Forhold i småbarnstiden

[AnonymBruker]

I fjor fikk jeg barn med verdens beste mann. Vi funket fantastisk som foreldre sammen og følte vi var et supert team! Vi ønsket hverandre alt det beste og gjorde alt for å avlaste hverandre.

i år fikk vi et barn til og det er helt grusomt! Det blir ikke tid til å snakke skikkelig sammen og vi (mest jeg) er konstant irritert. Det velfungerende teamet er helt borte og vi er begge mest opptatt av å selv få nok søvn og hvile. 

 

Jeg forstår at det er unntakstilstand med to små barn. Men er det noen som har tips til hvordan vi kan få litt bedre stemning i hus? Evt bare noen oppmuntrende ord? 

Anonymkode: 734ad...f28

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe barnevakt (om så bare for en time eller to) for å bare sitte ned, uten forstyrrende elementer som TV osv å snakke om ting dere har på hjertet? Dere må rett og slett prøve å være mer kjærester og mindre foreldre. Et par ganger i mnd ha en skikkelig Date, om det er hjemme eller ute spiller ingen rolle. Spis god mat, sitt i feks sofaen å slapp av uten forventninger. 

Anonymkode: 55500...e04

[AnonymBruker]

Kan ikke forstå hvordan det er unntakstilstand med 2 barn. Har noen barna psy/fys. funksjonshemming? Å lage nye mennesker er ingen dans på røde roser. Dersom forelderrollen virker overveldende for deg/dere så bør fokusområdene reduseres til det aller viktigste. På den måten kan dere få rom til kjernetid, partid, og alenetid. 

Anonymkode: 76fce...fc8

[QQbaby]

Har du vurdert at det kanskje er deg det er noe galt med trådstarter? Eller kjenner du på utilstrekkelighet og at du ikke klarer å være der for mannen din?

Kanskje dere burde prøve å få litt avstand fra hverandre, være seperert i noen uker slik at dere begge bare kan kjenne på de følelsene dete har, kan finne ut av hva det er dere egentlig vil, og sist men ikke minst om familielivet er noe å satse på for dere

[AnonymBruker]

20 minutter siden, QQbaby skrev:

Kanskje dere burde prøve å få litt avstand fra hverandre, være seperert i noen uker slik at dere begge bare kan kjenne på de følelsene dete har, kan finne ut av hva det er dere egentlig vil, og sist men ikke minst om familielivet er noe å satse på for dere

Ufordringer hører med til i et forhold, enten det er barn i bildet eller ei. Det blir for stusselig å rømme når man seiler i motvind. 

Anonymkode: 76fce...fc8

["Domina"]

Synes det hørtes rimelig dramatisk ut å foreslå separasjon 😲 men joda, en dag hver hvor dem ene passer barna og den andre kan dra ut å gjøre noe for seg selv, for så å bytte på kan være lurt. Og deretter ha en barnevakt hvor dere kan være kjærster for noen timer en kveld. Det er lett å forsvinne inn i småbarnslivet å glemme seg selv og hverandre, man har jo et annet ansvar. 

[AnonymBruker]

Seprasjon bør være siste mulighet i en slik situasjon. Dere kan jo få hjelp til å takle utfordringene om dere ønsker, f.eks på et familiekontor. Kanskje bør dere bare få lært dere noen teknikker/strategier for hvordan dere skal takle konflikter og få mere tid sammen? Ta mer hensyn til hverandre og ta pauser sammen, f.eks kino, spise ute på resturant osv. Det er lurt å få til noe små slike ting innemellom, så man ikke glemmer hverandre helt. Forholdet må jo fortsatt pleies selv med to barn

Anonymkode: fea09...869

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å skaffe barnevakt (om så bare for en time eller to) for å bare sitte ned, uten forstyrrende elementer som TV osv å snakke om ting dere har på hjertet? Dere må rett og slett prøve å være mer kjærester og mindre foreldre. Et par ganger i mnd ha en skikkelig Date, om det er hjemme eller ute spiller ingen rolle. Spis god mat, sitt i feks sofaen å slapp av uten forventninger. 

Anonymkode: 55500...e04

håper vi skal få til dette her etterhvert. Vi har ikke kø av barnevakter akkurat, men jeg tror det blir lettere når minsten blir nærmere ett år. Foreldrene mine liker ikke babyer 🙈 Vi har ikke vært på date siden førstemann ble født. Vi kan nok bli mye flinkere til å gjøre den lille tiden vi har når begge barn sover om kvelden (en sjelden gang) til kvalitetstid. 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke forstå hvordan det er unntakstilstand med 2 barn. Har noen barna psy/fys. funksjonshemming? Å lage nye mennesker er ingen dans på røde roser. Dersom forelderrollen virker overveldende for deg/dere så bør fokusområdene reduseres til det aller viktigste. På den måten kan dere få rom til kjernetid, partid, og alenetid. 

Anonymkode: 76fce...fc8

Hva mener du med å redusere fokusområdene til det aller viktigste? 

Blir litt overasket over å høre at du ikke forstår at det er unntakstilstand. Jeg syns dette er en skikkelig prøvelse, og skulle helst vært blekksprut og hatt superkrefter. Det tror jeg jeg hadde følt uansett, men siden du spør så kan jeg jo opplyse at begge barna har diagnoser som gjør at det blir litt ekstra nå når de er små. 

5 timer siden, QQbaby skrev:

Har du vurdert at det kanskje er deg det er noe galt med trådstarter? Eller kjenner du på utilstrekkelighet og at du ikke klarer å være der for mannen din?

Kanskje dere burde prøve å få litt avstand fra hverandre, være seperert i noen uker slik at dere begge bare kan kjenne på de følelsene dete har, kan finne ut av hva det er dere egentlig vil, og sist men ikke minst om familielivet er noe å satse på for dere

Og ja, jeg har absolutt vurdert om det er meg det er noe galt med! Hehehe! Barna er jo bare barn, så problemet ligger jo hos oss voksne og helt sikkert mest hos meg. Men jeg kjenner vel mer på at mannen ikke klarer å være der for meg enn omvendt. 

Seperasjon er helt uaktuelt  

Anonymkode: 734ad...f28

[AnonymBruker]

4 timer siden, "Domina" skrev:

Synes det hørtes rimelig dramatisk ut å foreslå separasjon 😲 men joda, en dag hver hvor dem ene passer barna og den andre kan dra ut å gjøre noe for seg selv, for så å bytte på kan være lurt. Og deretter ha en barnevakt hvor dere kan være kjærster for noen timer en kveld. Det er lett å forsvinne inn i småbarnslivet å glemme seg selv og hverandre, man har jo et annet ansvar. 

Tror dette blir lettere når de blir litt større  tror folk flest syns det er heftig å passe begge, så vi har stort sett alltid minsten selv. Men en dag hver for seg kan vi bli bedre på. Jeg føler at det blir for mye å kreve at mannen er alene med begge, men det er jo bare tull og tøys. Jeg er jo det hele tiden, og man finner ut av det

Anonymkode: 734ad...f28

[Ny Bruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva mener du med å redusere fokusområdene til det aller viktigste? 

Anonymkode: 734ad...f28

Jeg tolker det slik at man skal gjøre bare det mest nødvendige med barna for å få mer fritid/ enklere hverdag. Så lenge barna er mette, friske, rene og fornøyde, så kan man for eksempel droppe babysang, babysvømming og lignende. Dette er bare et eksempel, vet ikke hva dine punkter kan være, men tanker er at du reduserer mest mulig stress rundt det å ha to tette barn.

Var det planlagt å ha to barn med ett år imellom?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Ny Bruker skrev:

Jeg tolker det slik at man skal gjøre bare det mest nødvendige med barna for å få mer fritid/ enklere hverdag. Så lenge barna er mette, friske, rene og fornøyde, så kan man for eksempel droppe babysang, babysvømming og lignende. Dette er bare et eksempel, vet ikke hva dine punkter kan være, men tanker er at du reduserer mest mulig stress rundt det å ha to tette barn.

Var det planlagt å ha to barn med ett år imellom?

Åja, sånn ja! Ja, det har jeg gjort. Dvs, jeg har ikke tenkt et sekund på sånne ting 😂 Mer enn nok med å komme meg avgårde på kontroller på sykehus/helsestasjon og å handle og få gjort et minimum av husarbeid. Generelt er jeg nok en person med veldig lave krav til meg selv mtp sånne ting. Barna skal være lykkelige, mette og trygge og rene hver morgen og kveld og huset skal være hygienisk forsvarlig  :-p det er vel det nivået jeg har lagt meg på. 

Nei, det var ikke planlagt, det var et tilfelle av uforsiktighet. 

Anonymkode: 734ad...f28

[Skogsprinsessa]

Har ikke lest hele tråden, men vil bare dele mine erfaringer ☺

Den første tiden med vårt første barn var slik du beskriver at det er for dere nå. Så gikk det seg til, og alt ble fint og flott igjen. Da vårt andre barn kom, ble det slik igjen, og så gikk også det seg til  😊 Jeg tror det er slik for veldig mange.  Er det ikke slik da, at småbarnstiden er unntakstilstand?