Fagprøve, barne-og ungdomsarbeider

[richbitch]

Jeg skal gå opp til fagprøve i Barne-og ungdomsarbeiderfaget rett etter ferien, og lurer på om noen har noen gode tips å komme med? 

[AnonymBruker]

Skal du gå opp i skole,sfo, barnehage eller fritidsklubb?

Gjør så mange forberedelser du kan på forhånd, skriv så mye du kan på forhånd. Finn ut hvilke aktiviteter du vil ha allerede nå, og skriv om de. Skriv om alderstypiske trekk (alle aldersgruppene) og finn fram hvilke teoretikere du vil bruke (Maslow, Bromfenbrenner og alle de der). 

Jobber du på plassen du skal gå opp? I såfall ville jeg snakket med andre som har gått opp. På min jobb har vi samlet alle fagprøvene i en perm, veldig greit å kunne bla gjennom den og se hvordan de andre har gjort. det.

Hvis du ikke jobber der du skal gå opp ville jeg spurt medelever, kanskje jobbet sammen?

Anonymkode: 3c94a...6ef

[richbitch]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal du gå opp i skole,sfo, barnehage eller fritidsklubb?

Jobber du på plassen du skal gå opp? Anonymkode: 3c94a...6ef

Skal gå opp i barnehage, og det er i barnehagen jeg jobber i til vanlig ja. Er dessverre bare to kollegaer som har fagbrev, og det er mange, mange år siden de tok det. 
 

Jeg aner jo ikke hva jeg går til egentlig :O

[AnonymBruker]

2 timer siden, richbitch skrev:

Skal gå opp i barnehage, og det er i barnehagen jeg jobber i til vanlig ja. Er dessverre bare to kollegaer som har fagbrev, og det er mange, mange år siden de tok det. 
 

Jeg aner jo ikke hva jeg går til egentlig :O

Jeg kjenner følelsen, jeg følte det akkurat likedan. De kollegene dine, har de fortsatt fagprøvene sine? I såfall kan du be om å få se deres fagprøver. Kanskje det finnes noe liggende på nett også? Spør kollegene dine til råds, selv om det er lenge siden de gikk opp til fagprøve.

Anonymkode: 3c94a...6ef

[AnonymBruker]

 

OPPGAVE 1: BARNEHAGE

 

FAGPRØVE I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

FOR xxx

28.-30.NOVEMBER 2016

 

Innholdsfortegnelse

 

 

side 1-            Innledning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innledning

 

Jeg er ansatt i xx barnehage på xx. Jeg jobber på  xx avdeling. Vi har 16 barn på avdeling i alderen 2-3 år, hvorav halvparten er treåringer og halvparten toåringer. Vi er 6 personer som jobber på avdeling, og er fire på jobb hver dag.

Jeg jobber sammen med x som er fagarbeider, x som er pedagogisk leder , xer pedagogisk leder og x jobber som assistent hos oss hver fredag.

 

Om barnehagen

 

Barnehagens mål

 

Barnehagens visjon er: xx

 

Verdigrunnlag

 

 

Fokusområdene i xx barnehage 2016-2017

 

Relasjonskompetanse

Handler om å skape gode og nære relasjoner til barna vi har omsorgen for. Det er de voksnes ansvar å møte barna som likeverdige individer og fremme det gode i hvert enkeltbarn. Vi jobber med:

Barns trivsel- de voksnes ansvar (Hefte fra utdanningsdirektoratet 2013)

Gode arenaer for relasjonskompetanse blant barna/smågrupper

Alle barn har en lekekamerat

Vi har fokus på lek og voksnes tilstedeværelse på møter slik at aller er bevisst sin rolle

 

Barns danning

Medvirkning- prosjektarbeid som arbeidsmetode

Mestring- tilpasset læringsmiljø og smågrupper med rom for utforskning

Danningsprosesser- for å jobbe med barns danning må personalet ha enve til å reflektere over og endre pedagogisk praksis. (mål fra kompetanseplan) Tiltakt: personalet jobber med boken; «Danning gjennom omsorg, lek og læring».

 

Bærekraftig utvikling

Barnehagen kildesorterer daglig sammen med barna

Er aktive gjenbruker og bruker det kreativt

Holdningsarbeid om natur og miljø (planteliv/dyreliv)

 

 

Lovmessige rammefaktorer

 

Lov om barnehager og rammeplan for barnehagens innhold og tjenester er barnehagens overordnede arbeidsverktøy og styrende for barnehagens innhold.

 

Barnehageloven

 

§1 Formål:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

 

§2 Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal gi barn mulighet for lek,livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal formidle verdi og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjør og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Departementet fastsetter nærmere regler og barnehagens innhold og oppgaver (rammeplan) ved forskrift.

 

§4 Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

 

Rammeplan for barnehager

 

Rammeplanen er en forskrift til barnehageloven, som er utarbeidet av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Målet med rammeplanen er å gi alle ansatte i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnhagens virksomhet.

Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Planen framhever betydningen av voksnes holdninger, kunnskaper og ferdigheter til å møte, forstå og oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn.

Innholdet i barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Sosial og språklig kompetanse i tillegg til de sju fagområdene er en viktig del av barnehagens læringsmiljø.

 

Kommunikasjon, språk og tekst

Kropp, helse og bevegelse

Kunst, kultur og kreativitet

Natur, miljø og teknikk

Etikk, religion og filosofi

Nærmiljø og samfunn

Antall, rom og form

 

 

Årsplan

 

I henhold til lover og forskrifter skal alle barnehager utarbeide en årsplan. Her skal hver enkelt barnehages arbeid konkretiseres og nedfelles. Årsplanen blir utarbeidet i samarbeid mellom barnehagens ansatte og foreldre og godkjennes av Samarbeidsutvalget.

Rammeplanen er et arbeidsredskap for de ansette i barnehagen, for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Den er også et utgangspunkt for at foreldrene kan påvirke innholdet i barnehagen, og grunnlaget for kommunens tilsyn med barnehagen. Rammeplanen gir informasjon om det pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartnere og og andre interesserte.

 

Foreldresamarbeid

Vi i xx barnehage synes det er viktig med et godt samarbeid med foreldre og foresatte. Det er viktig at  vi viser at vi tar de på alvor og jobber med deres innspill. Dette gjør vi gjennom foreldremøter, foreldresamtaler, foreldrekaffe ved ulike anledninger som FN-dagen, Lyktefest, påskefrokost. I tillegg har vi sommeravslutninger og dugnader. Gjennom SU (Samarbeidsutvalget),  FAU (foreldrenes samarbeidsutvalg) og barnehagens foreldreråd, samarbeider vi med foreldrene. Vi samtaler selvfølgelig med foreldre og foresatte ved avlevering og henting i barnehagen.

 

 

Taushetsplikt

 

I forvaltningsloven av 10.februar 1967     §13 står det om taushetsplikt:

«Enhver som utfører tjenester eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får kjennskap til det han i forbindelse med arbeidet eller tjenesten får vite noe om.» Det vil si at man ikke kan snakke ting som er av privat karakter om barn og unge i barnehage, skole og lignende til utenforstående. Taushetsplikten gjelder ansatte, medlemmer av samarbeidsutvalget, ulike styrer og FAU. For at barnehagen skal bli betrodd viktige opplysninger vedrørende familieforhold som kan være avgjørende for at barnet trives og utvikles er det viktig at foresatte stoler på at barnehagen ivaretar taushetsplikten og at barnehagen er til å stole på. Selv etter at et arbeidsforhold er avsluttet gjelder taushetsplikten for arbeidsforholdet eller tjenesten. Alle som skal jobbe med barn og unge må skrive under på taushetsløftet. 

 

 

Opplysningsplikt

 

I noen tilfeller er man ikke bundet av taushetsplikten, da gjelder opplysningsplikten til barnevernet. Dette gjelder om man for eksempel mistenker at et barn blir misbrukt i hjemmet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten og andre lover. I følge barnevernloven §21 er man pålagt å sosialtjenesten bistand i klientsaker. Barnehagepersonalet skal på eget initiativ gi opplysninger om forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten, når taushetsplikten ikke er til hinder. Opplysningene skal vanligvis gis av styrer i barnehagen. 

 

Samspill og kommunikasjon

 

 

Mål fra læreplanen i barne-og ungdomsarbeiderfaget, arbeid med barn fra 0-6 år

gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling

Kunne delta i og ta ansvar for pedagogiske aktiviteter og opplegg

Utføre det praktiske arbeidet på en rasjonell og selvstendig måte

fremme gode lekemuligheter i inne- og utemiljø

Støtte det enkelte barn i selvstendighetsutviklingen, ta medansvar for at barnet får alders- og funksjonstilpasset stell og omsorg

 

 

Alderstypiske trekk 2-3 år

 

Motorisk utvikling

 

Språkutvikling og forståelse

Personlighetsutvikling

 

Sosial utvikling

 

Lek

 

Funksjonslek

Imitasjonslek

Rollelek

Bygge-eller konstruksjonslek

Formingslek

Regellek

De voksnes rolle i barns lek

 

Arbeidsfordeling xx avdeling

 

Tidligvakt 06:45-14:45 Pause ca 11:00

Være på kjøkkenet til frokost, fram til ca 08:30

sette på kaffe/te, ta opp brød fra fryseren og dekke tralla 

Rydde etter frokost

Bli ved bordet så lenge det sitter barn der. OBS! Følge med på at det er grei fordeling av voksne på base, gå inn på base om det er få voksne

Passe andres barn på avdelingsmøter

Ha samlingsstund om morgenen, ca kl.09:00

Førstemann som går ut

Passe på de barna som sover når vi er ute

 

Mellomvakt 1 07:30-15:30 pause ca 11:30

Være på base med barna etter frokost, før vi går tilbake på avdeling

Fylle på barnas vannflasker

Lage mat til lunch

Lage mat til to-måltidet, frukt og knekkebrød/brød

Ta ut søppel før man går hjem for dagen

 

Mellomvakt 08:00-16:00 pause ca 12:00

Gå på avdeling sammen med barna og mellomvakt 1 når man kommer på jobb

Rydde smårom før man går hjem for dagen

Være bak barnehagen ved behov når vi er ute

 

Seinvakt 08:30-16:30 pause ca 12:30

Hente vogner fra skuret til de barna som sover

Rydde etter lunch og to-måltidet. Vaske opp og vaske bord, stoler, koste gulv

Sette inn vognene i skuret igjen

Tømme søppel på felleskjøkkenet den uka vi har kjøkkenansvar

Slukke lys, lukke dører, trekke ned i do og sjekke rom vi har ansvar før man låser døra, setter på alarmen og går for dagen.

 

Dagsplan for xx avdeling

 

 

Kl. 06:45

 

kl. 07:30

kl.08:00

kl.08:30

 

kl.09:00

kl.09:30

kl. 10:15

kl.10:45

kl.11:00

kl.11:30

kl.12:00

kl.13:15

 

kl. 13:30

kl. 13:55

kl.14:00

kl.14:30

kl.15:30

kl.16:00

kl.16:30

 

Rammeplanen sier om fysisk aktivitet i barnehage:

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter. Barn er kroppslige, aktive og uttrykker seg gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn seg selv og verden å kjenne, og skaffer seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Utvikling av sosial kompetanse skjer gjennom at barns kontakt med andre barn ofte starter med kroppslige signaler og aktiviteter. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er viktig for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet ute og inne har stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. 

Aktivitet #1

 

Mål

Kropp, bevegelse og helse:

Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna:

får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring

skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer

videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk, finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet

 

Kommunikasjon, språk og tekst:

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjonen foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap, og det å selv være avsender. Både den verbale og den nonverbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk, og det er viktig å få varierte og rike erfaringer for å forstå begrep. For å utvikle et rikt språk er det viktig å samtale om opplevelser, tanker og følelser. Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna:

lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne.

Videreutvikler sin begrepsforståelse, og bruker et variert ordforråd

bruker sitt språk til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, å løse konflikter og skape gode relasjoner i lek og annet samvær. 

 

Kommunikasjon mellom de ansatte på avdeling og resten av barnehagen

Det har stor betydning hvordan de voksne snakker til hverandre og hvordan. Det er viktig at vi har en vennlig tone mot hverandre. Barna oppfatter veldig mye om hvordan vi er mot hverandre. Er det noe vi er uenige om må vi ta det på tomannshånd, og vi må ikke snakke over hodene på barna, hverken når vi snakker om barna eller om det er andre beskjeder som skal gis. Barn er vare for alle situasjoner og vi blir vurdert ut fra hva vi sier og gjør, selv når barna ikke deltar i samtalen.

 

Rammefaktorer

Praktiske:

xxl avdeling

Klosser til å balansere på, tunell til å krype gjennom, benk, bord, stoler, matter, halv ball med pigger på

 

Menneskelige rammefaktorer:

6 to- til to og et halvt åringer. Om noen barn er syke eller har fri denne dagen velger jeg noen andre barn. 

xx og meg.

 

Gjennomføring

<forklarer hvordan jeg gjennomfører aktiviteten. Detaljert>

 

 

Aktivitet #2

 

Mål

Kunst, kultur og kreativitet:

Barnehagen skal gi barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og få uttrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser, og å være sammen om kulturelle opplevelser bidrar til samhørighet. Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna:

styrker sin kulturelle identitet og personlige uttrykk

tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede

utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet

 

Rammefaktorer

Praktiske:

xx avdeling

maling, pensler, maleskjorter, malekopper, glitter, 

julekuler i isopor

kamera til dokumentasjon

Menneskelige:

4 barn, treåringer

xx og meg

Gjennomføring

 

Dokumentasjon

Dokumentasjon brukes for å synliggjøre det pedagogiske arbeidet vi gjør. Vi dokumenterer mye i barnehagen, dette for læring og refleksjon. Dokumentasjonen må være i samarbeid og forståelse med barnas foresatte. Ved å henge opp bildene kan vi prate med barna om hva vi gjorde, hva de tenkte når de gjorde det, osv. En fin måte å få en fin samtale med barna hvor barna er i fokus. Foresatte liker også å få et innblikk i barnas hverdag gjennom dokumentasjon som henges opp på avdeling, og kan samtale med barna om dette. 

 

Evaluering

Å evaluere betyr å verdsette. Ved å evaluere kan jeg reflektere og se det positive og mindre positive ved arbeidet. Det står i rammeplanen at barnehagen skal vurdere, og hvordan det skal gjøres. 

 

Evaluering aktivitet #1 

Hva fungerte bra? Hva fungerte ikke?

Ville alle barna være med? Fikk jeg med noen som i utgangspunktet ikke ville være med?

Klarte jeg å engasjere barna?

Syntes barna det var gøy med hinderløype?

Er det noe jeg burde gjort annerledes?

 

Evaluering aktivitet #2

Hva fungerte bra? Hva fungerte dårlig?

Syntes barna det var gøy?

Ga barna uttrykk for skaperglede?

Klarte jeg å se og oppmuntre hvert enkelt barn?

Burde jeg gjort noe annerledes?

 

 

 

 

Kilder: 

Mine egne oppgaver fra barne- og ungdomsarbeiderfaget, Rammeplanen, 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

OPPGAVE 2: SKOLE OG SFO

 

FAGPRØVE I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

FOR xx

28.-30.NOVEMBER 2016

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innholdsfortegnelse

 

 

side 1-          Innledning

Om xx skole

<beskrivelse av skolen>

 

 

Historikk og visjon 

Kunnskapsløftet

Alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Norske skoler er inkluderende og det er plass for alle, alle skal få de samme mulighetene til å utvikle sine evner.  Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever, og å legge økt vekt på læring. Reformen startet i august 2006, den omfatter fra høsten 2007 elevene på 1. til 10.trinn i grunnskolen, og 1. og 2.trinn på videregående opplæring.

De viktigste endringene i norsk skole pga Kunnskapsløftet:

Grunnleggende ferdigheter styrkes

lese- og skriveopplæringen vektlegges fra første årstrinn.

Nye læreplaner i alle fag, med tydlige mål for elevens og lærlingens kompetanse

Ny time- og fagfordeling

Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring

Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæring.

 

Lovmessige rammefaktorer

 

Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning for 1.-4. klasse før og etter skoletid hvor det skal legges til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter etter barnets alder, funksjonsnivå og interesser. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn. Både ute- og innearealet skal være egnet for formålet. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. (Opplæringsloven §137)

SFO skal være et tilsyn- og aktivitetstilbud før og etter ordinær undervisning, i samarbeid med hjemmet. Det samme menneskesyn og verdisett som er nedfelt i Opplæringsloven, læreplaner og skolens plandokument skal prege SFO. Tilbudet skal være med på å dekke barnas behov for omsorg, tilsyn, lek og aktiviteter i samspill med skolen og barnas nærmiljø. SFO skal bedre barns oppvekstmiljø ved å tilrettelegge tilbud om lek og fritidsaktiviteter som et ledd i det forebyggende arbeidet. Vi har tilbud om frivillige aktiviteter hver dag på Granly skole. Vi har blant annet spillerom, tegnerom, frilek hvor vi har lego, kjøkkenkrok, perlebord og barbiedukker.

 

Mål fra læreplan i barne-og ungdomsarbeiderfaget

 

foreslå tiltak som fremmer hygiene, forebygger sykdommer og hindrer smitte

gjennomføre tiltak som kan bidra til å forebygge ensomhet, mobbing og diskriminering

legge til rette for utvikling av barn og unges selvfølelse og identitet

iverksette tiltak som bidrar til å styrke barn og unges sosiale kompetanse

bruke strategier for konflikthåndtering og veilede barn og unge i å håndtere konflikter

kommunisere og samhandle med barn, unge og foresatte

 

 

Foreldresamarbeid

Skole og SFO ønsker et godt samarbeid foreldre og foresatte, noe vi tror er med på å gi barna trygghet i hverdagen. Vi holder bli kjent-kveld på høsten og samling på våren for å sikre et godt samarbeid.

Bronfenbrenner snakker om den økologiske utviklingsmodellen, en modell som beskriver hvordan de ulike miljøene barna ferdes i påvirker de sosialt og i utviklingen. Makronivå (hjemme) og mesonivå (skole/sfo). Bronfenbrenner var veldig opptatt av hvordan samspillet mellom de ulike miljøene fungerte.

 

Min rolle på skole og SFO

Det er viktig at barna har tillit til meg, og at jeg er en trygg men tydelig, rolig og forutsigbar voksen for barna. Jeg vil legge til rette for lek og aktiviteter, og jeg er genuint interessert i barna og hva de gjør. Det er viktig at barna oppfatter hvordan jeg er ovenfor de andre ansatte og foreldrene/foresatte, at vi respekterer hverandre, snakker pent til hverandre og bak ryggen på noen. Å ha like regler på skole og SFO gjør det enklere for meg og for barna, samtidig som det er forutsigbart. Å jobbe med PALS er forutsigbart, moro og lærerikt. 

 

Aldertypiske trekk 6-12 år

 

Lesing, aktivitet og lek

I denne alderen lærer de fleste barna å lese. Faktabøker er ofte populære, og mange leser bøker av samme forfatter og følger «heltene» fra bok til bok. Mange barn begynner å samle på noe, ofte er det ikke hva de samler på som er viktig, men hva de kan gjøre med det. F.eks kan man sortere frimerker etter land, årstall og verdi.

Barna blir mer opptatt av å se tv og bruke pc i denne perioden. Det kan være status å få lov til å se voksenprogrammer. PC-spill er populært og kan være lærerikt, og internett kan brukes til å lære om de fleste tema. 

Rolleleken er stadig populær, og glir ofte over i forskjellige gruppeaktiviteter. Regellek som gjemsel, boksen går og forskjellige brettspill er populært i denne alderen. Ved at mange av lekene har innviklede regler alle må følge styrker leken samfølelsen og grupptilhørigheten.

 

Tankemessige utvikling

Barnet har lært å se sammenhenger mellom hva som skjer og hvorfor. F.eks hvis det faller ned fra kjøkkenbenken mens det prøvde å stjele sjokolade forstår skolebarnet at det falt ned fordi det var uforsiktig, ikke fordi det gjorde noe som var galt. Evnen til abstrakt tenkning er ikke utviklet ennå, barnet trenger konkreter som f.eks 5 epler pluss 5 epler blir 10 epler.  Barnet forstår hva regler er i denne alderen, og da blir de opptatt av rettferdighet, både på skolen og i lek er det veldig viktig å bli behandlet likt. Barnet tenker ikke lenger like egosentrisk, det skjønner at det ikke bare er det selv her i verden og at andre har rett på de samme godene som en selv. Denne forståelsen er grunnlaget for utvikling av ekte medmenneskelighet og nestekjærlighet. Evnen til å tenke baklengs kommer, og barnet lærer tidsbegrep, årstider, fortid, nåtid, vekt, avstand, ulike mengdemål etc. I følge Erikson utvikler arbeidsevnen seg i skolealder, det handler om å lykkes eller mislykkes. 

 

Kjønnsidentitet

Jenter og gutter leker ofte hver for seg. Jentene har ofte én god venninne, mens guttene leker i større grupper. De blir mer opptatt av hva som kjenntegner rollen som gutt eller jente. Interessen for det seksuelle øker, de er opptatt av hvordan ting henger sammen. Viktig at hjem og skole møter nysgjerrigheten på en naturlig og åpen måte med saklig informasjon.

 

Sosial og emosjonell utvikling

Det er veldig viktig å ha venner, viktig sekundærsosialiseringsagent og det blir viktigere og viktigere fram mot ungdomstida. Viktig å høre til et fellesskap.

Man sammenligner seg med andre- speiler seg, og er opptatt av bekreftelse på om man er flink eller godt likt. Veldig sårbar selvfølelse, negative og positive tilbakemeldinger kan sette dype spor. Prestasjoner vektlegges i aktivitetene framfor egenverdien i aktiviteten som i barneskolealder. De utvikler evnen til å samarbeide med hverandre. 6-åringen overdriver egne prestasjoner for å bli lagt merke til, mens 10 åringen undervurderer ofte seg selv. Barnet har stor respekt for de voksne fram til 10 årsalderen, ser ofte opp til læreren sin og tror alt de voksne sier er riktig. Småskolebarna har ofte stort behov for voksenkontakt.

 

Motorisk og fysisk utvikling

I skolealder har barna god kroppsbeherskelse. Aktiviteter som å hoppe tau, spille ballspill, gå på skøyter og stå på ski både trener muskulaturen, gir mulighet for utfoldelse og evnen til å koordinere forskjellige bevegelser. I en liten periode har barnet så stor vekstspurt at det kan oppfattes klossete og urolige i kroppen. Stor forskjell på den litt klossete 6 åringen og den mer smidige 11-12 åringen. Hvor god barnet er motorisk spiller inn på dets interesser. Barnet øver på å sette sammen ulike bevegelser i et bevegelsesmønster, f.eks det å kaste en ball. De får også bedre kontroll over finmotorikken: blyantgrep, tegning, skriving, perling. Obs: store individuelle forskjeller.

 

 

Dagsplan  

 

kl.06:30

tidligvakt kommer på jobb

Dekker bordet klart til frokost

setter på kaffe/te

 

kl.06:45

SFO åpner

Barna kommer og spiser frokost hvis de ikke har spist hjemme

frilek på de som har spist frokost eller er ferdige å spise

 

kl.07:30

Halv åtte-vakta kommer på jobb

 

 

kl.08:00

åtte-vakta kommer. 

Barna rydder opp lekene

vi har en aktivitet, de som vil er med og de andre går ut

 

kl.08:30

Seinvakt kommer på jobb

skoledagen begynner. Jeg har en timer med matte i førsteklasse, og norsk i andreklasse

alle på SFO går til klasserommene sine

 

kl.10:00

Alle elevene har friminutt

både lærere og assistenter har inspeksjon etter turnus

pauser for assistenter som har tidligvakt

 

kl.10:30

Ny time. Jeg har to nye timer, en med norsk i førsteklasse og en med engelsk i andreklasse

Assistent som har halvåtte-vakt går på pause

 

kl.12:00

Førsteklasse er ferdig på skolen 

friminutt for 2.- 7. klasse

lærere og assistenter har inspeksjon etter turnus

kjøkkenansvarlig begynner å lage mat

Vi roper opp barna som går på SFO og krysser de inn i krysselista

førsteklasse vasker hender og går for å spise

Det blir delt ut BRA- kort for matro og orden i garderoben

Assistentene med utevakt går ut

Assistentene som har ansvar for aktiviteter inne gjør klart dette

 

kl.12:30

Ny time, jeg har norsk med andreklasse.

Pause for assistenter som ikke har hatt pause enda

 

 

kl.13:15

andreklasse er ferdig på skolen

de vasker hendene og går for å spise

de som ikke går på SFO går hjem

Vi krysser inn og roper opp

vi åpner rommene med aktiviteter inne

Vi deler ut BRA-kort for matro og orden i garderoben

når de er ferdige å spise kler barna på seg og går ut

 

kl.14:00

3.-7.klasse er ferdig på skolen

leksetid for 4.-7. klasse

3.- og 4.klasse vasker hendene og spiser

de som ikke går på SFO går hjem

Vi krysser inn og roper opp

vi åpner rommene med aktiviteter inne

Vi deler ut BRA-kort for matro og orden i garderoben

når de er ferdige å spise kler barna på seg og går ut

kjøkkenansvarlig rydder og vasker etter maten

 

kl.14:30

Tidligvakt går hjem

 

kl.15:00

halv åtte-vakta går hjem

 

kl.15:30

åttevakta går hjem

låse- og sjekkerunde. Alle toaletter sjekkes og dras ned

søppel tømmes og kastes i søppelkassene

 

kl.16:00

rydder leker inne og ute

tegnerom og spillerom ryddes og stenges

resten av åtte-vaktene går hjem

 

kl.16:30

SFO stenges, alle barna er hentet

sjekke kaffetrakter, vannkoker, stikkontakter og lys. Låse kjøkkendøra

lukke branndøra

låse hoveddøra.

Seinvakt er ferdig på jobb.

 

Aktivitet #1

Fysisk aktivitet skole

Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging  og behandling av mange ulike diagnoser og tilstander. Det er dokumentert at det er en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet  i alle aldersgrupper.

I 2014 lanserte Helsedirektoratet nye anbefalinger for fysisk aktivitet for blant annet barn og unge. Det er tydeligere anbefalinger enn tidligere, og HOPP jobber for at alle barn og unge i Horten kommune skal ha minimum 60 minutter fysisk aktivitet daglig. Å redusere stillesitting i barneskolen satses det særlig på. 

Mål

å tilegne seg matematiske ferdigheter i kombinasjon med fysisk aktivitet. Økt fagkunnskap i forhold til matte. Vi bruker fysisk aktivitet for å gjøre matte gøyere og mer som læring gjennom lek.

 

Gjennomføring

<beskrivelse av aktiviteten>

 

Aktivitet #2

<aktivitet nr.2>

 

Mål

<målet med aktiviteten>

Gjennomføring

<forklar gjennomføringen>

 

 

Evalueringsspørsmål aktivitet #1

forstod alle oppgaven?

hva fungerte? Hva fungerte ikke?

Var mattestykkene for enkle/for vanskelige?

Syntes alle det var gøy, eller falt noen utenfor?

Hva kunne vært gjort annerledes?

Rakk alle elevene å få være med?

Fungerte lagene?

Har barna lyst til å gjøre det igjen en annen gang?

 

Evalueringsspørsmål aktivitet #2

hva fungerte? Hva fungerte ikke?

Fikk alle som ville være med?

Kunne noe vært gjort annerledes?

Syntes alle det var gøy?

Samarbeidet barna godt?

 

OPPGAVE 3: Ungdomsklubb

 

FAGPRØVE I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAGET

FOR xx

28.-30.NOVEMBER 2016

 

Om xx ungdomsklubb

Hva er en fritidsklubb

 

<beskrivelse av en fritidsklubb>

Alle som jobber med barn og ungdom har lovpålagt taushetsplikt og opplysningsplikt.

xx fritidsklubb tilbyr aktiviteter som:

• biljardbord, jevnlige turneringer
• bordtennis, jevnlige turneringer
• pc-er 
• musikkanlegg
• stort utvalg av spill
• basketkurv ute
• skaterampe
• I tillegg arrangerer vi slalåmturer, Halloweenparty, temakvelder, tur til Tusenfryd og lignende.

 

Fritidsklubbens hovedmål

 

Mål fra læreplanen

Alderstypiske trekk 12-18 år

 

Fysisk og motorisk:

Kognitiv utvikling:

Språkutvikling:

Sosial og emosjonell utvikling:

Personlighetsutvikling:

Ungdomskultur:

Prokultur:

Motkultur:

Problemkultur:

Subkultur:

Medbestemmelse

Lek

Mobbing

Det finnes flere typer mobbing:

verbal:

Sosial:

Materiell:

Psykisk:

Fysisk:

Etnisk:

Digital mobbing:

Om Klubbkveld mot

På klubbkvelden

 

17:30

18:00

18:30 

19:00

 

19:30

20:00

21:00 

Evaluering

 

 

 

Kildehenvisning:

 

Anonymkode: 3c94a...6ef

[AnonymBruker]

Dette er veldig klipp og lim, har prøvd å fjerne ting som gjør det gjenkjennelig. Dette er bare en veiledning til hvordan jeg gjorde det, mange andre har skrevet helt annerledes fagprøver. 

Lykke til!

Anonymkode: 3c94a...6ef

[richbitch]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er veldig klipp og lim, har prøvd å fjerne ting som gjør det gjenkjennelig. Dette er bare en veiledning til hvordan jeg gjorde det, mange andre har skrevet helt annerledes fagprøver. 

Lykke til!

Anonymkode: 3c94a...6ef

Tusen takk!