Kommentar fra mor

[AnonymBruker]

Har to små barn, åtte mnd og to år. Vår på hytten sammen med mine foreldre forrige uke. Under middagen ble jeg sittende den minste på fanget samtidig som jeg måtte hjelpe hun på to år. Det var kaos og jeg var ikke selv ferdig med min porsjon, hadde ikke tid til å spise. Da lener min mor (som var ferdig med å spise) seg bak på stolen, flirer, ser på meg og sier "Ja, nå er det din tur" (til å oppleve småbarnskaoset), før hun snur seg mot de andre og prater videre. Tilbyr seg ikke å hjelpe og jeg spurte ikke.

Flere som ville reagert på den kommentaren?!

Anonymkode: 4dbd0...14d

[marsiglia]

Jeg har en på 1 år og en på 2 år, og kjenner meg godt igjen i den situasjonen. Men her er det motsatt. Alle hiver seg på for å hjelpe. Hjelper ikke din mor deg i det hele tatt, eller var det den ene kommentaren? 

Syns det er spesielt å ikke hjelpe en person som tydeligvis har vansker, det betyr jo ikke at hun gjør hele jobben for deg.

 

 

[AnonymBruker]

Det er først og fremst ditt og din evt. livspartner sin oppgave å besørge for de to barna. Ja det er lov til å tilby en hjelpende hånd i ny og ny, men den kommentaren konstaterer kun en sannhet. Ingenting å ta seg nær av. Er det gjentagende kan tolkes mer som sleivspark og gagner i grunn ingen.

Anonymkode: 05543...b70

[AnonymBruker]

Veldig spesielt å ikke tilby seg å hjelpe datteren sin, i tillegg til "spydig" kommentar. Du har all min sympati. Jeg er også mor til to barn på 2 og 4 år, men mine foreldre hjelper mye til når vi er sammen. 

Anonymkode: 97d0a...dab

[Lou Salome]

Jeg hadde da bare svart? "Ja, var det slik for deg da vi var små også? Kan du ikke hjelpe til litt er du snill? Hvis du er ferdig med å spise kan du ta minsten på fanget mens jeg hjelper toåring."

[exictence]

3 minutter siden, Lou Salome skrev:

Jeg hadde da bare svart? "Ja, var det slik for deg da vi var små også? Kan du ikke hjelpe til litt er du snill? Hvis du er ferdig med å spise kan du ta minsten på fanget mens jeg hjelper toåring."

Ja, noe sånt hadde jeg og svart lett

[AnonymBruker]

Det var rart å lese dette, for akkurat det samme sa min mor da jeg hadde småbarn. Ordrett altså. Så smilte hun selvtilfreds og snudde seg mot de andre for liksom å demonstrere at nå var det hennes tur til å slappe av. Det var ikke noen engangstilfelle heller. Hun tilbød seg aldri å hjelpe til med noe, og det virket som hun mente det var en "straff" jeg fortjente som hadde plaget henne som barn. Merkelig, for hun var hjelpsom mot brødrene mine da de fikk barn. Jeg ble såret av den nedlatende og smått ondskapsfulle oppførselen hennes i en periode da jeg kunne trengt hennes hjelp. Det var sårt å se hvor stolte og hjelpsomme mødrene til venninnene mine var mens min egen gjorde et nummer av at hun ikke aktet å lide fordi jeg hadde fått barn. Greit nok, det var hennes valg, men forholdet vårt fikk en alvorlig ripe. Jeg antar det sier det meste om hvordan hun selv opplevde det å få barn, så jeg synes samtidig synd på henne som syntes det var så fælt å bli mor.

Hvis moren din ellers er snill og grei var det kanskje bare en uheldig kommentar og dårlige antenner, men hvis dette er noe som ligger i hennes natur kan det kanskje være lurt å legge bort alle forventninger for å unngå å bli skuffet.

Anonymkode: 12861...0da

[AnonymBruker]

Dette kunne min mor også ha sagt, uten at det lå noe spydig eller ondsinnet i det. Det er liksom en del av stria man må gjennom, "Nå er du en av oss". Tipper at din mor kanskje følte at hun hadde gjort nok, kanskje dekket på, skulle snart rydde av og vaske opp, hentet div. ting som manglet, det er mye vi tar for gitt som mødrene våre gjør, men vi er for opptatte med våre egne gjøremål.

Spør om hjelp neste gang, om du trenger det.

Anonymkode: 06db3...8b0

[Forundret..]

Kjenner meg også igjen i det. Får heller ikke tilbud om hjelp. Men her er saken slik at også min mor samtidig krever mye, skal oppvartes både på det ene og det andre viset. Selv fikk hun hjelp av både mormor, farmor og tante.

[Måbarefåsiat...]

Ingen fryd er som skadefryden... Da burde disse bitre bestemødrene definitivt kunne tilbudt en hånd, når de vet hvordan det er. Ja, det er foreldrenes ansvar, men å ikke tilby hjelp er svært spesielt. Jeg hadde da hjulpet enten det hadde vært en venninne, svigerinne eller hva som helst. Makan.

[Gjest Sugemerke]

"Ja, du hadde ikke besteforeldre som hjalp til du heller?" ville jeg svart.

Noen blir bare så sære når de blir eldre, jeg orker ikke jatte med. 

[Niriluna]

14 minutter siden, Sugemerke skrev:

"Ja, du hadde ikke besteforeldre som hjalp til du heller?" ville jeg svart.

Noen blir bare så sære når de blir eldre, jeg orker ikke jatte med. 

Den satt i fuglekassa! Må huske den😂👍😂

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var rart å lese dette, for akkurat det samme sa min mor da jeg hadde småbarn. Ordrett altså. Så smilte hun selvtilfreds og snudde seg mot de andre for liksom å demonstrere at nå var det hennes tur til å slappe av. Det var ikke noen engangstilfelle heller. Hun tilbød seg aldri å hjelpe til med noe, og det virket som hun mente det var en "straff" jeg fortjente som hadde plaget henne som barn. Merkelig, for hun var hjelpsom mot brødrene mine da de fikk barn. Jeg ble såret av den nedlatende og smått ondskapsfulle oppførselen hennes i en periode da jeg kunne trengt hennes hjelp. Det var sårt å se hvor stolte og hjelpsomme mødrene til venninnene mine var mens min egen gjorde et nummer av at hun ikke aktet å lide fordi jeg hadde fått barn. Greit nok, det var hennes valg, men forholdet vårt fikk en alvorlig ripe. Jeg antar det sier det meste om hvordan hun selv opplevde det å få barn, så jeg synes samtidig synd på henne som syntes det var så fælt å bli mor.

Hvis moren din ellers er snill og grei var det kanskje bare en uheldig kommentar og dårlige antenner, men hvis dette er noe som ligger i hennes natur kan det kanskje være lurt å legge bort alle forventninger for å unngå å bli skuffet.

Anonymkode: 12861...0da

Skulle tro vi hadde samme familie. Min bror og konen fikk med en gang hjelp da deres var små. Moren min satte tallerken til siden og hjalp til. Spise ferdig kunne hun gjøre senere.. 

Og jeg hjalp til både med å dekke på og av, og hente mat til meg og barna, mose og kutte opp. Å være på besøk hos de er ikke som ferie, jeg setter meg ikke bare ned for å si det sånn. Jeg hjelper til med det meste jeg ser og kan. 

En gang jeg var sliten etter mye våk og amming på natt sto jeg først opp, ryddet kjøkken og tømte vaskemaskinen. Så satte jeg meg ned i stuen mens jeg så på barna leke. Da kom faren min og klappet i hendene til meg og sa jeg ikke kunne sitte der å late meg. Jeg måtte hjelpe til å dekke til frokost. Det føltes så urettferdig. 

TS her forresten. 

Anonymkode: 4dbd0...14d

[AnonymBruker]

Hva med fedrene? Hjelper de til?

Anonymkode: e4bcd...68c

[Bakepulver]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle tro vi hadde samme familie. Min bror og konen fikk med en gang hjelp da deres var små. Moren min satte tallerken til siden og hjalp til. Spise ferdig kunne hun gjøre senere.. 

Og jeg hjalp til både med å dekke på og av, og hente mat til meg og barna, mose og kutte opp. Å være på besøk hos de er ikke som ferie, jeg setter meg ikke bare ned for å si det sånn. Jeg hjelper til med det meste jeg ser og kan. 

En gang jeg var sliten etter mye våk og amming på natt sto jeg først opp, ryddet kjøkken og tømte vaskemaskinen. Så satte jeg meg ned i stuen mens jeg så på barna leke. Da kom faren min og klappet i hendene til meg og sa jeg ikke kunne sitte der å late meg. Jeg måtte hjelpe til å dekke til frokost. Det føltes så urettferdig. 

TS her forresten. 

Anonymkode: 4dbd0...14d

Jeg tror jeg hadde klikket i vinkel om min far hadde sagt det til meg! Usympatiske foreldre du har, trådstarter. 

Hvor er barnas far forresten? 

[AnonymBruker]

Typisk kommentar fra representanter fra den gullkantede "68'er" generasjonen. Du vet, de som har nytt godt av et forholdsvis enkelt arbeidsliv, stor prisstigning på bolig, solid lønnsvekst osv. Men husk at de bare lager ris til egen bak, for om de ikke gidder å gjøre noe som helst for sine barnebarn, så vil de heller aldri få noe særlig godt forhold til dem når barna blir eldre og skjønner greia. Det er mang en besteforelder som har angret på at de ikke gadd å skape relasjoner til barnebarn fordi de heller skulle realisere seg selv, når de sitter på gamlehjem. 

Anonymkode: f02d1...f26

[Maleficenta]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har to små barn, åtte mnd og to år. Vår på hytten sammen med mine foreldre forrige uke. Under middagen ble jeg sittende den minste på fanget samtidig som jeg måtte hjelpe hun på to år. Det var kaos og jeg var ikke selv ferdig med min porsjon, hadde ikke tid til å spise. Da lener min mor (som var ferdig med å spise) seg bak på stolen, flirer, ser på meg og sier "Ja, nå er det din tur" (til å oppleve småbarnskaoset), før hun snur seg mot de andre og prater videre. Tilbyr seg ikke å hjelpe og jeg spurte ikke.

Flere som ville reagert på den kommentaren?!

Anonymkode: 4dbd0...14d

Syns det var frekt av henne. Gun kunne godt hjulpet til. Hva er greia med å si ædda bædda nå er det din tur for å ta igjen på deg at hun før var travel småbarnsmor? Ikke din feil at hun valgte å få deg, men høres ut som om hun skal straffe deg fordi hun fikk deg.