Jobb. Lite utbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme jobb i 3 år nå. Jeg er litt stille og fprsiktig og har ikke gjort så mye ut av meg tidligere, men jeg trives i jobb og har fått god kontakt med kollegaer og er godt likt. Trodde jeg i alle fall. 

Jeg jobber i en bolig for utviklingshemmede med en del utfordringer. . Og leder har sagt at vi må bruke hverandre når noe er tøft eller vanskelig. Og at det må være lov å si i fra og vise følelser når noe er tøft. 

Jeg hadde en dag med en bruker som var slitsom rett og slett. Jeg gikk inn på kontoret og sa at "nå trenger jeg en pause. Har noen tid til å ta over litt? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal gjøre det her! Gir nesten opp. Nå har bruker gjort ditt og datt og det er skikkelig slitsomt!!! "  

Fikk til svar at å uff ja det er en slik dag ja det skjønner jeg godt. Etter en pause på kontoret så gikk alt fint igjen. 

Nå har noen sladret om utbruddet til sjefen. Mener at jeg holder på å bli umotivert på jobb. Jeg svarte at jeg slettes ikje er umotivert og at dette var en ekstra slitsom dag. Og at det må da være lov å si i fra? Sjefen mente at da fikk jeg bruke litt andre ord og at man ikke måtte si at en bruker er slitsom. Sjefen var veldig streng og sa at det ikke ble noe godt arbeidsmiljø av slikt. 

Så er det virkelig så alvorlig det jeg har gjort? Jeg blir veldig usikker , det utbruddet er veldig ulikt meg. Jeg er en tolmodig stille person. 

 

Anonymkode: 12452...b26

[AnonymBruker]

Nei, du har ikke gjort noe alvorlig i det hele tatt, jeg synes du har håndtert dette profesjonelt og fint! Men for fremtiden bør du nok huske på at fine ord fra sjefer og kollegaer om at det er lov å bruke hverandre, be om støtte etc, mange ganger bare er tomme ord som ikke betyr en dritt den dagen du faktisk kommer i en vanskelig situasjon. Og nei, det er ikke noe galt i å si at en bruker er slitsom. Å jobbe med utviklingshemmede kan være et blodslit, og ingen er tjent med å late som noe annet. 

Anonymkode: 31111...cb2

[AnonymBruker]

Takk for svar. Hva gjør jeg nå da egentlig. Skjønner ikke hvorfor noen følte de måtte si fra til sjefen. 

Anonymkode: 12452...b26

[cerruti]

Synes du skal si at det det nlircfprlig miljø av er at noen sladrer til sjefen om noe helt naturlig. 

[Pipa]

Kjent problem! Vi har ganske røft miljø på jobben hvor vi får snakke slik det er naturlig for oss, men jeg har jobbet på et sted hvor man skulle bruke veldig pedagogisk språk hvis det var problemer.

Neste gang sier du " i dag har Per ekstra utfordrende adferd ovenfor meg,jeg sliter litt med å nå inn til ham. Vi blir begge frustrerte. kan noen avlaste meg slik at jeg kan samle meg og han får et nytt ansikt å forholde seg til i noen minutter?" 

Endret 20. juli 2017 av Pipa

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Pipa skrev:

Kjent problem! Vi har ganske røft miljø på jobben hvor vi får snakke slik det er naturlig for oss, men jeg har jobbet på et sted hvor man skulle bruke veldig pedagogisk språk hvis det var problemer.

Neste gang sier du " i dag har Per ekstra utfordrende adferd ovenfor meg,jeg sliter litt med å nå inn til ham. Vi blir begge frustrerte. kan noen avlaste meg noen minutter slik at jeg kan samle meg og han får et nytt ansikt å forholde seg til i noen minutter?" 

Ja, man burde vel heller gjøre det slik. Jeg blir nesten irritert av det likevel. Skal jeg måtte smile og si det der når det står på som verst så kan det nesten heller være.

Jeg bruker selvfølgelig denne  måten å uttrykke meg på skriftlig  på journaler og skriftlig ellers i jobben. Men muntlig !!

Anonymkode: 12452...b26

[Pipa]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, man burde vel heller gjøre det slik. Jeg blir nesten irritert av det likevel. Skal jeg måtte smile og si det der når det står på som verst så kan det nesten heller være.

Jeg bruker selvfølgelig denne  måten å uttrykke meg på skriftlig  på journaler og skriftlig ellers i jobben. Men muntlig !!

Anonymkode: 12452...b26

Skjønner at du synes det blir for teit da, derfor fant jeg meg en annen jobb hvor jeg kan si stille til kollegaene at i dag er en skikkelig drittdag for meg og den aktuelle brukeren  presiserer at jeg sier det slik at verken brukeren eller pårørende har sjangs til å høre det naturligvis. Noen dager er skikkelig tøffe! 

vi er bare mennesker tross alt. 

[GulSitron]

Jeg jobbet på somatisk avdeling for eldre og der snakket pleierne over hodet på beboer og kunne fortelle at denne beboeren er så slitsom og jævlig å ha med å gjøre.. 

jeg ble paff. Greit nok at beboer kanskje var slitsom, men det kunne de faktisk snakket om på et litt mer privat sted. Synes synd i beboere som opplever slikt. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, GulSitron skrev:

Jeg jobbet på somatisk avdeling for eldre og der snakket pleierne over hodet på beboer og kunne fortelle at denne beboeren er så slitsom og jævlig å ha med å gjøre.. 

jeg ble paff. Greit nok at beboer kanskje var slitsom, men det kunne de faktisk snakket om på et litt mer privat sted. Synes synd i beboere som opplever slikt. 

Selvfølgelig absolutt ikke så bruker hører det! Det er jo ikke rett. Dette er ovenfor kolleger hvor ingen andre enn de hører. 

Anonymkode: 12452...b26

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg tror dessverre at det er litt konkurranse i jobben din, da dine kolleger er ute etter å ta deg slik. Ikke gi dem den gleden.

Opplevde omtrent det samme når jeg jobbet på sykehjem. Jeg valgte å slutte fordi sjefen trodde på de som ville ta meg:) Veldig synd, da jeg trivdes så godt med oppgavene mine! 

Det er ikke vits å framstå som emosjonelt "svak" i arbeidslivet, fordi enkelte vet å utnytte dette. Så jeg hadde valgt å holde munn, eller bruke dette profesjonelle fagspråket. Bruk dette, så gir du dem ingenting å ta deg på:)

Anonymkode: ce268...e96

[AnonymBruker]

Uansett situasjon.  Vi som er litt stille og tilbaketrukne, min erfaring er at når vi først begynner å si ifra så blir det svært dårlig mottatt.

Virker som folk mislikte at jeg stegvut av skallet mitt og ble direkte mobbet etterpå at jeg begynte å vise sanne følelser på godt og vondt.

 

Anonymkode: 7184c...5e6

[AnonymBruker]

4 timer siden, GulSitron skrev:

Jeg jobbet på somatisk avdeling for eldre og der snakket pleierne over hodet på beboer og kunne fortelle at denne beboeren er så slitsom og jævlig å ha med å gjøre.. 

jeg ble paff. Greit nok at beboer kanskje var slitsom, men det kunne de faktisk snakket om på et litt mer privat sted. Synes synd i beboere som opplever slikt. 

Men hva har dette med denne tråden å gjøre? Brukeren var ikke tilstede. 

Anonymkode: e7a5a...fba

[AnonymBruker]

Ville tatt en prat til med sjefen hvis du ikke helt klarte å takle tilbakemeldingen der og da.

I arbeidslivet må man faktisk "set the record straight" iblant, og stå opp for seg selv. Hvis sjefen har fått et feil inntrykk må du rette det opp, hvis ikke er det det som blir sittende. 

Jeg hadde spurt om han/hun hadde to minutter og gjort det kort og konkret - "Hei du, jeg har en litt uggen magefølelse etter den praten vi hadde sist og følte ikke jeg fikk svart slik jeg burde. Jeg er som du kanskje vet en ganske tilbaketrukket og stille person normalt, og jeg synes det er ubehagelig at jeg den ene gangen jeg luftet frustrasjonen, ble tatt på det. Jeg tar tilbakemeldingen du ga meg fullstendig til etterretning, men føler for å understreke at dette var helt unntaksmessig fra min side, og skal jeg være ærlig er det denne sladringen som skaper et dårlig arbeidsmiljø, ikke min frustrasjon over en dårlig dag - som jeg vet de aller fleste her deler fra tid til annen. Som sagt tar jeg kritikken på ordene jeg brukte, men jeg vil gjerne si ifra om det jeg mener er en veldig urettmessig 'rapportering'". 

 

Anonymkode: 9524b...d75

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville tatt en prat til med sjefen hvis du ikke helt klarte å takle tilbakemeldingen der og da.

I arbeidslivet må man faktisk "set the record straight" iblant, og stå opp for seg selv. Hvis sjefen har fått et feil inntrykk må du rette det opp, hvis ikke er det det som blir sittende. 

Jeg hadde spurt om han/hun hadde to minutter og gjort det kort og konkret - "Hei du, jeg har en litt uggen magefølelse etter den praten vi hadde sist og følte ikke jeg fikk svart slik jeg burde. Jeg er som du kanskje vet en ganske tilbaketrukket og stille person normalt, og jeg synes det er ubehagelig at jeg den ene gangen jeg luftet frustrasjonen, ble tatt på det. Jeg tar tilbakemeldingen du ga meg fullstendig til etterretning, men føler for å understreke at dette var helt unntaksmessig fra min side, og skal jeg være ærlig er det denne sladringen som skaper et dårlig arbeidsmiljø, ikke min frustrasjon over en dårlig dag - som jeg vet de aller fleste her deler fra tid til annen. Som sagt tar jeg kritikken på ordene jeg brukte, men jeg vil gjerne si ifra om det jeg mener er en veldig urettmessig 'rapportering'". 

 

Anonymkode: 9524b...d75

Signerer denne.

Føler med Ts og håper det ordner seg for deg. Selv er jeg ufør bl.a pga at jeg slet med å si ifra i arbeidslivet og når jeg først torde det ble alt vanskelig. Ble igjen konfliktsky og klarte ikke tenke på annet.

Har andre diagnoser også da men situasjoner som denne og redsel for samhandling med kolleger satte seg i kropp og sjel som en kronisk betennelse.

Jeg kommer fra et aitoritært hjem og hvis kolleger påpekte noe tenkte jeg at nå er den og den skikkelig imot meg.Også skjulte jeg at jeg tenkte det.Men enkelte så rett gjennom meg og utnyttet min væremåte til fulle. Og det ble et evig tankekjør om hva den og den tenkte om det og det osv

Anonymkode: 7184c...5e6

[AnonymBruker]

Du har ikke gjort noe galt. Dårlig gjort og lite forståelsesfullt av dine kollegaer. Du sa det til de uten at brukeren hørte det. Om du ordla deg på en mindre  hyggelig måte ang den brukeren, så burde de forstå at det skyldtes frustrasjon. De kunne snakket med deg selv om ordlyden litt senere når du hadde fått samlet deg og ikke sladrer til sjefen. Slik blir det dårlig arbeidsmiljø av. 

Jeg jobber selv i bolig og enkelte av de som bor der er så mentalt krevende at jeg noen dager har vært på gråten av frustrasjon. Redningen da har vært galgenhumor, deling av frustrasjon med kollegaer, avlastning eller noen dager borte fra den brukeren(andre arbeidsoppgaver). 

Anonymkode: f11e9...0bc

[AnonymBruker]

Da har du lært at "bruke hverandre, søke støtte i hverandre" som regel er floskler uten særlig innhold. Har også diverse ledere på jobben, de sa tidligere at jeg alltid skulle si fra hvis jeg behøvde støtte. Den dagen jeg faktisk gjorde det, ble jeg delvis arrogant avfeid. 

Men man lærer. Man kan kun stole på seg selv, i dagens arbeidsliv er det den sterkestes rett som gjelder. Stå opp for deg selv og knus din motstand med alle midler. 

Anonymkode: a3d5e...fb1

[Måbarefåsiat...]

Uansett hva slags jobb man har, må det være lov en gang hvert jubelår å overfor kolleger - eller alene på dass - være lov å skrike "men hva faaaaaen" når det blir for mye. Selvsagt ikke så kunder, brukere etc hører det. Men noen ganger må man bare lufte seg enten man jobber på sykehus, i butikk eller på et anonymt regnskapskontor.

[Apis]

Det er da en skjønner hvilke som er gode og dårlige kolleger 

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. 

Tror jeg forsøker meg på å snakke med sjefen en gang til for å forklare skikkelig. Aff føler plutselig det blir vanskelig å gå på jobb. Gruer meg litt. 

Anonymkode: 12452...b26

[AnonymBruker]

Er nok ikke pga omtanke for arbeidsmiljøet dette ble rapportert til sjefen.

Anonymkode: f41b9...47c