Vennskap eller forhold som starter bra men etter kort stund starter nedturen

[AnonymBruker]

Altså,  jeg har pga ovennevnte sluttet å etablere nye vennskap eller forhold.

Gjennom livet har det ikke manglet på sjanser.

Som liten gjennomgikk jeg et traume og har derfor problemer med å slippe folk innpå meg.Jeg har latet som alt er bra og enten forsvinner de etter en kort stund eller at jeg stenger av med nye bekjentskaper, lar folk ytterst sjelden komme innpå meg.

Jeg tendenserer mot å tenke bedre om folk enn hva som faktisk er tilfelle. Såkalt normale kjekke gutter med fine manerer avviser jeg blankt.Ler det bort hvis de prøver å komme i kontakt med meg.

Istedet trekkes jeg mot sære rare menn som ofte har en del problemer. Slik at mitt tomme traumatiserte jeg har dem å skjule meg bak.

Slik oppnår jeg et kjærkomment pusterom.Men nye større problemer trenger seg på.Uvaner og problemer som de har i hans familie.

En dag står jeg til halsen i problemer.

Hans problemer er blitt mine og jeg vet ikke hvem jeg egentlig er.Hva skal jeg gjøre? Gravid er jeg også blitt.

Hjemme hos han krangler de som gale og behandler hverandre som dyr.

Mine fasadeforeldre bare så alt for autoritære la hånd på oss mang en gang men nekter for at det skjedde. 

To dysfunksjonelle familier på hvert sitt vis .

 

Anonymkode: fca4f...d32

[doremifa]

Hvor mye må dere ha å gjøre med deres dysfunksjonelle familier? En egen oppvekst kan prege enn mye, men det er også mulig å bryte mønstrene og skape noe nytt og bedre hvis en reflekterer tilstrekkelig med og jobber med seg selv for å ikke gjenta feilene.