..

[AnonymBruker]

17 timer siden, Pipaluk skrev:

Hvis du leste hovedinnlegget så var det flere ting som jeg reagerte på.  Å utlevere privat informasjon om et annet menneske til en hel gruppe vil jeg ikke kallle en feil kommentar, men mangel på sosiale ferdigheter!

Det er nettopp sosiale ferdigheter de med aspergers sliter med da. Inkludert det med kroppsspråk siden noen nevner at han burde sett reaksjonen og sagt unnskyld. De sliter også ofte med å lese kroppsspråk.

Anonymkode: 48b27...f5e

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

http://imgur.com/gallery/J98Z3

Anonymkode: 03964...6af

Den der var faktisk helt fantastisk! Nettopp sånn er det! Jeg sliter også med den der at noen skal sette merkelapp på meg. Hvis jeg formulerer meg slik som jeg gjorde i mitt første innlegg her så skriver folk som @Pipaluk at jeg er reflektert og får det nærmest til å høres ut som om jeg ikke kan ha syndromet. Mens derimot i dagliglivet når det er noe jeg reagerer på har de som vet jeg har Aspergers lett for å sette det på "Aspergers-kvota" og deretter frata meg ansvar som jeg absolutt kan ta (og tar) og tar fra meg jobber som jeg gjør bedre enn dem. Folk har mye misforståelser om hva et syndrom er og hvor ulikt det kan komme til uttrykk hos ulike mennesker. Den der lille tegneserien der var skikkelig god på å forklare det. Jeg tror at etter hvert kommer slike diagnoser til å dø ut og man vil ta i bruk et annerledes diagnosesystem. At man ser på mindre problemområder, og setter sammen f.eks "koder". F.eks at man er en AFG-person, eller en BBR-person, der de ulike bokstavene relaterer til ulike områder man kan ha problemer på som f.eks sensoriske plager, eller behov for rutiner. På denne måten vil folk gjerne møte mindre generaliseringer, og slippe å møtte bli enten devaluert eller forventet for mye av. 

@Pipaluk jeg skjønner ikke hvorfor du har behov for å så tvil om hvorvidt jeg har diagnosen? Du har en del fordommer virker det som, mot mennesker med dette syndromet, men det er godt mulig at du ser deg blind på grunn av disse fordommene. Jeg er enig med at mennesker som fungerer helt optimalt ikke har behov for en diagnose på papiret, men det er nok mange som oppfyller kriteriene til Aspergers syndrom uten at det har gjort til at de står utenfor arbeidslivet. Å passe kravene til en diagnose, og faktisk få diagnosen fra en profesjonell er to forskjellige ting. Men mest sannsynlig finnes det mange som nevrologisk fungerer "autistisk" selv om de i dagliglivet får det til å funke. Det handler om å finne mestringsstrategier. Det gjelder de med Aspergers og det gjelder nevrotypiske. Det at jeg tilsynelatende fungerer godt er ikke fordi jeg fungerer likt eller ikke har noen problem, men det er fordi jeg har høy kapasitet, fordi jeg tilpasser livet mitt til mine utfordringer, og fordi jeg har jobbet med å bli god på det som mest sannsynlig ville satt en stopper for meg. Og så sliter jeg f.eks med mye slitenhet. En sosial situasjon kan jeg håndtere helt plettfritt, men det krever mye mer å gjøre det fordi du er årvåken og hele tiden leter etter riktig reaksjonsmønster inni deg, enn hvis dette kom intuitivt. Så det å være plaget av å ha Aspergers handler ikke alltid om hvordan funksjonen oppfattes utenfra, men gjerne hvordan den oppleves inni en. 

Anonymkode: 3333e...722

[Pipaluk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Den der var faktisk helt fantastisk! Nettopp sånn er det! Jeg sliter også med den der at noen skal sette merkelapp på meg. Hvis jeg formulerer meg slik som jeg gjorde i mitt første innlegg her så skriver folk som @Pipaluk at jeg er reflektert og får det nærmest til å høres ut som om jeg ikke kan ha syndromet. Mens derimot i dagliglivet når det er noe jeg reagerer på har de som vet jeg har Aspergers lett for å sette det på "Aspergers-kvota" og deretter frata meg ansvar som jeg absolutt kan ta (og tar) og tar fra meg jobber som jeg gjør bedre enn dem. Folk har mye misforståelser om hva et syndrom er og hvor ulikt det kan komme til uttrykk hos ulike mennesker. Den der lille tegneserien der var skikkelig god på å forklare det. Jeg tror at etter hvert kommer slike diagnoser til å dø ut og man vil ta i bruk et annerledes diagnosesystem. At man ser på mindre problemområder, og setter sammen f.eks "koder". F.eks at man er en AFG-person, eller en BBR-person, der de ulike bokstavene relaterer til ulike områder man kan ha problemer på som f.eks sensoriske plager, eller behov for rutiner. På denne måten vil folk gjerne møte mindre generaliseringer, og slippe å møtte bli enten devaluert eller forventet for mye av. 

@Pipaluk jeg skjønner ikke hvorfor du har behov for å så tvil om hvorvidt jeg har diagnosen? Du har en del fordommer virker det som, mot mennesker med dette syndromet, men det er godt mulig at du ser deg blind på grunn av disse fordommene. Jeg er enig med at mennesker som fungerer helt optimalt ikke har behov for en diagnose på papiret, men det er nok mange som oppfyller kriteriene til Aspergers syndrom uten at det har gjort til at de står utenfor arbeidslivet. Å passe kravene til en diagnose, og faktisk få diagnosen fra en profesjonell er to forskjellige ting. Men mest sannsynlig finnes det mange som nevrologisk fungerer "autistisk" selv om de i dagliglivet får det til å funke. Det handler om å finne mestringsstrategier. Det gjelder de med Aspergers og det gjelder nevrotypiske. Det at jeg tilsynelatende fungerer godt er ikke fordi jeg fungerer likt eller ikke har noen problem, men det er fordi jeg har høy kapasitet, fordi jeg tilpasser livet mitt til mine utfordringer, og fordi jeg har jobbet med å bli god på det som mest sannsynlig ville satt en stopper for meg. Og så sliter jeg f.eks med mye slitenhet. En sosial situasjon kan jeg håndtere helt plettfritt, men det krever mye mer å gjøre det fordi du er årvåken og hele tiden leter etter riktig reaksjonsmønster inni deg, enn hvis dette kom intuitivt. Så det å være plaget av å ha Aspergers handler ikke alltid om hvordan funksjonen oppfattes utenfra, men gjerne hvordan den oppleves inni en. 

Anonymkode: 3333e...722

Det var ikke min mening å så tvil om din diagnose. Jeg vet om så mange med denne diagnosen og de kunne ikke vært mer forskjellige. Derfor var jeg interessert i hvordan diagnosen påvirket deg i hverdagen. Hvor stort spekter kan en ha med AS før den går over i en annen diagnose?. Jeg vet om mange med liknende vansker som da har havnet på diagnosene ADHD og nonverbale lærevansker.

[Pipaluk]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor hadde det hjulpet deg å vite det og hvordan hadde det blitt lettere? Jeg synes ikke du virker forståelsesfull her i tråden når du har fått forklart hva en slik diagnose innebærer, så hva hadde vært annerledes dersom du visste det den gangen? (Hvis han sa det til noen, men ikke alle, så kan det jo forresten tenkes at han regnet med det ville spre seg. Og det kan kanskje forklare tankegangen hans om det å dele ting videre.)

Jeg vil si at det ikke er å være et godt medmenneske hvis man har samme forventninger til en man vet har gjennomgripende vansker, og til en som ikke har disse vanskene, hvis forventningene gjelder nettopp på disse områdene. Hvordan skal den med Asperger kunne leve opp til forventninger han ikke har sjanse til å leve opp til? Blir man attpåtil kalt drittsekk og løgner dersom man ikke klarer det umulige så er det jo ikke håp. Ikke mye medmenneskelig med dette, vil jeg si.

 

 

 

 

Ingen aner hva som hadde foregått mellom dem, skriver du. Du aner ikke hvordan han fikk vite det, om hun forsnakket seg eller om hun sa det under det hun tenkte var en fortrolig samtale. Men så er det visst noe hun har plumpet ut med i et emosjonelt øyeblikk, skriver du rett etter, sånn jeg leser det. Hvordan vet du plutselig dette? (Hvis du kun brukte det som eksempel, hvorfor skrive som om det gjaldt henne og denne situasjonen?)

Hvis du er åpen for at han kan har misforstått det hele, hvorfor ikke ta det i betraktning videre i hendelsesforløpet? Alle kan misforstå, og hvis det var tilfellet så er det jo mulig å tenke på bakgrunn av det at han kanskje ikke mente å være ufin og bruke diagnosen som unnskyldning.

Å velge å fortelle et fremmed menneske noe som er veldig privat og som man ikke vil at andre skal vite om, fordi "en må gå ut ifra at en kan stole på folk", inkludert folk man ikke kjenner i det hele tatt, det synes jeg er veldig naivt. Du forventer altså at en med Asperger skal tenke, handle og forstå som om han ikke har de vanskene han faktisk har. Men det virker ikke som om du forventer at en voksen (normaltfungerende?) dame har lært seg at man ikke kan stole på alle folk, i alle settinger. Og at man i det minste burde forsikre seg om at den man snakker med er klar over at ting blir sagt i fortrolighet, dersom man absolutt skal dele private ting med vilt fremmede mennesker. Under her skriver du at du aldri kunne forestilt deg at en person ville si det videre. Da har du fått erfare dette nå og forhåpentligvis lærte du også noe her. Akkurat som at det er mye en med Asperger ikke kan forestille seg. Men i motsetning til deg som har forutsetning for å vite sånt og nå kanskje har lært det, så er det en del ting en med Asperger ikke har forutsetning for å forstå av seg selv og som for noen nærmest er umulig å forandre på. Andre ting kan læres. I tilfeller som det du forteller om burde en av dere forklart han hva han gjorde feil og hvorfor det ble feil. Du skjønner kanskje ting etter å ha erfart det, en med Asperger kan erfare ting gang på gang uten å lære av det før de blir forklart hva som gikk galt og hvorfor det gikk galt, i detalj. Det er forskjeller også her, men sånn kan det altså være.

 

Igjen så lurer jeg på hva det hadde forandret hvis du fra dag 1 visste om diagnosen hans? Den siste setningen forteller meg at du ikke hadde hatt noe mer forståelse for han. Medfødte vansker og dårlig folkeskikk er jo totalt forskjellige årsaker. En med Asperger kan også ha dårlig folkeskikk, og selvfølgelig kan utfallet bli det samme og personen som ble rammet ble såret uansett grunn. Men å se på en medfødt vanske som om det handler om dårlig folkeskikk og kunne vært unngått dersom han hadde fått bedre oppdragelse, det synes jeg viser inget ønske om å forstå noe av dette annet enn å argumentere for at vedkommende er en drittsekk fordi det er sånn du har bestemt deg for å se på han.

 

Det er mulig jeg leser dette feil, men hvis han sa noe til dere han ikke ville at datteren sin skulle vite, burde ikke han også kunne gå ut ifra at man kan stole på folk? Og han var jo faktisk opptatt av å ikke la datteren til denne andre damen få vite hva som ble sagt. Med han kunne dere altså være sikre på at det ikke ble delt videre til datteren hennes. Mens andre vei, hvis han hadde sagt noe, så kunne han risikere at det ble delt med datteren hans? Jeg spør mye fordi jeg ikke skjønte hva du mente.

 

Hva mener du mangel på sosiale ferdigheter er, da? Ser du på det som dårlig folkeskikk som kunne vært unngått dersom man bare hadde fått bedre oppdragelse eller hadde tatt seg litt sammen? Eller forstår du at det kan dreie seg om medfødte sosiale vansker som viser seg som "mangel på sosiale ferdigheter" i ulike situasjoner og at dette i så fall er noe helt annet enn å være drittsekk eller uten manerer?

 

 

 

 

Nå er jo dette arrangementet tydeligvis tillatt for de som var med, inkludert han med Asperger. Så lenge det er sånn så er det alles ansvar å tenke over hva de melder seg på og ha i tankene at de kan møte mennesker de ikke kommer overens med eller som er svært forskjellige fra en selv. (Man kan møte folk med Asperger og sosiale vansker overalt og man kan møte drittsekker overalt. Mener du at drittsekkene også bør holde seg borte? Hvem bestemmer hvem som er drittsekker i så fall?) Det inkluderer dere andre som da burde ha i tankene at dere kan møte veldig ulike personer der, tydeligvis. Skulle man holdt seg borte fra alt som ikke var 100% tilrettelagt for de med autismevansker eller der man ikke kun var omringet av mennesker som forstod vanskene og aksepterte deg for den du er, og som sa ifra når du gjør noe feil, da hadde det ikke vært mange med Asperger å se rundt omkring. Hvis du mener at han gjorde fullstendig feil i å melde seg på så får du ta det opp med de som arrangerer.

Arrangementet var åpent også for han, og hvis du kan tenke som du gjør, så kan han eller andre tenke om deg at du skulle latt være å melde deg på fordi du sårer mange og er med på å gjøre livene til mennesker med Asperger vanskelige. Det viser du ved mangel på forståelse i denne tråden, eller manglende vilje til å i det hele tatt forstå, ser det ut som i alle fall. Og med en sånn holdning bidrar du også til at enkelte av fordommene om AS opprettholdes. Så et arrangement som er åpent for alle... hvorfor har du mer rett til han å være der? Han såret denne damen og førte til at du sitter her på KG og skriver som du gjør om han. Mens du viser null forståelse for han og alle andre i verden med en autismediagnose og mener de bør holde seg borte fra slike arrangementer og at det ikke handler om annet enn dårlig folkeskikk.

 

 

 

 

 

 

 

Du skriver jo så mye forskjellig, alt ettersom hva som passer din mening. Han er både gift og har barn, fikk diagnosen sent, normal og burde ha tilegnet seg folkeskikk. Han burde vite bedre. Samtidig så skrive du at det er mye ved det sosiale han ikke mestrer og at han informerte dere om noe av dette. Men du velger å ikke tro han, og heller tro at han bruker diagnosen som unnskyldning. Du tror han later som og skylder på diagnosen, men at det egentlig handler om et ønske om å fritt si høyt det han tenker og at alt bunner i dårlig folkeskikk. Så skriver du at han selv burde forstå at han har så store problemer at han ikke passer inn i et sånt opplegg, han burde holde seg med de som kjenner han og har forståelse for atferden. Du bytter på å beskrive han som veldig oppegående med dårlig folkeskikk, og som så lavtfungerende at han omtrent ikke burde gå utenfor døren før han kan være sikker på at han kun er omringet av kjentfolk som vet hva de har i vente.Dette blir umulig og ser ikke ut til å ville forstå. Det er synd fordi det er mange som deg. Det er ødeleggende.

 

Også topper du utrolig nok det hele med å skrive at noen burde gitt han en ørefik, faktisk.

 

(Ja, det er sikkert blitt noe feil her og muligens henger ikke alt sammen. Nei, jeg prøver ikke for alt det er verdt å unnskylde det han gjorde eller å si at de med diagnose alltid skal unnskyldes fordi de ikke kan noe for ditten og datten. Men jeg prøver å se ting fra en annen side enn det du gjør, TS, som kun ser det fra "han visste hva han gjorde og burde visst bedre eller latt være å melde seg på fordi alle andre burde være sikre på at de slipper å ha noe med en Asperger å gjøre"-siden, noe som er ødeleggende og bare bidrar til negativt i det store og det hele. Hadde du i det minste vært konsekvent i hva du mener, men det er du ikke, du ser ut til å tilpasse det du skriver så det skal passe med din "sak."  Jeg skrev ikke dette fordi jeg nødvendigvis mener dette er den riktige siden i dette tilfellet, men fordi man i det minste kan prøve å forstå hva denne diagnosen handler om når man først har vært i en situasjon og oppretter en tråd som dette. Det minste man burde kunne forvente er at folk da vet hva de snakker om eller er villig til å lytte når andre prøver å forklare hva diagnosen handler om hvis det stilles spørsmål. 

Mange med Asperger møter hver dag mennesker med slike holdninger og må være de som "tar seg sammen" og hele tiden jobber for å forstå samfunnet og menneskene i det. Det er ikke lett, mange isolerer seg. Det hadde vært fint hvis flere var litt mer åpne for å ta til seg informasjon når de har sjansen, vite litt hva det handler om og så akseptere at ikke alle er like. Jeg forstår at dette handler om en konkret situasjon og at det er vanskeliger å akseptere at det kan handle om noe annet enn "drittsekkoppførsel" når det gikk utover denne damen som ble såret og TS mener som hun gjør, men det er jo gjennomgående i tråden her holdninger som bare er skadelige, mener jeg.)

Anonymkode: d1790...caf

Jeg må presisere at dette med ørefik var ment ironisk eller humoristisk. Jeg hadde håpet at noen forsto det uten smilies.

Jeg har ingenting i mot aspergere, men det betyr ikke at de fungerer godt i alle settinger. i en slik frivillig setting så hadde jeg satt pris på å vite dette på forhånd så jeg var litt forberedt på hvordan han var.  Med tanke på problembildet så synes jeg ikke at det er uproblematisk at de melder seg på arrangmenter hvor de må møte helt fremmede mennesker. Da må regne med å få en del kjeft fordi gode samarbeidsevner er helt avgjørende for at ting skal fungere. 

[Pipaluk]

På 21. juli 2017 den 14.39, AnonymBruker skrev:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 29. juli 2017 av Pipaluk

[Pipaluk]

På 21. juli 2017 den 10.26, AnonymBruker skrev:

Du henger deg ekstremt opp i diagnosen. Han er først og fremst menneske. Denne sykeligheten din burde ha sin egen diagnose. Du har ikke asperger selv?

Anonymkode: 03964...6af

Så med en gang jeg som ikke-asperger stiller noen betimelige spørsmål rundt dette så er jeg fordomsfull?  Ser du ikke selv ned på de med Asperger syndrom siden du beskriver meg som  sykelig opptatt av en diagnose?

[Pipaluk]

19 timer siden, Pipaluk skrev:

Det er ikke alle som egner seg i aktiviteten og det får man jevnlig tilbakemelding om. Vi hadde en dame med psykopatiske trekk som var med i noen år. Hun ble kastet ut etter å ha fått to saker på seg. Da hadde hun trakassert frivilige.  De har blitt mye strengere med å sjekke om folk er egnet, blant annet med å innhente referanser, men  det er ikke alt man får vite der. Ikke alle har vært igjennom et intervju heller.  

Jeg må innrømme at jeg ikke leste alt det du skrev. Det ble fryktelig mye. Kanskje det et trekk ved asperger at man sliter med å formulere seg kortfattet? Det virker også på meg at mange med asperger har lett paranoide tendenser, og tolker alt i verste mening. Da blir det vanskelig å få en god dialog, når de føler seg lett truffet.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Pipaluk skrev:

Så med en gang jeg som ikke-asperger stiller noen betimelige spørsmål rundt dette så er jeg fordomsfull?  Ser du ikke selv ned på de med Asperger syndrom siden du beskriver meg som  sykelig opptatt av en diagnose?

Ja, du er veldig fordomsfull

Anonymkode: 03964...6af

[Pipaluk]

På 20. juli 2017 den 21.38, WubWub skrev:

Rundt 90% av de med aseJgperger er utenfor arbeidslivet så alvorligheten ved forstyrrelsen er omfattende. 

Og om du ikke sliter med de 3 kriteriene som jeg ramset opp så har du heller ikke asperger - da har man isåfall selvdiagnostisert seg feil eller fått feil diagnose.

For å få en asperger diagnosen så må man inneha kriteriene som det beskrives i DSM.  

Jeg er ikker ikke sikker på at det utøves så strengt. Jeg leste om fagpersoner som hadde kriteriene som DSM som et utgangspunkt, men at de at de også gjorde en del skjønnsmessige avgjørelser, og ved hjelp av faglitteratur. Jeg forstår derfor at fagfolk ønsker å stramme inn på dagnosen, så ikke så mange får det at diagnosen blir "utvannet"

[Pipaluk]

På 22. juli 2017 den 13.05, AnonymBruker skrev:

 

Endret 29. juli 2017 av Pipaluk

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pipaluk skrev:

Hvis du ser  på meg som fordomsfull etter det jeg har skrevet så har jeg ingen problemer med det. Etter min mening så stiller jeg noen viktige spørsmål rundt dette.  Fordomsfull eller ikke, denne personen har meldt seg på et arrangement med frivillige han ikke kjenner fra før+ ukjente fremmede barn som er i sårbar livssituasjon. Hva hadde skjedd hvis han hadde fått et ansvar for en barnegruppe og noen det skjedd noe på det emosjonelle planet? Hvordan hadde dette gått?  Og hvem hadde så hatt ansvaret for hvordan han håndterte den situasjonen?

Oh wow, du har lurt deg selv til å tro at du har en smart mening. 

Anonymkode: 03964...6af

[Pipaluk]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oh wow, du har lurt deg selv til å tro at du har en smart mening. 

Anonymkode: 03964...6af

Who cares really. 

[Callisto83]

Hvilken kontekst var dette i? 

[Pipaluk]

På 21. juli 2017 den 14.39, AnonymBruker skrev:

 

..

Endret 29. juli 2017 av Pipaluk

[Pipaluk]

På 20. juli 2017 den 20.09, AnonymBruker skrev:

 

Endret 28. juli 2017 av Pipaluk

[Blod]

På 20.7.2017 den 16.16, Pipaluk skrev:

 

 

Jeg var på en frivillig aktivitet sammen med del folk i sommer. Det var et opplegg hvor fremmede mennesker skulle møte hverandre og bo sammen en uke.

Det var en frivillig, hvor jeg ikke forsto at han hadde asperger før jeg fikk vite det, siste dagen.

Nest siste dagen så ønsket han å gi hver og en positivt og negativt feedbak, på hvordan vi fungerte i gruppen. Han unnskyldte seg med at han var veldig direkte, spesielt fordi han ikke klarte å lese mellom linjene.  Det var ikke så mye negativt men det var blitt ubehagelig at en fremmed person helt frivillig tok en slik rolle, spesielt siden han ikke kjente alle som var med på dette.

 

Ved et tilfelle så videreformidlet han noe en annen frivillig hadde sagt til han, til resten av gruppa. Det handlet om at hun hadde vært utro med eksen i ni når, og at hun derfor nå var singel. Det sa han til alle oss andre, og lurte samtidig på om han hadde såret henne på noe vis, siden hun plutselig hadde  tatt på seg solbrillene og forsvunnet. .Han var samtidig opptatt av at dattera hennes på ti år, ikke måtte få vite det han sa til oss.

 

Er dette med å ha asperger en unnskyldning for å si hva som helst høyt? Kan ikke en med asperger ha selvinnsikt rundt dette, og heller ikke si noe, hvis det kan såre andre?

Nei. Men er nok noen som sliter med dette på grunn av diagnosen likevel.

Jo.

ingen med as er like. Om ikke annet så er de vel mer forskjellige fra hverandre enn folk flest

Endret 25. juli 2017 av Blod

[Pipaluk]

På 20. juli 2017 den 19.12, Pipaluk skrev: