninnen hennes, og ikke behandleren hennes. 

[Hadley]

Trening er bare en liten del. Hvis hun vil gå ned i vekt, må hun spise sunnere. 90% av vektnedgang er mat. Men selvsagt, hvis man trener blir man mer bevisst på hva man putter inn i munnen. Jeg synes det er helt OK om du spør henne om du kan hjelpe.
Hun er nok klar over sin egen vekt og helse. Du spør om hun vil ha hjelp, og det er OK.

 

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg, hadde jeg bare spurt rett ut, om hun ville trene sammen med deg. Si at du gjerne hjelper henne, med å sette opp ett treningsprogram som er tilpasset henne. Men ikke prat om overvekt, slanking og kosthold. Blir hun med på treningen, kan du komme med små kostholds tips. For eksempel at havregrøt til frokost, før trening, er veldig bra for kroppen, og hva som kan være lurt å spise etter trening. Da kan det hende hun etter hvert ber om mer hjelp.

Jeg er selv overvektig, og jeg har store kunnskaper om kosthold, ernæring og trening. Jeg har spiseforstyrrelse, og er det noe vi lærer oss da, så er det kosthold og ernæring. Som ung så tok jeg idrettsutdannelse, og jeg har alltid holdt på med mye idrett. Jeg trener jo nå og, selv om jeg er overvektig. Og hadde en venninne skulle slanke meg, og sette opp kostholdsplan for meg, så hadde alle piggene mine stukket ut. Men hvis en venninne bare spurte om vi skulle trene sammen, hadde jeg bare syntes det var koselig.

Anonymkode: 44891...066

[Chizue]

Kan lure henne med ut å gå turer i skog/mark/fjell om hun ønsker det
Type " Du, lurte på om du har lyst å bli med å gå til X og på hjemturen, kan vi stikke innom cafeen og ta en kopp kaffe"

Jeg lurte bestevenninna mi ut ifjor sommer, mest pga Pokemon Go, det holdt henne opptatt iallefall  
Hun som aldri gikk mer enn 1km dagen, gikk på en dag nesten 2mil! -Og det var bare rusling fram og tilbake  
Senere på året var det hun som maste om fjellturer og joggeturer...

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vet godt at hun veier for mye, la henne være i fred med mindre hun tar det opp selv. Noen uker på pt kurs  gjør deg heller ikke kvalifisert til å hjelpe med stor vektenedgang, det er mat og ikke trening som tar kiloene.

Anonymkode: 3865a...916

Jeg er egentlig ikke helt enig i det. Selv om de fleste overvektige har innsikt i sitt eget problem er det vanskelig for mange å ta tak i det på egenhånd. Det er mange som trenger å bli veiledet. Det er naturlig å snakke om hva man driver med i arbeidssammenheng, og et uskyldig spørsmål om hun kunne tenke seg å prøve synes jeg er greit. Dersom hun sier nei aksepterer man det og går videre. 

Jeg er i utgangspunktet for at man ikke legger seg opp i andres vekt, men jeg synes det stiller seg annerledes når det dreier seg om familie og nære venner. Det er det å bry seg innebærer, å ta opp temaer selv om de føles ubehagelige eller påtrengende.

Anonymkode: b015e...229

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg bare spurt rett ut, om hun ville trene sammen med deg. Si at du gjerne hjelper henne, med å sette opp ett treningsprogram som er tilpasset henne. Men ikke prat om overvekt, slanking og kosthold. Blir hun med på treningen, kan du komme med små kostholds tips. For eksempel at havregrøt til frokost, før trening, er veldig bra for kroppen, og hva som kan være lurt å spise etter trening. Da kan det hende hun etter hvert ber om mer hjelp.

Jeg er selv overvektig, og jeg har store kunnskaper om kosthold, ernæring og trening. Jeg har spiseforstyrrelse, og er det noe vi lærer oss da, så er det kosthold og ernæring. Som ung så tok jeg idrettsutdannelse, og jeg har alltid holdt på med mye idrett. Jeg trener jo nå og, selv om jeg er overvektig. Og hadde en venninne skulle slanke meg, og sette opp kostholdsplan for meg, så hadde alle piggene mine stukket ut. Men hvis en venninne bare spurte om vi skulle trene sammen, hadde jeg bare syntes det var koselig.

Anonymkode: 44891...066

Enig, det er dette som gjerne oppleves som provoserende. 

Anonymkode: b015e...229