Jeg trodde jeg var aseksuell...

[AnonymBruker]

Var ikke helt sikker på om denne skulle under 'seksualitet' eller 'samliv', men den endte opp her da..

Etter å ha blitt utsatt for seksuelt misbruk da jeg var tenåring (bl.a slik jeg mistet jomfrudommen), har jeg egentlig aldri hatt et normalt sexliv. Jeg har heller aldri hatt den helt store sexlysten, selv ikke med nye menn. Jeg har vært kjempeforelsket, og er ganske intim ellers, men jeg har ikke hatt sexlyst på det jeg kan huske. Bruker stort sett onanering for å sovne om kveldene, og har sex med samboer 2-3 ganger i uka. Bruker glidemiddel for å få ting i gang, og det er helt greit å ha sex, det bare gir meg ikke all verden. Jeg merker en svak økning i lyst rundt eggløsningstider (ironisk nok, da jeg ikke prøver å få barn), og jeg og samboeren har vært sammen i litt over fem år. Han synes selvfølgelig at det er veldig trist at jeg ikke har lyst på sex, men for min del har det i grunn aldri vært noe savn. Det kan sammenlignes med at jeg, som ikke-røyker, heller ikke har lyst på en sigarett. Jeg er i grunn bare ganske likegyldig. Har sex for at samboeren liker det, og det hører liksom til et samliv. Jeg har bare generelt ikke lyst på sex, ikke med samboer, og heller ikke med noen andre. 

Men så begynte samlivet å gå dårligere. Denne sexgreia plager ham mer og mer, selv om jeg synes vi har sex ganske ofte i forhold til de jeg kjenner på samme alder (tidlig i 30-årene). Jeg kan ikke noe for at jeg ikke har lyst, og jeg har gått til psykolog i mange år for å være sikker på at ting er bearbeidet. Vi har snakket om andre typer terapi, sexolog, familieterapi etc, men ikke prøvd noe. Vi har ellers et intimt samliv, mye nærhet. Ting har ikke gått veldig bra det siste halve året pga min manglende sexlyst. 

For to uker siden møtte jeg plutselig på en fyr gjennom noen felles venner. Har møtt ham noen ganger før, han er en trivelig kar og alt sånn, men jeg har aldri tenkt på ham på noen andre måter. Helt til nå. Vi ble sittende og prate etter at våre felles venner hadde dratt, og plutselig slår det meg at alt jeg ville var å rive av fyren klærne og ha sex. Og det har fremdeles ikke gitt seg! To uker senere er fremdeles alt jeg klarer å tenke på at jeg har uendelig lyst til å rive av ham alt og ha sex! Dette forstyrrer jobben, fritiden, absolutt all min tid går med på å tenke på denne mannen naken, og jeg har aldri kjent så sterke følelser som det jeg kjenner nå! Det er ikke den standard forelskelsesgreia heller, jeg går ikke rundt og tenker barn og giftemål, jeg kjenner knapt fyren, men jeg har helt uendelig lyst til å ha sex med ham. Og det gjelder bare ham. Alle andre er jeg fremdeles fullstendig likegyldige til, inkludert min samboer. 

Jeg vet at min samboer fortjener bedre, helt uavhengig av hva jeg tenker i forhold til denne andre mannen. Han bor i et annet land, så det er ikke sånn at noe kommer til å skje noe eller at jeg treffer ham ofte. Jeg er veldig glad i min samboer, men alt trøblet vi har hatt de siste månedene har satt sine spor. Og jeg har aldri før hatt lyst på sex. Hva gjør jeg? Skal jeg følge dette éne tilfellet av sexlyst? Det vil jo naturlig nok kreve en hel del arbeid og penger for å få det til, for ikke å snakke om det faktum at jeg jo ikke vet hvorvidt denne mannen vil ha sex med meg. Eller skal jeg prøve å jobbe med saken i forhold til min samboer? Forholdet vårt har vært vaklende ganske lenge, og jeg har flere ganger tenkt at det ikke kommer til å fungere uansett, men nå ble plutselig ting veldig annerledes.. 

Anonymkode: 03c5a...0ab

[AnonymBruker]

Du høres mer aromantisk ut enn aseksuell

Anonymkode: 0c839...59e

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du høres mer aromantisk ut enn aseksuell

Anonymkode: 0c839...59e

Hvorfor det? 

 

Anonymkode: 03c5a...0ab

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor det? 

 

Anonymkode: 03c5a...0ab

På meg virker det som at du søker den seksuelle spenningen og den nye nytelsen, fremfor å være et parmenneske. Er selv aromantisk og jeg identifiserer meg i mye av det du skriver. Du virker uansett til å ha et for aktivt sexliv til å være aseksuell. Jeg buker også sex som avstressing eller innsovning til tider. De gangene jeg nyter sex er fordi jeg ikke kjenner personen så godt og den seksuelle spenningen ligger der.

Google og søk opp i youtube både aseksuell og aromantisk. Det er forvirrende greier helt til brikkene faller på plass.

Anonymkode: 0c839...59e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

På meg virker det som at du søker den seksuelle spenningen og den nye nytelsen, fremfor å være et parmenneske. Er selv aromantisk og jeg identifiserer meg i mye av det du skriver. Du virker uansett til å ha et for aktivt sexliv til å være aseksuell. Jeg buker også sex som avstressing eller innsovning til tider. De gangene jeg nyter sex er fordi jeg ikke kjenner personen så godt og den seksuelle spenningen ligger der.

Google og søk opp i youtube både aseksuell og aromantisk. Det er forvirrende greier helt til brikkene faller på plass.

Anonymkode: 0c839...59e

Googlet aromantisk, og kjenner meg på ingen måte igjen i det 😛

Jeg elsker å være i forhold, det eneste som plager meg er at jeg er sammen med en som vil ha sex 2-3 ganger i uka, mens jeg ikke vil. Bruker glidemiddel for at det skal gå, og bortsett fra at det jo er en ganske nær og intim greie, så får jeg ikke all verden ut av det. Jeg kan godt droppe sex for alltid, får bare orgasmer alene uansett, og gjør det kun for å sovne, ikke fordi jeg er kåt. 

Hvertfall var det sånn fram til denne nye mannen dukket opp. Det gjelder fremdeles bare ham, jeg har møtt mange nye mennesker i de siste, enkelte helt latterlig tiltrekkende, men det er ikke seksuelt. Jeg har ikke lyst til å ligge med dem, eller noen, med unntak av denne ène mannen. Det kjennes derfor litt ut som om jeg har muligheten til å få det alle andre snakker om, når vi snakker om sex og jeg ikke helt skjønner greia, men det er bare denne éne mannen som kan gi meg det, og det er ikke min samboer..

Anonymkode: 03c5a...0ab