Er redd folk missliker meg.

[AnonymBruker]

Jeg har vært mobbet på barneskolen, ungdomsskolen og videregående. Jeg var ofte ensom og alene på skolen, noen ganger kom jeg ikke på skolen i det hele tatt. Det var noen jeg kunne være med da, men likevel følte jeg meg ofte alene. Da jeg ble i lag med eksen min mistet jeg kontakt med de få venner jeg hadde. Eksen var ikke bra for meg, så etter en stund fant jeg en ny og flyttet til en annen kant av landet for å være sammen med han. Han har masse venner og en stor familie. Så jeg mangler ikke noe der. Så ble vi foreldre og jeg kom i kontakt med mange jenter på samme alder som også fikk baby. På babytreff følte jeg meg ofte utenfor. Alle pratet mens jeg bare satt der. Jeg har noen å gå turer med osv, men jeg er ikke sikker på om disse personene liker meg så godt. Jeg får inntrykk av at de egentlig ikke ønsker å omgås meg osv. Vet ikke hvorfor. De inviterer meg aldri på noe, jeg må mase for å finne på noe, da sier de ja. Men om jeg ikke spør, så ser jeg masse oppdateringer på facebook av fornøyde barn og glade foreldre på forskjellige aktiviteter. Så tenker jeg: takk for invitasjonen liksom. Vurderer å trekke meg ut. Og heller finne noen andre å være med (disse ble jeg jo kjent med på babytreff). Men er ikke så lett å finne venner i voksen alder heller. Så føler meg som en ensom ulv, føler meg også rar. Hvorfor vil ikke folk være med meg? Hvordan finne ut av dette? 

Anonymkode: 9b4fd...446

[AnonymBruker]

Å ha opplevd mobbing gjennom så mange år kan sette spor i selvfølelsen. En ting som er nokså vanlig etter å ha opplevd slike vonde opplevelser er å tro at andre ikke liker en (og det er jo ikke så rart). Du har fått en erfaring tidlig i livet hvor mennesker har behandlet deg dårlig og da kan det være vanskelig å tro at andre vil deg vel. 

Mest sannsynlig er det ikke slik at de du har møtt nå, i voksen alder, ikke liker deg. Jeg tror det er større sannsynlighet for at de er usikker på hvordan de skal forholde seg til deg. Om man selv tror at andre ikke liker en, så er det fort gjort at det ser ut som nettopp det. Å møte nye mennesker med en slik grunnleggende antakelsen om seg selv kan føre til man leter etter alle ting som bekrefter det (eks: "hun sa ikke hei til meg, kanskje jeg er rar?" istedenfor "hun sa ikke hei til meg, kanskje hun ventet på at jeg skulle si hei til henne?"). Videre kan det føre til at man tar avstand, blir lukket og ikke gir av seg selv i sosiale settinger. 

Det kan være at de du har møtt nå, som f eks på babytreffet, rett og slett bare synes det er vanskelig å bli kjent med deg. 

Av egen erfaring vil jeg si at det hjelper å jobbe med selvfølelsen sin - bli glad i deg selv. Å oppsøke psykolog kan være til stor hjelp! 

Anonymkode: 16a20...f57

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det har noe med deg å gjøre. Hvis dette er på babytreff så har de nok nok med sitt. 

Anonymkode: e30cd...451