Når man ikke er god nok for sitt eget barn..

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar har datteren vår omtrent like mye. Hun er 3 år. I dag skulle jeg og jenta i dyrepark, men hun fikk et raserianfall og rev ned hele stua. Konsekvens: enten fikk hun rydde opp eller dropper vi dyreparken. Hun ville heller hjem til far. Hun kom hit på lørdag og jeg skulle levere henne hjem i kveld siden jeg jobber imorgen og bhg er stengt.

Hun hylte og grein og sa hun skal hjem til pappa og sa at "Da får du være her hjemme alene mamma". Hun er generelt veldig knyttet til far. Jeg jobber i sommer, har ikke råd til ferie pga bruddet og har flyttet inn i en liten 3 roms. Far har enebolig han leier med hage og trampoline og dukkehus. Tydeligvis foretrekker barnet å være der. Her hjemme ender jeg opp med å underholde henne, finne på morsomme aktiviteter og være mye ute. En "tivolimamma" nesten, nå i jenta sin ferie. Hun roper alltid på pappa når hun ikke får viljen sin, gråter etter han om han møter oss på mitt samvær når han går. Enden på visa idag: jeg kjørte henne hjem tidligete enn planlagt. Her hjemme hos meg er visst ikke bra nok. Hun ble ikke lei seg når jeg kjørte heller, bare vinket til meg. Bruddet var sårt og dette er sårt. Har lurt på om det beste for henne er å bo fast hos far, men både jeg og storesøster savner henne når hun er borte.  

Jeg gråt faktisk i bilen på vei hjem, over en 3 åring sine uttalelser! 

Anonymkode: 3613d...65f

[Biloba]

En treåring lever i øyeblikket og agerer ut de følelsene som er der akkurat da. Hun er ikke i stand til å vurdere dere som foreldre og selge ut den ene for mer is. Om så far en favoritt betyr ikke det at ikke ditt bidrag er like verdifullt. Hun straffer deg fordi hun ikke fikk viljen sin. Det betyr ikke at hun ikke trenger moren sin og trenger grenser.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og barnefar har datteren vår omtrent like mye. Hun er 3 år. I dag skulle jeg og jenta i dyrepark, men hun fikk et raserianfall og rev ned hele stua. Konsekvens: enten fikk hun rydde opp eller dropper vi dyreparken. Hun ville heller hjem til far. Hun kom hit på lørdag og jeg skulle levere henne hjem i kveld siden jeg jobber imorgen og bhg er stengt.

Hun hylte og grein og sa hun skal hjem til pappa og sa at "Da får du være her hjemme alene mamma". Hun er generelt veldig knyttet til far. Jeg jobber i sommer, har ikke råd til ferie pga bruddet og har flyttet inn i en liten 3 roms. Far har enebolig han leier med hage og trampoline og dukkehus. Tydeligvis foretrekker barnet å være der. Her hjemme ender jeg opp med å underholde henne, finne på morsomme aktiviteter og være mye ute. En "tivolimamma" nesten, nå i jenta sin ferie. Hun roper alltid på pappa når hun ikke får viljen sin, gråter etter han om han møter oss på mitt samvær når han går. Enden på visa idag: jeg kjørte henne hjem tidligete enn planlagt. Her hjemme hos meg er visst ikke bra nok. Hun ble ikke lei seg når jeg kjørte heller, bare vinket til meg. Bruddet var sårt og dette er sårt. Har lurt på om det beste for henne er å bo fast hos far, men både jeg og storesøster savner henne når hun er borte.  

Jeg gråt faktisk i bilen på vei hjem, over en 3 åring sine uttalelser! 

Anonymkode: 3613d...65f

Kanskje det er stressende for ei så lita jente å ha 50/50. Hva med å la henne bo mest hos far nå mens hun er så liten? Ikke på grunn av det materielle, men dersom hun er mest knyttet til han psykisk. Dere bør se på mulighetene for å legge til rette for henne slik at hun opplever mer stabilitet. Jeg har et eldre barn som også opplever mye indre uro ved å bytte hjem, og vi har tilpasset ulikt etter alder og behov oppigjennom, det har roet barnet. Det har også ført til at den parten som kom uheldig ut med vårt barn tidligere, mye konflikt ved samvær osv, nå har et godt og nært forhold til barnet igjen. Når hun har disse utbruddene, forsøk å forstå henne, og unngå for all del å si at hun kan dra til faren, det kan hun oppleve som avvisning fra din side selv om du føler det er det hun vil. 

Anonymkode: eaa95...7c5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Biloba skrev:

En treåring lever i øyeblikket og agerer ut de følelsene som er der akkurat da. Hun er ikke i stand til å vurdere dere som foreldre og selge ut den ene for mer is. Om så far en favoritt betyr ikke det at ikke ditt bidrag er like verdifullt. Hun straffer deg fordi hun ikke fikk viljen sin. Det betyr ikke at hun ikke trenger moren sin og trenger grenser.

Takk, jeg vet jo egentlig det. At hun er glad i meg og søsteren sin. Ble bare så ufattelig lei meg! Kanskje fordi jeg selv tenker jeg ikke er god nok for noen. Vet ikke engang om hun spør etter meg når hun er hos far. Jeg gjør virkelig alt for barna mine.  

Anonymkode: 3613d...65f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er stressende for ei så lita jente å ha 50/50. Hva med å la henne bo mest hos far nå mens hun er så liten? Ikke på grunn av det materielle, men dersom hun er mest knyttet til han psykisk. Dere bør se på mulighetene for å legge til rette for henne slik at hun opplever mer stabilitet. Jeg har et eldre barn som også opplever mye indre uro ved å bytte hjem, og vi har tilpasset ulikt etter alder og behov oppigjennom, det har roet barnet. Det har også ført til at den parten som kom uheldig ut med vårt barn tidligere, mye konflikt ved samvær osv, nå har et godt og nært forhold til barnet igjen. Når hun har disse utbruddene, forsøk å forstå henne, og unngå for all del å si at hun kan dra til faren, det kan hun oppleve som avvisning fra din side selv om du føler det er det hun vil. 

Anonymkode: eaa95...7c5

Planen var vel egentlig å gå til 60/40 nå når hun starter i ny barnehage 1 august. Nært meg. Der hun bor mest hos meg. Men muligens bør dette revurderes. 

Anonymkode: 3613d...65f

[Biloba]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er stressende for ei så lita jente å ha 50/50. Hva med å la henne bo mest hos far nå mens hun er så liten? Ikke på grunn av det materielle, men dersom hun er mest knyttet til han psykisk. Dere bør se på mulighetene for å legge til rette for henne slik at hun opplever mer stabilitet. Jeg har et eldre barn som også opplever mye indre uro ved å bytte hjem, og vi har tilpasset ulikt etter alder og behov oppigjennom, det har roet barnet. Det har også ført til at den parten som kom uheldig ut med vårt barn tidligere, mye konflikt ved samvær osv, nå har et godt og nært forhold til barnet igjen. Når hun har disse utbruddene, forsøk å forstå henne, og unngå for all del å si at hun kan dra til faren, det kan hun oppleve som avvisning fra din side selv om du føler det er det hun vil. 

Anonymkode: eaa95...7c5

Ett raserianfall hos en treåring, med påfølgende ønske om å dra til far når mor stiller krav til henne, er overhode ikke noe grunnlag for å konkludere at barnet bør ha mindre enn 50% med moren sin.

Hva foreslår du første gang barnet spiller ut far på samme måte? 

[Gjest noe tilfeldig]

jeg forstår ikke hvorfor du kjørte henne til far tidligere enn avtalt? 

Lærer hun ikke da at hun kan gjøre det samme neste gang?

Så ved neste konflikt eller grensesetting du har med henne vil hun jo bare si at hun vil til faren.. 

[AnonymBruker]

Enig med Biloba. Hun ble sur fordi hun ikke fikk viljen sin, og stort dypere var det nok ikke. Selv når foreldrene bor sammen "hopper" jo barna fra forelder til forelder for å prøve å få det som de vil. 

Det eneste jeg stusser over er at du faktisk kjørte henne til faren tidligere enn planlagt. Ryddet hun opp først? Hvis ikke så skjønner hun jo nå at denne strategien funker. Når mamma sier nei, så skriker jeg, så får jeg dra til pappa hvor jeg slipper konsekvenser. Det er litt uheldig. 

Anonymkode: fe46b...01e

[AnonymBruker]

Er det så galt at far foretrekkes fremfor mor? Må mor være den forelderen barnet helst vil være hos? Selvfølgelig kan barnet fortrekke en annen enn deg, i den grad hun må like den ene forelderen bedre enn den andre så er det da ingen krav om at mor skal velges først. Syns det høres mye ut for et barn å skufles frem og tilbake som en pakke etter hva som passer ditt arbeid, kanskje det rett og slett er for mye for henne. 

Anonymkode: f95c1...d6c

[AnonymBruker]

Hun fikk ikke gå i dyreparken pga. raserianfall?  En treåring?  Virkelig?  Tror du må jobbe litt med balansen mellom handling og konsekvens....

Anonymkode: e539c...5b3

[Biloba]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun fikk ikke gå i dyreparken pga. raserianfall?  En treåring?  Virkelig?  Tror du må jobbe litt med balansen mellom handling og konsekvens....

Anonymkode: e539c...5b3

Kravet var at hun måtte rydde før dyreparken. Tipper ts ikke mente at hun måtte rydde alt alene, men være med og gjøre en innsats etter å ha rasert stuen.

Jeg hadde heller ikke lært barnet at mor rydder opp alt helt alene, eller reiser fra rasert stue, så synderen får dratt i dyreparken. Hva lærer barnet av det?

 

[exictence]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

.. hun fikk et raserianfall og rev ned hele stua.

 Her måtte jeg lese to ganger, og så for meg tak og vegger bli revet ned. Men forstår jo at det ikke kunne være så ille.

 

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hun roper alltid på pappa når hun ikke får viljen sin, gråter etter han om han møter oss på mitt samvær når han går.

Hun kan like så godt rope etter deg mamma når hun er hos far og ikke får viljen sin. 

Om du møter dem i hans samvær, vil hun kanskje til deg?

Det er naturlig at barnet prøver å se hvor det kan få oppmerksomhet, hvilke grenser det kan tøye og bruke hos hvem. Hva som lønner seg for barnet.

Bare vær god og forståelsesfull, men bestemt. Lytt til barnet, vis at du er der for henne, så vil du alltid stå veldig høyt og være en kjær og elskelig mamma.

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det så galt at far foretrekkes fremfor mor? Må mor være den forelderen barnet helst vil være hos? Selvfølgelig kan barnet fortrekke en annen enn deg, i den grad hun må like den ene forelderen bedre enn den andre så er det da ingen krav om at mor skal velges først. Syns det høres mye ut for et barn å skufles frem og tilbake som en pakke etter hva som passer ditt arbeid, kanskje det rett og slett er for mye for henne. 

Anonymkode: f95c1...d6c

Dette er da virkelig ikke en diskusjon om hvilket kjønn som er best egnet som omsorgsperson. Ingen sier at far ikke kan gjøre jobben, ingen sier at en far ikke kan være en god forelder, eller at det er galt at et barn liker faren sin. Mor sier til og med at hun vurderer å la barnet være mer hos far. Uansett om dette hadde vært mor eller far er det lett å forstå at det kan føles sårt for den forelderen som ikke blir "valgt", og spesielt når bruddet er så nært som det virker her. Dette er ikke en kjønnskamp tråd, spar det til senere. 

Anonymkode: fe46b...01e

[AnonymBruker]

Merkelig å kjøre henne til faren før avtalt da.

Anonymkode: 8cb4b...214

[AnonymBruker]

Datteren min er 20 år nå, jeg og barnefar hadde 50/50 i 18år. Når hun var liten var hun veldig pappa jente, og jeg husker hun gråt og sa "jeg vil til pappa " hvis jeg kjeftet på henne for noe. Jeg vurderte aldri at vi ikke skulle ha 50/50 bare pga det. Jeg var på ferie engang og fikk høre fra dagmamma at en dag hun var trøtt og lei så hadde hun grått og ville til mamma. Jeg ble jo overrasket fordi jeg tenkte at hun alltid helst ville ha pappa der. Men alt dette forandret seg jo i løpet av 1 år eller noe. De senere år, fra 12 års alder, har hun hatt et mye nærere forhold til meg. I voksen alder har hun alltid gitt uttrykk for at hun er glad for at hun har bodd like mye hos begge. Du må ikke ta det personlig hva en 3 åring sier i sinne. 

Anonymkode: 4883b...341

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som barnet mangler grenser. Kanskje hun får viljen sin hos far titt og ofte og derfor heller vil være der. Barn gjør mye for å få det de vil. 

Du må ikke bli såret over hva en 3 åring sier. Hun var sint og sa derfor ting i affekt, det betyr ikke at hun ikke er glad i deg. Fortsett å gi barnet grenser, ikke kjør henne til far tidligere. Du er mer enn bra nok ut i fra det du skriver her.

Anonymkode: 5892c...827

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ut som barnet mangler grenser. Kanskje hun får viljen sin hos far titt og ofte og derfor heller vil være der. Barn gjør mye for å få det de vil. 

Du må ikke bli såret over hva en 3 åring sier. Hun var sint og sa derfor ting i affekt, det betyr ikke at hun ikke er glad i deg. Fortsett å gi barnet grenser, ikke kjør henne til far tidligere. Du er mer enn bra nok ut i fra det du skriver her.

Anonymkode: 5892c...827

Takk💓 elsker ungene mine mer enn alt! Prøver virkelig grensesetting om dagen og jeg rakker ned på oppførsel slik som å rive ned gjenstander  (i dette tilfellet duken, telysholdere mm) alt lå strødd på gulvet og hun nektet rydde opp. Feks kan hun slå søster uten videre! Eller true med slag/bit. Det neste øyeblikket er hun god som gull. Far har tidligere uttalt at han synes det er vanskelig være streng mot henne. Jeg sa idag vi kunne dra i dyrepark etter hun hjelpet meg å rydde opp, men hun brånektet lenge og da dro vi ikke. Jeg belønner ikke dårlig oppførsel. 

Det var nok ikke rett å kjøre henne hjem tidligete enn planlagt men jeg var utslitt og på gråten. Hun har sovet dårlig de to siste nettene og er aktiv grytidlig på morgenen. Jeg har ingen ferie og er sliten. Må helt ærlig innrømme det. Skal være sammen med henne i neste uke også. Far skal ha henne mens jeg er på jobb så skal jeg ha ettermiddag og kveld. 

Anonymkode: 3613d...65f

[AnonymBruker]

Og naturligvis skal jeg ikke "la henne få viljen sin" flere ganger med å kjøre henne til far, men idag ble det sånn. 

Anonymkode: 3613d...65f

[AnonymBruker]

Sånn gjør 3-åringen min også, og jeg bor sammen med far. Hvis jeg er streng så er hun BARE glad i far. Og omvendt.

Ikke la henne manipulere deg, da vil hun aldri gi seg med den oppførselen.

Anonymkode: b8327...db4

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med at hun elsker far mer en deg, men at hun er 3 år og vil ha viljen sin. Hun gjør nok det samme mot far når han grensesetter, noe han absolutt bør han også

Anonymkode: 8dab3...970