AnonymBruker Skrevet 16. juli 2017 #1 Skrevet 16. juli 2017 Denne passer kanskje inn på helseforetakene også, siden det gjelder min psykiske helse. Jeg vet ikke om det kan kalles misunnelse eller hva, men jeg er 24 og har en søster på 6. Jeg sammenligner hvordan jeg er i dag og hvordan jeg var som barn med hvordan hun er og mest sannsynlig blir. Jeg var et tilbaketrukket, stille og sjenert barn som ikke følte at jeg fortjente å være til. Jeg tok aldri igjen mot andre og ALTID hatt vanskelig for å få venner. Med alderen ble vennene mine yngre og yngre. Lærevansker hadde jeg også. Språk har jeg ikke tatt lett, var glad bare jeg fikk 2 i matte og har gitt opp høyere studier. Jeg har ikke hatt problem med å få vanlige jobber, men jeg passer ikke til noe der man tjener nok til å bli en velstående familie(om jeg vil ha barn noen gang). Dette letter ikke trykket når jeg leser at forskning viser at grunnlaget for personligheten legges i barndommen. For jeg har jo med meg en del fra da jeg var barn. Jeg er fremdeles stille, holder ikke lett på relasjoner og føler ikke jeg når opp til forventningene for ei på min alder. Så har vi søsteren som er helt motsatt. Hun får lett kontakt med andre, er ledertype, er av det som tar ting lettest på skolen. Hun krever derimot sin plass. Jeg kommer til å være så flau når hun blir voksen. Da hun garantert tar advokatutdannelse på UiO. Klarer å ha jobber ved siden av. Mens jeg er redd jeg sitter der som den "gamle" søsteren og jobber som renholder. Jeg er bare dritsur for personligheten jeg har fått. Jeg og søster har forskjellig far. Min helbror har en del av samme problem. Han er over 20 og har vært arbeidet.ledig siden videregående. Dette må da være noe genetisk? Anonymkode: 7a9b4...d6e
AnonymSjiraff Skrevet 16. juli 2017 #2 Skrevet 16. juli 2017 (endret) Tror ikke det er så lett å si om det er genetisk eller ikke. Selv er jeg forøvrig litt som deg. Søsknene mine er både smartere og flinkere sosialt enn meg. Klart jeg merket det, men viktigste er nok å prøve å leve livet en selv vil leve. Man sammenligner seg jo gjerne på de områdene man føler man uansett ikke har det så bra. Er heller ikke sånn at det er så lett å predikere hvordan en 6 åring kommer til å bli. Min søster er utrolig smart og en av de smarteste jeg kjenner, men hun valgte ikke en karriere med fokus på prestisje eller penger. Ikke er hun leder i en stor vennegjeng heller, fordi hun ikke lenger synes det er like givende. Edit: Alle møter vel også motgang i livet så man skal være forsiktig med å si at andre "har det så lett". Endret 16. juli 2017 av AnonymSjiraff
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2017 #3 Skrevet 16. juli 2017 PS jeg jobber som renholder. Min søster er høyskoleutdanet og jobber på et stort viktig kontor ( når hUn klarer) f. Her er det jeg som har suksess og klarer meg. Hun sliter med psyken og familie forhold. Jeg tjener mindre men mere kontroll. Så det spiller ingen rolle hva du blir. Men at du ikke allrede nå griper tak i bitterheten å sier du aldri kommer til å klare det. Det gjør du. Muligvis ikke helt perfekt men hvem orker å ha det perfekt da Anonymkode: ad1c4...032
AnonymBruker Skrevet 16. juli 2017 #4 Skrevet 16. juli 2017 1 time siden, AnonymBruker skrev: PS jeg jobber som renholder. Min søster er høyskoleutdanet og jobber på et stort viktig kontor ( når hUn klarer) f. Her er det jeg som har suksess og klarer meg. Hun sliter med psyken og familie forhold. Jeg tjener mindre men mere kontroll. Så det spiller ingen rolle hva du blir. Men at du ikke allrede nå griper tak i bitterheten å sier du aldri kommer til å klare det. Det gjør du. Muligvis ikke helt perfekt men hvem orker å ha det perfekt da Anonymkode: ad1c4...032 Signerer denne. Jeg også er renholder og har en sønn som er blikkenslager.Da min sønn fikk fagbrevet presterte min svoger å si; " det skal hvertfall ikke min sønn bli!" Tror nok allikevel vi har det bedre med oss selv. Vi har fått den gode gaven at vi ikke sammenligner oss med andre mens de sitter fast i et fengsel. Litt for ambisiøse på egne barns premisser, veldig snurte hvis ting går dem imot, vanskelig for å snakke om følelser,ordet psykolog gir dem angst i blikket. De klsrer simpelthen aldri å senke guarden for de vet ikke hvordan de gjør det. I fasadekretser vet man gjerne ikke det. De er slitsomme å omgås og jeg tror de misunner oss vår indre ro.Evnen til å bare være.I øyeblikket.Oss selv Anonymkode: 2a135...4bf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå