Vente med å studere til jeg er 23-24?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er fryktelig lei av skole, og ønsker ikke å studere rett etter vgs. Jeg holder litt på med konkurranseridning og ser på muligheter for å jobbe i en stor stall i utlandet (USA eller England). Som stalljente og trene hester, hvor man har gratis eller billig losji. Jeg tenker at det hadde vært gøy å holde med dette et år eller 2. Aller helst ville jeg ha jobbet med dette resten av livet, men det er urealistisk siden jeg ikke er noe eksepsjonelt flink.

Jeg vil utdanne meg til noe som jeg ikke kan komme innpå rett etter vgs, og i ordinærkvoten er snittet ca 64-65 tror jeg. Derfor hadde alderspoeng komt godt med, itillegg til at jeg måtte ha tatt opp en del fag og brukt minst 1 år på det.

Jeg vil studere i Oslo, men er redd for hvordan "student-tilværelsen" blir når jeg er 23 ca hvis de fleste andre er yngre. Jeg kommer til å være 28-29 år når jeg er ferdig med studiet... Så tenker jeg bare på at mamma f.eks for lengst hadde giftet seg og fått barn da hun var i den alderen. Livet mitt "begynner" først når jeg er 28-29 liksom Jeg ønsker liksom å finne den personen jeg skal tilbringe livet mitt sammen med innen den tid...

Har noen råd?

Anonymkode: 56eb3...f58

[Cavia]

Det er ikke noe problem å starte senere, jeg startet da jeg var 26. Det er vel forskjellig fordeling av alder på forskjellige studier men det er da helt vanlig å møte folk som er i 20 åra(og eldre enn det også), for det er mange som kommer inn på ordinær kvote.

Endret 17. juli 2017 av Cavia

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg er fryktelig lei av skole, og ønsker ikke å studere rett etter vgs. Jeg holder litt på med konkurranseridning og ser på muligheter for å jobbe i en stor stall i utlandet (USA eller England). Som stalljente og trene hester, hvor man har gratis eller billig losji. Jeg tenker at det hadde vært gøy å holde med dette et år eller 2. Aller helst ville jeg ha jobbet med dette resten av livet, men det er urealistisk siden jeg ikke er noe eksepsjonelt flink.

Jeg vil utdanne meg til noe som jeg ikke kan komme innpå rett etter vgs, og i ordinærkvoten er snittet ca 64-65 tror jeg. Derfor hadde alderspoeng komt godt med, itillegg til at jeg måtte ha tatt opp en del fag og brukt minst 1 år på det.

Jeg vil studere i Oslo, men er redd for hvordan "student-tilværelsen" blir når jeg er 23 ca hvis de fleste andre er yngre. Jeg kommer til å være 28-29 år når jeg er ferdig med studiet... Så tenker jeg bare på at mamma f.eks for lengst hadde giftet seg og fått barn da hun var i den alderen. Livet mitt "begynner" først når jeg er 28-29 liksom Jeg ønsker liksom å finne den personen jeg skal tilbringe livet mitt sammen med innen den tid...

Har noen råd?

Anonymkode: 56eb3...f58

Jeg ventet to år med å begynne på studiene, og har angret veldig. Dette er sikkert individuelt, men jeg tar meg veldig nær av kommentarer rundt alderen min. Hele studiet var jeg liksom "gamla" eller "bestemor" fordi jeg var et par år eldre enn de andre studentene. Nå som jeg er kommet i arbeidslivet er det ennå verre, fordi jeg tok master mens de andre på jobben min kun har bachelor. Så jeg er 26, mens de er 22. Om noen uker kommer det en ny person, som er 20 og har utdannet seg i utlandet. Da er det lett å føle seg gammel...

Anonymkode: dd60e...2f1

[AnonymBruker]

Jeg ville ha ventet. Du har en tydelig plan, og jeg synes ikke den høres dårlig ut. Du får muligheten til å drive med noe du egentlig kunne tenke deg å leve av for en kort periode, samtidig som du samler poeng (selv om jeg ikke helt liker denne måten å skrive det på) og å ta opp fag til et studium du ikke har mulighet til å komme inn på rett etter VGS. 

Det er mange som starter å studere i denne alderen, særlig når ordinærkvoten er rundt 65 poeng. Andre må jo også samle inn alderspoeng. Så er det de som ikke har funnet ut hva de vil gjøre før mye senere eller har kommet litt skjevt ut i begynnelsen. Jeg tror at den erfaringen du vil sitte med etter disse "pauseårene" vil gi deg mye mer enn å starte på studier med en gang fordi du er redd for å bli for gammel for studieoppstart. 

Når du i tillegg er lei av skole synes jeg ikke det skal være et hastverk med å komme seg på skolebenken. Du har en tydelig plan, og det er det viktigste. 

Anonymkode: c7dd6...943

[TinyBean]

Kjør på om det er det du vil. Jeg begynner på studier i høst, og jeg BLIR 28. Er ikke ferdig før 30, men jeg er ærlig talt glad for at jeg ikke prøvde tidligere da jeg slet med diverse. Nå er jeg mer moden enn da jeg var 19-20, har mer livserfaring og er mer motivert for skole.

Det er studenter i alle aldre, så alderen din spiller virkelig ikke noen rolle. Studietida er fremdeles en del av livet, du må bare gjøre en innsats for at den skal bli god   Kan i tillegg være du finner en kjæreste i løpet av studietida og, eller før da til og med. Det kan skje hvor som helst, når som helst. Kjenner par som møttes før og i løpet av universitetstida og har holdt sammen lenge etter, til og med giftet seg og fått barn.

Jeg vet det er vanskelig å ikke skulle sammenligne seg med andre, men det er akkurat det man ikke må gjøre. Da føles det jo galt uansett. Alle mine venner er ferdig utdannet og i jobb, men alle lever forskjellige liv, og jeg gleder meg som et barn på julaften til å begynne studiene. Jeg kjenner en som går på universitetet nå på min alder som begynte for et par år siden.

Det er aldri for sent å følge drømmene sine, vi finner ut av ting på forskjellige tider i livet. Noen vet hva de vil fra barndommen eller tenårene, andre finner ut av det etter de har blitt voksne.

Dessuten pensjonerer de fleste seg ikke før de er nærmest 70, så du vil fremdeles ha minst 30 år etter skoleslutt til arbeidslivet.

Endret 17. juli 2017 av TinyBean

[AnonymBruker]

Jeg begynte å studere rett etter vgs. Jeg var yngst. De andre var 23 og opp. 

Anonymkode: 7cddc...af5

[AnonymBruker]

Det hørtes kjempespennende ut å reise til utlandet og jobbe på stall, synes du skal gjøre det jeg  jeg begynte å studere når jeg var 25, synes det er kjekt jeg. Mange på min alder på studiet (eller sånn mellom 22-28 typ.) Også er det kjempegøy å bli student når man har jobbet fulltid og mere til i flere år masse fritid, fleksibelt, lære mye nytt og møte nye folk. Har faktisk hørt noen av 19 åringene på studiet snakke om at de føler litt sånn.. de er ferdigutdannet når de er 23 også går de gjerne rett ut i jobb og blir der. Det er jo litt kjedelig.

Eneste er at jeg føler jeg blir senere enn tenkt med barn, men man kan jo også få barn mens man studerer hvis man vil 

Anonymkode: 9aa0b...cf3