Min lille på 2,5 fikk kjeft i går :'(

[AnonymBruker]

Kl var blitt 01:15 nektet å sove det var nare masse skrik grining tulling og ville leke ( super overtrøtt ) . 

 

Ville ikke ligge i sengen sin klatret ut og kom opp i min seng ( greit nok ) men ville bare løpe rundt i den og kastet suttene ned på gulvet om og om igjenn , ville sitte i fanget leke og alt egentelig , tilsutt så bare rant det over for meg :'( jeg endte med å ta tak i barnet og satt h"n på senga bestemt og sa NÅ ER DET NOK SLUTT MED DETTE TULLET VI SKAL SOVE !!! , jeg sa det høyt i en sinna tone :'( og lille grein og grein stakkars :'( lenge etterpå  vugget barnet tilsutt i søvn hvor jeg kysset og sa mamma elsker deg osv , men nå flere timer senere klarer jeg fremdeles ikke og komme over det føler meg som verdens verste mor:'(   

 

Er så redd lille vil huske dette i dag :'( 

Anonymkode: d0bf0...a4b

[AnonymBruker]

Hva så? Skal du aldri kjefte på barnet ditt? 

Anonymkode: b7d42...e46

[AnonymBruker]

Herregud.

Anonymkode: 37f15...ed7

[stan]

Hvis du ikke irettesetter barnet ditt, da er du en dårlig foreldre. 

Barn trenger å lære at ikke all oppførsel er akseptert. Å heve stemmen og kjefte er en effektiv måte så lenge det ikke gjøres hele tiden og for den minste ting. 

Barn vil normalt prøve å gjøre foreldrene fornøyde, så det beste er om barnet husker hva som skjedde og har en liten idé om hvorfor. 

[AnonymBruker]

Gode skaper, så barnslig du høres ut. Har du virkelig ikke kjeftet ett ord med hevet stemme før, er det jammen på tide! 

Anonymkode: 6cf50...93a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kl var blitt 01:15 nektet å sove det var nare masse skrik grining tulling og ville leke ( super overtrøtt ) . 

 

Ville ikke ligge i sengen sin klatret ut og kom opp i min seng ( greit nok ) men ville bare løpe rundt i den og kastet suttene ned på gulvet om og om igjenn , ville sitte i fanget leke og alt egentelig , tilsutt så bare rant det over for meg :'( jeg endte med å ta tak i barnet og satt h"n på senga bestemt og sa NÅ ER DET NOK SLUTT MED DETTE TULLET VI SKAL SOVE !!! , jeg sa det høyt i en sinna tone :'( og lille grein og grein stakkars :'( lenge etterpå  vugget barnet tilsutt i søvn hvor jeg kysset og sa mamma elsker deg osv , men nå flere timer senere klarer jeg fremdeles ikke og komme over det føler meg som verdens verste mor:'(   

 

Er så redd lille vil huske dette i dag :'( 

Anonymkode: d0bf0...a4b

Det er ikke farlig å vise følelser.

 

Jeg har blitt sint på min 5åring to ganger. Det husker hun godt. Og det er ok!

Anonymkode: 54683...fbb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gode skaper, så barnslig du høres ut. Har du virkelig ikke kjeftet ett ord med hevet stemme før, er det jammen på tide! 

Anonymkode: 6cf50...93a

Typisk KG-eksempel der noen spør om noe, og så svarer noen litt oppgitt at dette burde du vite, og da kommer saueflokken/hylekoret settende inn og skal henge seg på, overgå hverandre i å mene akkurat det samme. Når jeg ser slike tråder, skjønner jeg godt at det er så mye mobbing rundt om på skoler og i arbeidsplasser.

Skjerp dere, folkens! Vær høflige og selvstendige!

Anonymkode: b9c0b...fe8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kl var blitt 01:15 nektet å sove det var nare masse skrik grining tulling og ville leke ( super overtrøtt ) . 

 

Ville ikke ligge i sengen sin klatret ut og kom opp i min seng ( greit nok ) men ville bare løpe rundt i den og kastet suttene ned på gulvet om og om igjenn , ville sitte i fanget leke og alt egentelig , tilsutt så bare rant det over for meg :'( jeg endte med å ta tak i barnet og satt h"n på senga bestemt og sa NÅ ER DET NOK SLUTT MED DETTE TULLET VI SKAL SOVE !!! , jeg sa det høyt i en sinna tone :'( og lille grein og grein stakkars :'( lenge etterpå  vugget barnet tilsutt i søvn hvor jeg kysset og sa mamma elsker deg osv , men nå flere timer senere klarer jeg fremdeles ikke og komme over det føler meg som verdens verste mor:'(   

 

Er så redd lille vil huske dette i dag :'( 

Anonymkode: d0bf0...a4b

Hva så om han husker det? 

Jeg har en seksåring med innsovningsvansker. Hun er også ekstremt var på rutinebrudd. Får hun vite at vi skal reise bort om tre dager, får vi tre kvelder der legging er krise. Når klokka bikker midnatt, er jeg ikke særlig hyggelig. Jeg har kjeftet på henne flere ganger fordi jeg er for trøtt til å sette grenser på en ålreit måte. 

Det går helt fint, så lenge det ikke er hver dag, og så lenge man forklarer hvorfor og ber om unnskyldning. 

Min husker at det ikke er særlig hyggelig når hun er våken og tuller alt for seint. Og det gjør absolutt ingenting at ungene lærer at foreldrene har et punkt der strikken ryker og lunta brenner ut. 

Anonymkode: 57d41...1b5

[AnonymBruker]

Det går helt fint,du er bare et menneske du og.

Det er om man kjefter og smeller hver dag det detter spor. 

 

Anonymkode: 2d08b...76a

[AnonymBruker]

Husker selv hvor stort sjokk jeg og mitt barn fikk første gang jeg hevet stemmen. Det tvinger seg frem til slutt når man skal oppdra barn og sette grenser. Etterhvert vil du nok begynne å sette ned foten før det går for langt.

Bedre at han får oppdragelse og litt kjeft hjemme, enn at samfunnet skal oppdra han. Det er langt verre for barnet

Anonymkode: 165f8...e13

[filifjonka]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kl var blitt 01:15 nektet å sove det var nare masse skrik grining tulling og ville leke ( super overtrøtt ) . 

 

Ville ikke ligge i sengen sin klatret ut og kom opp i min seng ( greit nok ) men ville bare løpe rundt i den og kastet suttene ned på gulvet om og om igjenn , ville sitte i fanget leke og alt egentelig , tilsutt så bare rant det over for meg :'( jeg endte med å ta tak i barnet og satt h"n på senga bestemt og sa NÅ ER DET NOK SLUTT MED DETTE TULLET VI SKAL SOVE !!! , jeg sa det høyt i en sinna tone :'( og lille grein og grein stakkars :'( lenge etterpå  vugget barnet tilsutt i søvn hvor jeg kysset og sa mamma elsker deg osv , men nå flere timer senere klarer jeg fremdeles ikke og komme over det føler meg som verdens verste mor:'(   

 

Er så redd lille vil huske dette i dag :'( 

Anonymkode: d0bf0...a4b

Det mamma elsker deg kan du bare kutte ut, det er bare deg selv du prøver å beolige. Oppfør deg normalt og gå videre.

[AnonymBruker]

Problemet er jo at du ikke er konsekvent... Først så blir du sint, så trøster du og duller etterpå. Det gir jo helt bladende signaler.. 

Anonymkode: 6a8d3...5dd

[Ulrikke]

Det der opplevde min 11-åring flere ganger en GOD stund før hun var 2,5 år... Og etter.... Hun er i dag en harmonisk, blid, høflig og enkel 11-åring. Noe av grunnen vil jeg tro at hun har skjønt at vi mener det når vi setter grenser, og at hun vet når nok er nok. Hun har altså ikke fått noe slags "senskader" av en trøtt, sint mamma (og pappa). Selv i dag - hvis hun har somlet før leggetid feks og ber om noe (som fint kan vente til dagen etter), svarer jeg at "servicen her i huset slutter ved leggetid". Da protesterer hun aldri på det, nettopp fordi hun vet at det er sånn det er. Og sånn har det vært siden hun var liten! (gjelder selvfølgelig ikke ved sykdom). 

Jeg tror barnet ditt reagerer MYE mer på om du har en veldig rar oppførsel nå enn på det som skjedde om natta! Oppfør deg normalt - og ikke nøl med å være bestemt igjen dersom ungen tuller sånn! Ikke la dette skremme deg fra å være en tydelig voksen som setter grenser for barnet ditt!

 

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Typisk KG-eksempel der noen spør om noe, og så svarer noen litt oppgitt at dette burde du vite, og da kommer saueflokken/hylekoret settende inn og skal henge seg på, overgå hverandre i å mene akkurat det samme. Når jeg ser slike tråder, skjønner jeg godt at det er så mye mobbing rundt om på skoler og i arbeidsplasser.

Skjerp dere, folkens! Vær høflige og selvstendige!

Anonymkode: b9c0b...fe8

Enig. Veldig typisk KG 🙄

Anonymkode: cf270...49f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva så? Skal du aldri kjefte på barnet ditt? 

Anonymkode: b7d42...e46

Ja. For hvordan ellers skal det lære?

Anonymkode: 82a4f...6ab

[AnonymBruker]

22 minutter siden, filifjonka skrev:

Det mamma elsker deg kan du bare kutte ut, det er bare deg selv du prøver å beolige. Oppfør deg normalt og gå videre.

Tullball. Når man skremmer ungen ved å bli sint, skal ungen ha trøst. For selv om det er naturlig å bli sint, er det faktisk ikke lov å skrike til hverandre. Er det ikke dét vi prøver å lære ungene våre? Da er det faktisk nødvendig å be om unnskyldning etterpå. Trøste og reparere. Umiddelbart. 

Dog, i dag bør du oppføre deg som om ingenting har hendt, TS. I går var i går. I dag er en ny dag, der ingenting negativt har hendt. Slik lærer vi ungene å gå videre uten å være langsint eller henge fast i følelsen fra i går. 

Anonymkode: 57d41...1b5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo at du ikke er konsekvent... Først så blir du sint, så trøster du og duller etterpå. Det gir jo helt bladende signaler.. 

Anonymkode: 6a8d3...5dd

Tull.

Det er helt innafor å vise at man overreagerte som forelder - og forklare hva det faktiske budskapet var utover selve stemmeleiet og sinnet. Og det er helt innafor å vise at man er lei seg for overreaksjon. 

Og ja, det var jo overreaksjon om det kun har skjedd en av hundre netter - men ikke noe ungen tar skade av akkurat.

Uansett: Jeg har selv ropt til ungen midt på natta med høy stemme, rett og slett fordi vårt barn var helt drøyt tullete og bråkete hver eneste natt i månedsvis av gangen(og årevis).

Så når han var like gammel som TS sitt barn ropte jeg "NÅ MÅ DU LEGGE DEG, MAMMA ER SLITEN OG TRENGER Å SOVE - VÆR STILLE " - og han bare , og så la han seg stille ned og hvisket istedet  Men poenget er at det hjalp, han dempet de verste raptusene på nattestid - han skjønte faktisk ordet "sliten" og at det faktisk var alvor. Vi var jo helt utslitte, og det han drev med var jo bare tull av dårlig vane. Så den kjeften lærte ham å klappe igjen nebbet litt, noe som førte til at han faktisk sovnet bedre og lengre selv. 

Og han lærte at voksne og har grenser. Og ingen forsiktige miner på dagtid, ei heller redd for å legge seg/si ifra når det faktisk var noe spesielt om natta.

Anonymkode: 4f6c4...8d1

[filifjonka]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo at du ikke er konsekvent... Først så blir du sint, så trøster du og duller etterpå. Det gir jo helt bladende signaler.. 

Anonymkode: 6a8d3...5dd

Helt riktig, det er dette som skaper konflikter hos barnet, si fra før man eksploderer, og kutt ut klisset etterpå, dvs oppfør seg normalt etterpå. Lite voksent å ikke ta konsekvensen av sine egne handlinger, barnet har ikke behov for sentimentalitet...

[AnonymBruker]

16 minutter siden, filifjonka skrev:

Helt riktig, det er dette som skaper konflikter hos barnet, si fra før man eksploderer, og kutt ut klisset etterpå, dvs oppfør seg normalt etterpå. Lite voksent å ikke ta konsekvensen av sine egne handlinger, barnet har ikke behov for sentimentalitet...

Barnet har ikke behov for sentimentalitet, men barnet har behov for trøst når det blir skremt. 

Å skremme ungen uten å trøste, kan gi utrygg tilknytning. (Hvis det skjer for mange ganger.)

Og sånn jeg forstår TS, hadde hun sagt fra i timesvis at det var sovetid, hysjet, satt gode grenser etc - før strikken røk og hun brølte. 

TS: Sånt skjer. Du trøstet og reparerte. Forklarte kanskje at du var så trøtt at du glemte at man ikke skal kjefte så høyt. Ba om unnskyldning. Nå kan du gå videre.

Anonymkode: 57d41...1b5

[AnonymBruker]

Takk til alle som har tatt tid å svart meg, nei jeg har faktisk ikke skreket til barnet før og derfor fikk jeg dårlig samvittighet , barnet er som regel snill og rolig og vi har alltid klart oss uten skrik og slikt , derfor ble det litt for mye for meg kansje i går da jeg måtte heve stemmen ekstremt. 

 

Til dere som mener at jeg ikke skulle trøste barnet etterpå , det kunne jeg da aldri funnet på å ikke gjøre , barnet ble tydelig veldig skremt  . 

 

Jaja man lærer noe hver dag , uansett så var ting ok og  i orden i dag  

 

Anonymkode: d0bf0...a4b