Dere med ME og flere barn; hvordan takler dere livet, og spesielt feriene?!?!

[AnonymBruker]

Jeg fikk kyssesyken for 5 år siden. Ble aldri frisk av den og fikk diagnosen ME. Har blitt mye bedre enn det jeg var, blant annet ved å endre kosthold. 

Men jeg trenger fortsatt mye ro og hvile. 

Jeg hadde tre barn på 1, 3 og 6 da jeg ble syk. Barna taklet dette ganske fint i begynnelsen og de var flinke med å ta hensyn. 

Men jeg merker at de blir større. De er nå 6, 8 og 11. Tre gutter. Dere kan tenke dere selv. Ekstremt høyt aktivitetsnivå. Mye støy. En del krangling, spesielt i ferier. 

Har hatt ferie i 1,5 uke hvor vi blant annet har vært i Danmark. Nå er jeg helt på felgen. I går hadde jeg så ekstremt hodepine at jeg lå og kastet opp av de sterke smertene. 

Har prøvd å forklare og snakke med barna om dette, men det går ut de ene øret og ut det andre. 

Jeg har kommet til et punkt at jeg ikke vet om jeg klarer eller orker mer. 😫😰 

Hva gjør dere andre i samme situasjon?? Vurderer å skille meg for da får jeg i hvert fall fullstendig ro kanskje annenhver uke eller annenhver helg. 

Jeg trenger hjelp!! 😥

Anonymkode: 0e2e8...6f3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk kyssesyken for 5 år siden. Ble aldri frisk av den og fikk diagnosen ME. Har blitt mye bedre enn det jeg var, blant annet ved å endre kosthold. 

Men jeg trenger fortsatt mye ro og hvile. 

Jeg hadde tre barn på 1, 3 og 6 da jeg ble syk. Barna taklet dette ganske fint i begynnelsen og de var flinke med å ta hensyn. 

Men jeg merker at de blir større. De er nå 6, 8 og 11. Tre gutter. Dere kan tenke dere selv. Ekstremt høyt aktivitetsnivå. Mye støy. En del krangling, spesielt i ferier. 

Har hatt ferie i 1,5 uke hvor vi blant annet har vært i Danmark. Nå er jeg helt på felgen. I går hadde jeg så ekstremt hodepine at jeg lå og kastet opp av de sterke smertene. 

Har prøvd å forklare og snakke med barna om dette, men det går ut de ene øret og ut det andre. 

Jeg har kommet til et punkt at jeg ikke vet om jeg klarer eller orker mer. 😫😰 

Hva gjør dere andre i samme situasjon?? Vurderer å skille meg for da får jeg i hvert fall fullstendig ro kanskje annenhver uke eller annenhver helg. 

Jeg trenger hjelp!! 😥

Anonymkode: 0e2e8...6f3

Epstein Barr-virus? Nesten alle er /har vært smittet med EB-virus og det går aldri ut sv kroppen.

 

Kanskje du har MS, og ikke ME?

Anonymkode: a037d...75d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk kyssesyken for 5 år siden. Ble aldri frisk av den og fikk diagnosen ME. Har blitt mye bedre enn det jeg var, blant annet ved å endre kosthold. 

Men jeg trenger fortsatt mye ro og hvile. 

Jeg hadde tre barn på 1, 3 og 6 da jeg ble syk. Barna taklet dette ganske fint i begynnelsen og de var flinke med å ta hensyn. 

Men jeg merker at de blir større. De er nå 6, 8 og 11. Tre gutter. Dere kan tenke dere selv. Ekstremt høyt aktivitetsnivå. Mye støy. En del krangling, spesielt i ferier. 

Har hatt ferie i 1,5 uke hvor vi blant annet har vært i Danmark. Nå er jeg helt på felgen. I går hadde jeg så ekstremt hodepine at jeg lå og kastet opp av de sterke smertene. 

Har prøvd å forklare og snakke med barna om dette, men det går ut de ene øret og ut det andre. 

Jeg har kommet til et punkt at jeg ikke vet om jeg klarer eller orker mer. 😫😰 

Hva gjør dere andre i samme situasjon?? Vurderer å skille meg for da får jeg i hvert fall fullstendig ro kanskje annenhver uke eller annenhver helg. 

Jeg trenger hjelp!! 😥

Anonymkode: 0e2e8...6f3

Høres ut som migrene - for de med ME, og MS, er litt mer sensitive enn mange andre.

Da må man ha det mørkt, være sengeliggende og kaste opp i ca 24-timer.

Men, får man arr i hjernen/leksjoner, av migrene?

Anonymkode: a037d...75d

[AnonymBruker]

Hvis din mann ikke avlaster deg eller gir deg GODT med fri lenge og tar med barna ut - så bør du sterkt vurdere brudd med 50/50.

Anonymkode: a037d...75d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk kyssesyken for 5 år siden. Ble aldri frisk av den og fikk diagnosen ME. Har blitt mye bedre enn det jeg var, blant annet ved å endre kosthold. 

Men jeg trenger fortsatt mye ro og hvile. 

Jeg hadde tre barn på 1, 3 og 6 da jeg ble syk. Barna taklet dette ganske fint i begynnelsen og de var flinke med å ta hensyn. 

Men jeg merker at de blir større. De er nå 6, 8 og 11. Tre gutter. Dere kan tenke dere selv. Ekstremt høyt aktivitetsnivå. Mye støy. En del krangling, spesielt i ferier. 

Har hatt ferie i 1,5 uke hvor vi blant annet har vært i Danmark. Nå er jeg helt på felgen. I går hadde jeg så ekstremt hodepine at jeg lå og kastet opp av de sterke smertene. 

Har prøvd å forklare og snakke med barna om dette, men det går ut de ene øret og ut det andre. 

Jeg har kommet til et punkt at jeg ikke vet om jeg klarer eller orker mer. 😫😰 

Hva gjør dere andre i samme situasjon?? Vurderer å skille meg for da får jeg i hvert fall fullstendig ro kanskje annenhver uke eller annenhver helg. 

Jeg trenger hjelp!! 😥

Anonymkode: 0e2e8...6f3

Jeg fikk Me etter at barna ble voksne. Valgte å få barn tidlig Glad for det valget.

Anonymkode: 0a4ff...5cc

[AnonymBruker]

Oi. Jeg beklager om dette høres frekt ut, men enten så mangler dine barn litt empati, eller så har du ikke forklart godt nok til dem hvordan du har det. På en eller annen måte må dere få barna til å roe ned. Innestemmer og utestemmer. Være snille med hverandre, og være snille med deg. Behøver de å få ut energi så synes jeg at far kan ta de med et sted. Er far flink til å avlaste deg? Er far forståelsesfull?

Jeg har ikke barn (men ønsker det en dag) og jeg har ME.

Anonymkode: ba56b...932

[AnonymBruker]

Men hva gjør mannen din da? Han kan da ta med guttene ut å gi deg ro. 

Anonymkode: ec15e...371

[Gjest Marsvinet]

ME er en tullesykdom. I den grad det er en sykdom så er den psykisk og ikke somatisk.

Ta grep om egen psyke og slutt å gjøre deg selv til et offer. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Marsvinet skrev:

ME er en tullesykdom. I den grad det er en sykdom så er den psykisk og ikke somatisk.

Ta grep om egen psyke og slutt å gjøre deg selv til et offer. 

Pell deg utav tråden. Du er forøvrig rapportert.

Anonymkode: ba56b...932

[Gjest Marsvinet]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Pell deg utav tråden. Du er forøvrig rapportert.

Anonymkode: ba56b...932

Rapportert for hva? Jeg prøver bare å hjelpe TS. Dere andre lurer henne bare med snakk om alternative sykdommer som ikke finnes. TS trenger hjelp til å takle det mentale. ME finnes ikke.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Marsvinet skrev:

Rapportert for hva? Jeg prøver bare å hjelpe TS. Dere andre lurer henne bare med snakk om alternative sykdommer som ikke finnes. TS trenger hjelp til å takle det mentale. ME finnes ikke.

Rapportert igjen.

Anonymkode: ba56b...932

[Gjest Marsvinet]

"ME" kan kureres. Første steg er å slutte å se på det som en fysisk tilstand som man ikke har kontroll over.

"ME" er somatiske symptomer på diverse psykise sykdommer. Du må endre tenkemåten din over tid. Det har du makten til. 

Det å legge seg ned og tenke at sykdommen er utenfor din kontroll er det dummeste du kan gjøre.

[AnonymBruker]

Hva slags hjelp får du fra kommunen? BPA? Hjemmehjelp? Avlastningshjem? 

Anonymkode: a2eb4...417

[Gjest Marsvinet]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Rapportert igjen.

Anonymkode: ba56b...932

Igjen. For hva? For å være ærlig? Jeg kjenner mange leger. Selv de med doktorgrad på senskader av cellegiftbehandling sier at ME er tull. Det er en "alternativ" sykdom på samme måte som folk som tror de er syke i "chakran" sin osv.

Så slutt å tro at du "har" ME. Det er ikke en somatisk sykdom som det går an å ha.

Jeg sier ikke at du ikke er syk, jeg suer bare at du ikke har såkalt ME. Du er psykisk syk, og du trenger hjelp fra en psykolog for å mestre det.

[AnonymBruker]

Jeg har fatigue som senvirkning av en annen fysisk kronisk sykdom, og har tre barn. De er nå 10, 12 og 14 år og minstemann har aldri opplevd en frisk mamma.  De er stort sett flinke til å ta hensyn når jeg ber om det,  men jeg prøver å finne alternativer som ikke fokuserer på sykdommen.  F. eks. har jeg en tvstue/bibliotek  (ikke store greiene altså😂) som er "min" Dvs. at støy og bråkete lek og støyende tvprogrammer tar vi andre steder så kan JEG trekke meg litt tilbake når det trengs.  

Jeg sier ifra når jeg er så sliten at jeg ikke makter mer,  men sier samtidig at det ikke er DERES skyld, men at det er fordi jeg ikke tåler så mye akkurat nå. 

Unger er unger og tar hensyn på sin måte.  Ta det opp med mannen din hvordan du har det.  Skilsmisse og delt omsorg vil jeg ikke si er en god idé. Hva om du er i en skikkelig dårlig periode når du har barna?  

Lykke til ts. 💕

Anonymkode: e2260...647

[AnonymBruker]

Føler med deg, og har det mye på samme måte!

Ferier er ett mareritt, for da får man aldri noen timer sammenhengende ro, og støynivået blir til tider veldig høyt....

Det jeg gjør i sommerferien, (som er lengst) er at jeg drar på hytta. Der har barna flere venner enn her hjemme, og de kan gå ut selv. Så da får jeg slappet av på plattingen, og ungene løper rundt å koser seg.

Ellers er det desverre ikke stort å få gjort, fortsette å forklare barna om sykdommen og hvorfor ting er som det er.

ME er en vannskelig sykdom, og enda verre med barn....

Anonymkode: f3884...ed2