Det vitigste for i et forhold

[jepady]

Hei,

Da tenker jeg på mer voksne forhold som har vart en tid og et barn eller to er involvert.

Hvilke faktorer er viktigst for at begge skal ha det godt? Hva er viktigst for å bevare dette, de tankene du hadde om den andre/følelsene osv når dere ble sammen?

Personlig synes jeg at det snakkes vel mye om de praktiske tingen, som hjelpe til hjemme, logistikken som er i hverdagen med barnehage trening osv osv...Lurer egentlig litt på hva folk tenker om dette?

Personlig sliter vi egentlig litt med å være ordentig kjærester, venner, samtale partnere. Hun mener jeg må gi litt først, også kanskje jeg litt motsatt. Da jeg mener nærhet og kos er den viktigste faktoren for å få bort små krangling, og hverdagsmas.

Man blir lett kolegaer i MorFarog2Barn A/S der transport, matlaging, hus vask og ymse strøjobber er foretningsideen liksom :-) Personlig snakker vi veldig åpent om de tingen her altså, så vi er begge klar over vårt problem og er i ferd med å prøve å løse opp. Vi vet jo noen av de tingen som må til egentlig, men å få til det i en praktisk hverdag er ikke alltid så lett.

Morsomt å høre andre sine tanker om dette.

[Gjest Gjesten]

Hmm, får eg lov til å svare? Eg er snart 30 med eit avslutta sambuarforhold bak meg og noko skummelt framfor meg, men ingen barn... Eg trur det viktigaste er å kunne snakke saman, at begge føler seg så trygge saman at dei faktisk kan snakke om kjenslene sine, og at dei viser, ikkje berre seier, at dei elskar kvarandre. Og respekt er viktig. Dersom ein har respekt for nokon, så vil ein ikkje skuffe den personen, verken med utruskap eller anna. Men eg veit jo ikkje korleis slikt gir seg utslag i ein barnefylt kvardag...

[Melon]

Toleranse og respekt. 8)

[jepady]

Hmm, får eg lov til å svare?

Takk for svar, var ikke meningen i skremme noen fra å svar altså :-)

Mente bare å understreke, en forskjell på langvarige/samboer/osv forhold og nyere forhold, du skjønner nok hva jeg mener :-)

Takk for svar i alle fall!!

[Fakse]

For oss er det den gode samtalen som er det viktgste. Kos og nærhet er vanskelig dersom det er små eller store knuter på tråden, og da er den gode samtalen vårt verktøy for å rydde opp mellom oss. Vi gir oss aldri før vi finner ut av ting, slik at de samme problemene ikke dukker opp igjen og igjen. Jo lengre vi har vært sammen jo færre problemer dukker det opp mellom oss, og jo bedre kjenner vi hverandre. Det krever mot å være så ærlige mot hverandre som man noen ganger må være for å komme til bunns i ting, og det krever masse tillit. Men det lønner seg virkelig, jeg har aldri vært så lykkelig før!

[Rethe]

Må si meg veldig enig med deg om dette med praktiske ting som kan bli veldig "altoppslukende" i en travel hverdag med små barn. Har selv to små barn og en snill mann som jeg har vært sammen med i mange år. Men spesielt etter at barn nr to kom,har vi nok hatt en tendens til å falle inn i et slags mønster som ikke er så lett å komme seg ut av.Og vi er absolutt ikke flinke til å pleie parforholdet,det havner langt nede på lista...desverre.Barn,husarbeid,jobb og litt tid for "egoistisk" påfyll som trening og litt venninneomgang havner ofte foran i køen.. Jeg tror hvis man har en god kommunikasjon og kan sette av tid innimellom til å prate om ting man har på hjertet og ikke minst lytte til partneren sin,kommer også kos og nærhet...Men jeg synes også at det er godt å bli holdt rundt og kost med også når samtalen har gått i stå...Foreslo for mannen min å melde oss på et samlivskurs med vekt på kommunikasjon,men det falt ikke helt i smak...

Vet ikke helt om jeg svarte så mye på det du spurte om,men kjente meg veldig igjen i den familieA/S beskrivelsen,så måtte bare svare..

God helg!

[Maya22]

det viktigste er komunikasjonen mener jeg...da følger mye av det andre med

[Flowery]

Å prøve å holde på nærheten. Vi jobber mye med det fordi vi føler det er viktigst.

Noe av det vi gjør for å få til dette er at vi aldri forlater huset uten at vi kysser hverandre først. Det er ikke noe tvang, altså, men det er en vane som vi har og den holder vi på fordi vi ser at den skaper nærhet.

En annen ting er at min mann pleier å lese for meg om kvelden av og til. Da ligger jeg på armen hans mens han leser høyt fra boken som han holder på å lese. Så snakker vi litt om det som han har lest. Hvis jeg ikke har sovnet da.. det hender det og. Dette skaper veldig nærhet.

Også snakker vi myye sammen. Og hverdagen, hva vi har opplevd, hva vi ønsker for neste dag, om nyhetene, osv.

[Cata]

Vet ikke om mitt ca. ett-årige forhold gir meg rett til å svare, men prøver meg allikevel. Tror den den viktigste nøkkelen til et bra samliv er kommunikasjon - enten det er et nytt eller et "gammelt" forhold. Ser i hvertfall at min kjære og jeg har hatt forbausende få uoverensstemmelser det siste året og det tror vi skyldes at vi er gode til å snakke sammen og at vi allerede hadde hatt mange gode samtaler før vi ble et par.

Utover dette så tror jeg at humor hjelper veldig. Hvis man kan le sammen skal det litt mer til for at uoverensstemmelser og hverdagsmas blir uoverstigelige hindre.

[Gjest Anonymous]

Det vitkigste, synes jeg, er frihet og at man ikke bor i samme hus.

Ellers blir det bare praktisk prat og rutinekjedelig sex.

[Gjest Gjesta]

Man blir lett kollegaer i

MorFarog2Barn A/S

Morsomt sagt