Tante slenger råd jeg ikke ber om! På en stygg måte

[AnonymBruker]

Etter en dårlig oppvekst med mamma og liite kontakt i voksen alder har tante (mammas søster) alltid vært der før meg. I ungdomstiden hjalp hun meg med lekser, jeg fikk passe mine kusiner og hadde mye til felles med de. I ung voksen alder åpnet jeg meg til tante om alle de vanskelige tingene. 

Etter jeg ble 18 tok jeg nok andre valg enn hva tante ville at jeg skulle gjøre. Først gjorde jeg noe hun tenkte var meg, men det passet meg ikke og pga psyken ble jeg sykemeldt et år før jeg var tilbake i arbeidslivet.

Siden den gang har jeg fått høre alt jeg gjør galt, og ikke på noen hyggelig måte. 

Første kjæresten min og jeg ble sammen da jeg var 16. Da mente tante sterkt at jeg var akkurat som moren min, jeg kom helt sikkert til å gifte meg og få barn med han her. Hun likte han ikke og gjentok dette ofte. Det å høre at jeg var lik min mor pga et valg ba utrolig vondt. For moren min hadde gjort meg utrolig mye vondt hele livet. Så er jeg en litt kuet person som har vanskelig for å sette ned foten.

Forholdet tok slutt etter 4 år. Jeg fikk da klar tale om hvordan jeg burde leve livet mitt alene, uten kjæreste, gå på skole og velge et yrke hun mente var best. Hun mente jeg burde bli sykepleier. Det er bare det at mye som kommer fra kroppen gjør meg lett kvalm, besvimer av blod og den slags. Det vet hun men hun bryr seg mest om å dele egne meninger.

Egne meninger går i hva slags trening jeg liker, kjærester, syn på livet, type yrke. Verste var vel da jeg vurderte sterkt å ta en jobb jeg visste ville utfordre meg. Hun mente sterkt at det kom jeg aldri til å klare for det var jeg for svak til. Så gjør jeg det likevel og hver gang vi møttes fikk jeg høre det. Så sluttet å komme dit en stund, til jeg hadde klart det. Jeg klarte jobben min godt! Hun innrømmet da senere at det hadde hun aldri trodd, men ingenting om at jeg hadde vært flink.

Nå er jeg på andre året sammen med en hun ovenfor meg ikke godkjenner. Det at han har fagbrev innenfor noe som kan hjelpe henne med huset er veldig kjekt. Hun er veldig hyggelig ovenfor han, men jeg får aldri de hyggelige ordene. 

Så ble jeg nettopp gravid og jeg fikk virkelig høre hvordan jeg ødela livet mitt. Jeg er over 25 år og har stabil inntekt, fint sted å bo som er barnevennlig og en jeg har vært sammen med i to år. 

Til kjæresten hadde hun nå ytret en liten unnskyldning for hennes reaksjon ovenfor meg, jeg har ikke hørt noe om dette. Jeg får bare klar tale på hvordan jeg skal leve som gravid, som igjen ikke passer meg. Og alle disse rådene uten at jeg spør om råd. 

Hun er ikke enig i noe jeg gjør i livet. Og hun slenger det ut når det minst passer seg slik at jeg blir for satt ut til å si noe. Heldigvis har jeg blitt flinkere til å svare sterkere hva jeg mener, men føler jeg burde vært ennå bedre på å be henne kutte ut denne oppførselen. 

En sjelden gang har dette stedet vært hyggelig å komme til. I det siste har jeg kun vært der før mine kusiner, enten pass eller bursdager. Men når de da merker hvordan tante prater til meg så er det akkurat som om de tror det er greit og prater frekt til meg også. De har blitt en tro kopi av sin mor.

 

Hvordan kan jeg ordlegge meg eller ordne situasjonen slik at tante ikke slenger så mye dritt/"råd"? 

Bør jeg bare kutte de ut? 

Min mor var forresten prikk lik i måte å ordlegge seg på, bare noen hakk mer frekk. 

Anonymkode: aa882...cd6

[Minlillesky]

Hardt mot hardt tenker jeg. Sånne folk er ikke bra å ha i livet sitt. De tilfører ikke noe godt, selv om de var gode før. Jeg ville enten ha skrevet et brev og fortalt med skarphet, eller ansikt mot ansikt. I tillegg kuttet de ut. 

[AnonymBruker]

Dysfunksjonalitet går ofte gjennom generasjoner desverre. Hvis du opplever at relasjonen med dem ikke gir deg noe som helst utover dårlige opplevelser så er det kanskje ikke så mye å satse på? Familie er ikke alltid de som heier mest på en.

Anonymkode: 5b9e8...0ff

[AnonymBruker]

Hm.....det høres ut som du bør fase dem ut.

Men gi beskjed. Ts en ærlig prat med tanten din, og forklar at du har bestemt deg for å minimere kontakten rett og slett fordi hun er ekstremt negativ og ikke klarer holde egne negative meninger for seg selv. Dette er ikke noe du ønsker delta i mer, og det er trist - men sånn blir det.

Om hun tror hun kan klare å endre seg drastisk på dette så er hun hjertelig velkommen tilbake, men nå som du skal ha barn ser du at du jo ikke ønsker at ditt barn skal lære av denne nedsettende måten å omtale andre på - du ønsker ikke at hun skal måtte se mammaen sin være gjenstand for urimelig og særdeles uhøflig kritikk.

Så avslutter du med at det har vært slitsomt og trist, og at du selvsagt er takknemlig for alt hun stilte opp med før - men av en eller annen grunn endret mye seg når du ble voksen. Og nå har du fått nok. 

Så går du derfra, uten å ta diskusjonen videre.

Anonymkode: 63d74...d5d

[AnonymBruker]

Spesielt etter at hun nå kommenterte til kjæresten min at hun håpet jeg ikke tok meg nær av reaksjonen hennes så kjente jeg at jeg fikk veldig nok. Det er vel hennes form for en unnskyldning, men hvorfor kommer ikke den til meg. Veldig lei. Tenker at om jeg ønsker å høre negative ting om meg selv hadde jeg hatt kontakt med moren min. 

Anonymkode: aa882...cd6

[lokmeister2016]

Ville kutta dem jeg har selv kutta alle i familien Pga slik oppførsel. Orker ikke mere falskhet

[AnonymBruker]

Jeg stemmer i med siste taler. Beskytt barnet ditt for alike situasjoner. Men si eller skriv til din tante at hun har betydd mye for deg hele livet og at du skulle ønske hun kunne støtte deg mer og ikke bare rive deg ned. Og at du gjerne vil ha henne i livet ditt, men ikke om hun skal rive deg ned hele veien. 

Det kan snu. Bestemoren min snudde etter et slikt brev fra et av barnebarna som ble veldig tydelig behandlet annerledes. Hun trodde ikke barna så det, men brev fra en tenåring om hvordan det påvirket en, å lese at tenåringen gikk med tanker om at hen ikke hørte til blant andre mennesker, ikke fortjente å være glad eller å lykkes, det gjorde at bestemoren snudde fortere enn svint. 

Og hun har i dag et godt forhold til alle barnebarna. Noen slike oppgjør har svært lykkelige slutter. Forsøk å holde målet tydelig for deg når du eventuelt skriver et brev, for at du ikke bruker brevet bare til å få ut aggresjon og vonde følelser, det kan finne på å brenne broer om det blir for strengt. 

Anonymkode: 126ad...ec2