Skrikende nabobarn

[AnonymBruker]

Naboen vår har to barn, det eldste er 6-7 år. De er flinke og er mye ute og leker. Ofte har de besøk av jevnaldrende også, som mammaen passer. Problemet er at de skriker. Høyt! Hele tiden! Det er vanskelig å forklare, men det høres ut som skolegården på en barneskole i storefri, så det er imponerende at kun to-tre barn står for levenet. De prater aldri med hverandre, de bruker konsekvent "utestemme". De hyler når de leker.  De sloss også mye, og da ropes det hjerteskjærende på mamma. Nå nettopp kastet storebror en sparkesykkel opp på trampolina hvor lillebror hoppet (etter å ha skreket at det er hans tur en stund) og slikt blir det grin av. Det er jo en potensielt farlig situasjon, men mor viste seg ikke for barn må lære seg å ordne opp selv. Hun skal bli førskolelærer når hun blir stor, noe som åpenbart har gjort henne til ekspert allerede. 

Under de værste hylene stopper samtalen vår opp, for vi må vente til vi kan høre hva vi sier. Når vi har gjester er de helt sjokkert og andre naboer priser seg lykkelige over at de ikke har tomten vår. Moren har røykeplassen sin på andre siden av huset, så det er mulig hun ikke er klar over omfanget. Noen ganger blir vi så desperate at vi har lyst til å brøle "hold kjeft" til ungene selv. Mannen min jobber skift og sliter veldig med å få sove. Vi må alltid ha vinduet på soverommet igjen. Jeg mener ikke at naboen skal lide for at andre jobber skift, men saken er at han sov godt før vi flyttet selv om vi hadde egne barn, barn på besøk og nabobarn.

Spørsmålet er; er det innafor å gi beskjed om at det er uholdbart? Når mannen min og jeg var små ble vi oppdratt til at vi skulle ta hensyn til naboene. Jeg har to gutter selv (tenåringer nå) og jeg måtte jo hysje på dem en gang i blant, både for vår skyld og naboens skyld. Eller må vi bite det i oss til de vokser det av seg? Det hjelper ikke å glede seg til skolen begynner heller, for de går ikke i barnehage eller sfo og jeg tror mor er dagmamma.

Anonymkode: d45fb...a7b

[Lou Salome]

Bare skumleste, men ja: det er helt innafor å gå bort til barna og si: dere må slutte å skrike og hyle då fælt. Jeg er naboen deres og vi kan ikke snakke sammen pga bråket deres. Det er lov med utestemme ute, men ikke hyling. Så rusler du bort til moren og sier det samme, at det er uholdbart, hun hører jo selv, kan hun vær så snill minne dem på å dempe seg? Dere er stadig redd fir at noen blir skadet. Selvfølgelig skal barn høres og leke og bråke litt, men ikke konstant skriking.

Ikke vær sint, ikke skrik hold kjeft. Gjenta i morgen"hei, nå må jeg minne dere på: ikke sånn hyling, ok? Det er ikke noe hyggelig for oss her borte". 

Så kan du håpe på bedring. Vi maser på egne barn konstant om dette, de skriker gjerne til hverandre istedetfor prate. Men i den alderen tar de det litt til seg også.