Hvorfor sliter såpass mange sosialt?

[AnonymBruker]

Hvorfor tror dere såpass mange sliter med ensomhet, få venner, ikke kjæreste, osv?

Vet at KG ikke er representativt for virkeligheten, men synes fortsatt det er forbausende mange som sliter. 

 

Anonymkode: 03d4d...aac

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror dere såpass mange sliter med ensomhet, få venner, ikke kjæreste, osv?

Vet at KG ikke er representativt for virkeligheten, men synes fortsatt det er forbausende mange som sliter. 

 

Anonymkode: 03d4d...aac

Har ikke så mye annet å gjøre i livet så blir mye internett

Anonymkode: 5852b...e00

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror dere såpass mange sliter med ensomhet, få venner, ikke kjæreste, osv?

Vet at KG ikke er representativt for virkeligheten, men synes fortsatt det er forbausende mange som sliter. 

 

Anonymkode: 03d4d...aac

Er ikke spørsmålet nokså opplagt? 

Folk sitter hjemme og pugger lekser, gjør fritisaktiviteter, går på skolen og sover. Kravene til å være flink og perfekt gir ikke tid og rom for øvelser i osialr ferdigheter. 

Anonymkode: f6dc6...9d5

[AnonymBruker]

Personlig så har det å gjøre med at jeg ble mye psykisk mobba helt fra tidlig barneskole og til ungdomsskole, både av venner og medelever. På vgs klarte jeg da ikke skaffe meg venner sånn skikkelig ordentlig, så jeg endte opp med å bli ensom i 3 år. Nå er jeg ferdig på vgs. og i hele sommer har jeg vært hjemme eller på jobb (og jeg har ikke jobba særlig mye). 

Så det hele har med dårlig selvtillit å gjøre utfra hva jeg opplevde i barndommen. Jeg tror liksom hele tiden at ingen liker meg, men jeg jobber med saken da.

Anonymkode: e757b...916

[Gjest NotNaomi]

Kg er representativt for en del av virkeligheten jo. :-) tror du det er fantasifigurer bak nickene her? :-)

Folk sliter vel sosialt fordi Norge er "verdens lykkeligste land"? Kanskje? Vi er så bortskjemte og kravstore at det er helt vanvittig. Og da faller en del utenfor. Derfor?

[Libertas]

Kan også være at sosiale medier har tatt over for vår sosialisering? Vil tro at å kun kommunisere skriftlig, vil gjøre noe med hvordan vi håndterer sosiale sammenkomster. Tenker da at vi kanskje blir dårligere å lese og forstå ansiktsuttrykk, samt undertoner i verbale setninger. Blir usikker på oss selv og vår framtreden?

Dette er bare spekulasjoner da. Men kan det være noe i det?

[AnonymBruker]

Jeg tror det handler mye om hva som er de dominerende verdiene i samfunnet. Det er liksom veldig mye press på alle tingene du nevner, samtidig som samfunnet egentlig legger opp til at flere og flere blir nettopp ensomme, venneløse og single både fordi folk blir usikker om de mangler disse tingene (seloppfyllende profetier) samt  vi har generelt et lite inkluerende individbasert konkurranse samfunn, kontra felleskapssamfunn.

Anonymkode: 3f604...e79

[AnonymBruker]

Trist verden. Før var vi ute blandt folk, nå gjemmer vi oss bak en skjerm. Står ikke pcen på så står tv-en på. Og jeg ser at nettet ødelegger så mange forhold, familier og vennskap. 

Anonymkode: b5b41...b3c

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det fordi jeg er annerledes. Rundt meg ser jeg alt det jeg ikke er. Skoleflinke, pene jenter, store familier, normale interesser. Litt A4. Jeg har mye som er bra jeg også, men det virker som at det ikke er bra nok og jeg blir sett på som unormal og rar og blir ikke inkludert. Når det gjelder andre som også er annerledes, virker det som at de er veldig interessert og har kunnskap om spesifikke ting og finner likesinnede. Jeg er mer av typen som kan litt om alt og ikke mye om noe og finner ikke et sted hvor jeg passer inn og bare kan være meg. Ble mye om meg selv her nå, men jeg er sikker på at jeg ikke er alene om det.

Anonymkode: d2963...12c

[Gjest Herr Heftig]

Jeg tror det skyldes at vi har fått en ny type barneoppdragelse der det stilles mindre krav til høflighet fra barns side.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig ikke det er spesielt overraskende at det er så mange, men det er jo ingen du møter i virkeligheten som vil åpne seg om dette til deg. På et internettforum er det trygt å åpne seg, og i tillegg vil man jo lese mest om det som plager en på et forum, og ikke alt det som er bra i livet. Men dette er altså folk du møter "hver" dag. 

Anonymkode: 790a7...deb

[AnonymBruker]

Jeg tror mange flere innser ensomhet nå, fordi andre skryter av sosiale liv på sosiale medier. 
I tiden før sosiale medier var dem med flust av venner like synlig. 
Og mange maler ett rosenrødt liv på sosiale medier, som ikke representerer viktigheten, og dermed virker som alt er meget flott om man har venner å henge med, noe som igjen øker ensomheten til de som ikke har en like stor sosial omgangskrets. 
Jeg tror ikke det er mer ensomhet nå, men den er mye mer synlig og tydeligere. 

Anonymkode: 079f2...199

[BerntHulken]

.

Endret 24. april 2018 av æøå*

[Lanista1984]

Personlig har jeg holdt en lav profil det siste året. Jeg er en av få som har adressert problemet i forsvaret. Selvom jeg har amerikansk pass, så er det nok likt for de norske.

Man kunne kanskje kalle det et I-landsproblem. Men jeg befinner meg stort sett i u-land. Og jeg tror jeg tidligere har skrevet nok om dette temaet.

 

[AnonymBruker]

Jeg har mine teorier. Tenker at før så var det OK man jobbet, så kom man hjem også kunne man slappe av. Nå skal man liksom gjøre noe hele tiden, reise steder, handle ditt og datt og i tillegg være tilgjengelig 24/7 til å bli med på nye greier.

På jobb så dro man, gjorde jobben og dro hjem. Nå må man hele tiden se fremover, tenke på fremtiden for å oppnå det man "skal" i livet, være en god arbeider. Det er mindre plass for de som ikke er 100% på topp superarbeidere hele tiden.

Vi skal begrense oss, ikke være for lenge der, ikke gjør sånn og sånn på en hverdag, ikke spise hva vi vil uten dårlig samvittighet.

Anonymkode: 7719b...0b0

[Gjest Cyrus]

7 minutter siden, Steffieboy skrev:

Fordi selvfølelsen til tider er så lav fordi jeg ikke mestrer noen av livets faser; alle de tingene som tilsynelatende ALLE andre klarer med bravur.

Føler meg ikke noe verdt, eller at jeg har noe å bidra med sosialt. Sosialisering fører bare til sammenligninger med andre og skuffelser. Det blir liksom bare en bekreftelse på at jeg ikke er god nok.

Jeg har vært sosial i mange nok år, og utfordret meg selv og det har ført til begrenset bedring. Jeg kan snakke greit med folk, men jeg føler alle andre har en større "connection" når de prater sammen. Virker ikke som om noen syns jeg er interessant nok til å prate om mer enn det overfladiske med.

Selv med venner er jeg det tredje hjulet på vogna; de to andre har en annen tone sammen enn med meg. Og i tillegg har de alt som jeg ikke har, og det sliter og tærer på hver gang jeg treffer dem, fordi jeg blir mer og mer nedfor.

Alt jeg vil er å finne en jente som forstår meg, og kanskje er litt på samme nivå. Noe stort sosialt liv vil jeg aldri ha, det er det for sent for.

This...

[AnonymBruker]

Sliter fordi jeg føler meg som utlendingen som ikke passer noen steder. Liksom ikke er jeg pakistaner nok og ikke er jeg norsk nok. Jeg blir gal av begge parter, men jeg er heldig som har gode søsken og en flott mann så da blir den ensomhetsfølelsen borte, Det er bare det jeg har i livet. Min familie, mannen og kun en ekte vennine. Jeg vil allikevel ha flere venner, men ingen er interessert i bli kjent med meg på ekte. Ingen vil snakke på ordentlig og de fleste virker til å bry seg om det overfladiske. Det blir for tynt og skuffende for meg. Klarer ikke folk som ikke kan være der på ekte og kun ¨like¨ meg på facebook. Jeg spurte en her om dagen om hun ville bli med ut og drikke kaffe, har forsøkt flere ganger, men hun bare lo det bort. Da ble det ingen kaffe og jeg har ikke møtt noen på halvt år nesten. De fleste trives bak skjermen. Vi lever i et fordømt overfladisk samfunn. Når det er sagt så er jeg heldigere enn mange. Jeg har noen i livet.  

Anonymkode: 69707...792

[AnonymBruker]

På 18.7.2017 den 22.39, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror dere såpass mange sliter med ensomhet, få venner, ikke kjæreste, osv?

Vet at KG ikke er representativt for virkeligheten, men synes fortsatt det er forbausende mange som sliter. 

 

Anonymkode: 03d4d...aac

Men hvorfor er det så gjevt å ha kjæreste? De fleste er jo bare utro uansett også risikerer man å få kjønnssykdommer. 

Anonymkode: 3e698...5b6

[AnonymBruker]

Hvorfor tror dere egentlig at det er så veldig mange som sliter med noe sosialt? Det kan kanskje se slik ut på forskjellige debatt-forum. Ettersom  veldig mange som sliter med noe, kanskje har en tendens til å klumpe seg sammen her.   

Men dette betyr vel ikke at det faktisk er så veldig mange i hele Norge, som sliter med ett eller annet... 

Anonymkode: 30a3d...4ef

[Gjest BerntJohnny]

Ganske enkelt. 

Det er for mange koder og regler. Mange føler de ikke henger med, og dermed resignerer de.

Det er mye, og da mener jeg MYE mobbing, ute blant folk i alle aldre.

De fleste skyver andre ned for å heve sin egen selvfølelse. Da gir man opp.

De som ikke er fylt med ego og faktisk har snev av empati/medmenneskelighet, har lettere for å utvikle depresjon og angst, og dermed stenger de seg inne

Når ballen har begynt å rulle, så blir det vanskeligere å komme seg tilbake igjen. Man graver seg dypere og dypere ned

Sånn går dagene.