AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #1 Skrevet 18. juli 2017 Muligens jeg er veldig paranoid, men det har seg slik at vi er nyinnflyttet til et sted med lite folk, hvor alle kjenner alle. Vi ble kjent med noen foreldre som har barn på alder med våres, og det synes jeg var fint. Men det viser seg at vi er veldig forskjellige, vi passer ikke i lag, de er bedrevitere og tror de er verdens beste foreldre. Alle andre er ikke så flinke. De sier mye negativt om andre foreldre i bygde og vi blir litt usikker på dem (hva sier de om oss til andre liksom). Vi har hadde ikke barn fra før, fikk nylig vår første, og det ble noen spørsmål om ditt og datt for å få råd. Så følte oss veldig dumme en stund. Det er vanskelig å lese disse folka, først er de veldig hyggelige og inviterer oss på det ene og det andre, så en annen dag sier de såvidt hei til oss. Vi vurderer å trekke oss ut og ikke snakke så mye med dem at det begynner å bli litt slitsomt å ikke føle sv vel blant dem. Så da har jeg et spørsmål, dersom de skulle av en eller annen merkelig grunn melde oss til BV, og vi mener det er på feil grunnlag, hvordan kan vi da bevise for BV at vi gjør så godt vi kan? Håndterer BV bekymringsmeldinger fra privatpersoner annerledes? Vi har bare gode tilbakemeldinger fra barnehage, leger og helsestasjon og i vår stor familie får vi bare skryt for å være gode omsorgs personer for barnet vårt. Alle foreldre har sin måte å gjøre ting på, men det virker som om de dømmer oss hvis vi ikke gjør som dem. Derfor er jeg litt skeptisk til disse foreldre og ønsker minst mulig kontakt. Samtidig så er det dumt, for da blir vi plutselig veldig "asosial" og så tenker vi jo litt på barnet vårt som skal vokse opp og da er det greit at de har venner og foreldrene er venner seg i mellom. Men det er vanskelig, uff. Beklager det ble litt rotete og langt, men søker råd. Anonymkode: cb5f8...a54
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #2 Skrevet 18. juli 2017 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Muligens jeg er veldig paranoid, men det har seg slik at vi er nyinnflyttet til et sted med lite folk, hvor alle kjenner alle. Vi ble kjent med noen foreldre som har barn på alder med våres, og det synes jeg var fint. Men det viser seg at vi er veldig forskjellige, vi passer ikke i lag, de er bedrevitere og tror de er verdens beste foreldre. Alle andre er ikke så flinke. De sier mye negativt om andre foreldre i bygde og vi blir litt usikker på dem (hva sier de om oss til andre liksom). Vi har hadde ikke barn fra før, fikk nylig vår første, og det ble noen spørsmål om ditt og datt for å få råd. Så følte oss veldig dumme en stund. Det er vanskelig å lese disse folka, først er de veldig hyggelige og inviterer oss på det ene og det andre, så en annen dag sier de såvidt hei til oss. Vi vurderer å trekke oss ut og ikke snakke så mye med dem at det begynner å bli litt slitsomt å ikke føle sv vel blant dem. Så da har jeg et spørsmål, dersom de skulle av en eller annen merkelig grunn melde oss til BV, og vi mener det er på feil grunnlag, hvordan kan vi da bevise for BV at vi gjør så godt vi kan? Håndterer BV bekymringsmeldinger fra privatpersoner annerledes? Vi har bare gode tilbakemeldinger fra barnehage, leger og helsestasjon og i vår stor familie får vi bare skryt for å være gode omsorgs personer for barnet vårt. Alle foreldre har sin måte å gjøre ting på, men det virker som om de dømmer oss hvis vi ikke gjør som dem. Derfor er jeg litt skeptisk til disse foreldre og ønsker minst mulig kontakt. Samtidig så er det dumt, for da blir vi plutselig veldig "asosial" og så tenker vi jo litt på barnet vårt som skal vokse opp og da er det greit at de har venner og foreldrene er venner seg i mellom. Men det er vanskelig, uff. Beklager det ble litt rotete og langt, men søker råd. Anonymkode: cb5f8...a54 Ble skeptisk til at du plutselig nevnte BV ut av dette. Hva er det du ikke nevner her? Hadde jeg vært deg og jeg hadde stått i denne situasjonen så hadde jeg da aldri bekymret meg over at de skulle kontakte barnevernet? Nei her er det noe du ikke sier. Det må det være. Ellers når det er sagt, har du ingenting å skjule så vil barnevernet trekke seg unna like fort bekymringsmeldingen kom. Anonymkode: 20b14...1b8 15
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #4 Skrevet 18. juli 2017 Her sendte politiet bekymringmelding fordi min samboer ble tatt i en narko rassia. BV kom ikke hjem til oss. Anonymkode: 31e32...485
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #5 Skrevet 18. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Her sendte politiet bekymringmelding fordi min samboer ble tatt i en narko rassia. BV kom ikke hjem til oss. Anonymkode: 31e32...485 Og du har denne mannen rundt barn fordi...? Anonymkode: 20b14...1b8 6
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #6 Skrevet 18. juli 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Og du har denne mannen rundt barn fordi...? Anonymkode: 20b14...1b8 Mye man ikke vet selv om man lever sammen. Han klarte å holde skjul bruken for meg i 4 år. Anonymkode: 31e32...485
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #7 Skrevet 18. juli 2017 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Mye man ikke vet selv om man lever sammen. Han klarte å holde skjul bruken for meg i 4 år. Anonymkode: 31e32...485 Jeg spør igjen; hvorfor har du denne mannen rundt barnet/barna dine? Ja, så holdt han det skjult. Men så kom det opp i lyset. Du skriver ikke ekssamboer, så antar at dere fortsatt bor sammen? Anonymkode: 20b14...1b8 1
Gjest NotNaomi Skrevet 18. juli 2017 #8 Skrevet 18. juli 2017 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Her sendte politiet bekymringmelding fordi min samboer ble tatt i en narko rassia. BV kom ikke hjem til oss. Anonymkode: 31e32...485 Han ble tatt? Her har jo BV sviktet vil jeg si.
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #9 Skrevet 18. juli 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg spør igjen; hvorfor har du denne mannen rundt barnet/barna dine? Ja, så holdt han det skjult. Men så kom det opp i lyset. Du skriver ikke ekssamboer, så antar at dere fortsatt bor sammen? Anonymkode: 20b14...1b8 Ok. Beklager. Eks samboer. Vi har ingen barn sammen, men barnet mitt møter han fremdeles. Han har nå kone og egne barn. Anonymkode: 31e32...485 1
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #10 Skrevet 18. juli 2017 4 minutter siden, NotNaomi skrev: Han ble tatt? Her har jo BV sviktet vil jeg si. Hva burde de gjort? Anonymkode: 31e32...485
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #11 Skrevet 18. juli 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ok. Beklager. Eks samboer. Vi har ingen barn sammen, men barnet mitt møter han fremdeles. Han har nå kone og egne barn. Anonymkode: 31e32...485 Er dette barnet nå myndig? Om ikke, hvordan tør du tillate det? Vil ikke høres skikkelig kvass ut nå, men hvordan kan du vite han ikke driver på enda, mener jeg Anonymkode: 20b14...1b8
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #12 Skrevet 18. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hva burde de gjort? Anonymkode: 31e32...485 Kontaktet dere. Evt bedt han om å flytte ut eller gå med på urinprøvetaking så lenge han oppholder seg i hus med barn tilstede. Anonymkode: 20b14...1b8
Gjest NotNaomi Skrevet 18. juli 2017 #13 Skrevet 18. juli 2017 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hva burde de gjort? Anonymkode: 31e32...485 Eh. Tatt bekymringsmelding fra politi på alvor? Noe stemmer ikke her.
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #14 Skrevet 18. juli 2017 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er dette barnet nå myndig? Om ikke, hvordan tør du tillate det? Vil ikke høres skikkelig kvass ut nå, men hvordan kan du vite han ikke driver på enda, mener jeg Anonymkode: 20b14...1b8 Fordi jeg har aldri sett det, familien har aldri sett det, barnet mitt vil jeg påstå har aldri sett det. Reise jobben ble sagt opp og den omgangskretsen er borte, ut i fra det jeg vet. Jeg kan ikke vite 100%, men barnet mitt kunne ikke fått en bedre person å vokse opp med ut i fra hvordan hverdagen var hjemme. Han tok dumme og ulovlige valg og slik jeg ser det så forsto han at det ikke var verdt det. Jeg flyttet ikke ut rett etter BV, men det gikk bare en vei etter det. Så han mistet en familie. Det hadde nok gått den veien uansett, men den hendelsen fikk en stor skyld i bruddet. Anonymkode: 31e32...485
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #15 Skrevet 18. juli 2017 Grunnen til at jeg nevnt bv er fordi de samme folka som vi er veldig usikker på nå har tidligere meldt flere til bv (rykter i bygde) og da lurer vi jo på om de kan gjøre det med oss. Vi har ingenting å skjule, er bare litt ubehagelig å tenke på dersom det skulle skje. Men da innkaller de til et møte på kontoret først vel? Så går de gjennom meldingen som kom inn, så velger de enten å henlegge saken eller gå videre med den. Og dersom de går videre med den, så har vi rett på å få vite hvem som meldt fra ikke sant? Anonymkode: cb5f8...a54
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #16 Skrevet 18. juli 2017 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kontaktet dere. Evt bedt han om å flytte ut eller gå med på urinprøvetaking så lenge han oppholder seg i hus med barn tilstede. Anonymkode: 20b14...1b8 Jeg fikk brev fra dem. Var slik jeg fikk vite om saken, men de krevde ingenting. Om han hadde blitt tatt igjen hadde de nok gjort det. Anonymkode: 31e32...485
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #17 Skrevet 18. juli 2017 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: De gjorde det. De sa de måtte ta saken for meldingen kom fra politiet. Så de hadde ett møte med oss, hentet opplysninger fra HS og BHG etter det og så ett møte med meg og da var saken ferdig. Anonymkode: 31e32...485 Du? Du sa for litt siden at barnevernet ikke gjorde noe...? Nå roter du litt med historien din Anonymkode: 20b14...1b8
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #18 Skrevet 18. juli 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du? Du sa for litt siden at barnevernet ikke gjorde noe...? Nå roter du litt med historien din Anonymkode: 20b14...1b8 Jeg sa BV ikke kom hjem til oss? Anonymkode: 31e32...485 2
AnonymBruker Skrevet 18. juli 2017 #19 Skrevet 18. juli 2017 Du har ingenting å bekymre deg for. BHG skrev flere sårende ting om meg fordi jeg ikke hadde klart å åpne meg opp for dem og ikke hadde vært utadvent nok. Så de og HS hadde to helt forskjellig syn på meg. Det "komiske" var at de roste samboer opp i skyene (det gjorde også HS), men det hørtes nesten ut som saken handlet om meg og ikke han. Så lenge du gjør det beste for ditt barn så har du ingenting å frykte, men må si jeg var overrasket over hvor mye BHG hadde nortet. De gangene barnet hadde gjort i buksen på vei til BHG og derfor ikke kom med ren bleie. At jeg var trøtt og sliten. Ting jeg hadde svart dem på osv ting jeg ikke hadde gjort. Ingenting som jeg kunne tas på, men var rart å høre det bli opplest. Anonymkode: 31e32...485
SiMa Skrevet 18. juli 2017 #20 Skrevet 18. juli 2017 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Muligens jeg er veldig paranoid, men det har seg slik at vi er nyinnflyttet til et sted med lite folk, hvor alle kjenner alle. Vi ble kjent med noen foreldre som har barn på alder med våres, og det synes jeg var fint. Men det viser seg at vi er veldig forskjellige, vi passer ikke i lag, de er bedrevitere og tror de er verdens beste foreldre. Alle andre er ikke så flinke. De sier mye negativt om andre foreldre i bygde og vi blir litt usikker på dem (hva sier de om oss til andre liksom). Vi har hadde ikke barn fra før, fikk nylig vår første, og det ble noen spørsmål om ditt og datt for å få råd. Så følte oss veldig dumme en stund. Det er vanskelig å lese disse folka, først er de veldig hyggelige og inviterer oss på det ene og det andre, så en annen dag sier de såvidt hei til oss. Vi vurderer å trekke oss ut og ikke snakke så mye med dem at det begynner å bli litt slitsomt å ikke føle sv vel blant dem. Så da har jeg et spørsmål, dersom de skulle av en eller annen merkelig grunn melde oss til BV, og vi mener det er på feil grunnlag, hvordan kan vi da bevise for BV at vi gjør så godt vi kan? Håndterer BV bekymringsmeldinger fra privatpersoner annerledes? Vi har bare gode tilbakemeldinger fra barnehage, leger og helsestasjon og i vår stor familie får vi bare skryt for å være gode omsorgs personer for barnet vårt. Alle foreldre har sin måte å gjøre ting på, men det virker som om de dømmer oss hvis vi ikke gjør som dem. Derfor er jeg litt skeptisk til disse foreldre og ønsker minst mulig kontakt. Samtidig så er det dumt, for da blir vi plutselig veldig "asosial" og så tenker vi jo litt på barnet vårt som skal vokse opp og da er det greit at de har venner og foreldrene er venner seg i mellom. Men det er vanskelig, uff. Beklager det ble litt rotete og langt, men søker råd. Anonymkode: cb5f8...a54 Hvis barnevernet kommer på døra åpner du med et smil og byr på kaffe. Vis frem hjemmet og barnerommet, fortell om hverdagen deres og svar på det de spør om. Da oppdager barnevernet raskt at det ikke er noen grunn til bekymring, og dere kan leve lykkelig videre. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå