Når forelskelsen går over like brått som den oppstod, hva da?

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg og en kammerat var slik. Vi begynte å kose og slikt. Vi hadde sex, vi fikk sånn rakett-opp igjennom magen følelse når vi sa vi var glade i hverandre. Og det var sykt mye følelser der når vi lå å koste. Det var helt utrolig. Men et halvt år senere ca døde alt. Ikke helt. Men den sinnsyke følelsen var ikke der. Jeg sa det til han, og han var enig. Jeg er fortsatt utrolig glad i han, han er min aller beste venn og det har han vært lenge vi kjente hverandre lenge før vi begynte å ha sex og slikt, og var bestevenner før det. Så da blir det kanskje annerledes. Jeg føler jo fortsatt noe for han, men det kan ikke sammenlignes med hvordan det var. 

Anonymkode: 93959...b44

Det er sent, beklager! 

Poenget; snakk med han om det! Kanskje dere finner en løsning. 

Anonymkode: 93959...b44

[Boblee]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff, jeg gruer meg noe forferdelig. Takk uansett for alle svar!

Dette er eksakt det som foregår og har foregått her. Ikke noe han sa, men en hendelse som gjorde at jeg følte jeg ikke kunne være meg selv, og som gjorde at jeg mistet litt av den tryggheten han gav meg. Og etter det begynte jeg å analysere alt mulig, trakk meg litt tilbake, og samme runddans som du beskriver. Føler egentlig jeg allerede har ødelagt litt av selvtilliten han hadde ved å trekke meg unna, så jeg "skylder" han å holde ut til jeg har bygget den litt opp igjen. Men det blir også feil. Alt blir egentlig feil av meg  

Anonymkode: d2c75...b5c

Ååh Jeg føler så veldig med deg. Jeg tenkte likt, at jeg måtte holde ut for ikke å knekke han helt. Venta på at det skulle skje noe som gjorde det naturlig at det ble slutt, (at han skulle drite seg ut med tilliten igjen, eller flytte), jeg klarte ikke vente til han flytta så kunne ikke skylde på at jeg ikke takla avstanden. Til slutt klarte jeg ikke mer, og jeg innså at det er ikke min oppgave å bygge den opp. Jeg var ikke i den posisjonen at jeg kunne det heller, da jeg ikke lengre var den glad og sprudlende jenta som var så forelska i han. Jeg brøt han jo bare lengre med, desto lengre jeg dro ut tiden med å vøre unnvikende og kald. 

Jeg har dessverre ingen bedre råd enn at du bare må gjøre det du vet du må. På en veldig sikker måte, ikke gå rundt grøten. Typ "vi kan kanskje se senere/kanskje det ordner seg om jeg får mer tid". Da blir du aldri kvitt denne situasjonen. (Jeg har ofte lyst å si slikt for å virke mildere og jeg tror jeg sårer mindre, men har lært at det og gjør det verre). Livet er hardt og brutalt noen ganger, og dessverre så vil det oppleves slik en stund for han nå. Men det går over, og det kommer til å gå bra. Med dere begge! 

[AnonymBruker]

Det som er feil her, er jo at dere blir sammen så fort! So what om dere føler dere sikre på at dere er forelsket i løpet av en dag, har dere ingen instans inni dere som sier at dere må holde igjen når slike ting oppstår? Det er jo som å kjøpe et hus i fylla. Vent til dere blir edru, se om dere liker huset og om dere har råd, så kjøper dere huset.

Drikk dere gjerne fulle, bli gjerne forelsket, men slutt å kjøpe hus i fylla eller gi bort hjertene deres etter så kort tid.

Anonymkode: 6ea8b...c9b

[AnonymBruker]

Vondt å sitte i den andre enden også. Alt er perfekt, en mann som holder rundt deg og sier han elsker deg så utrolig høyt, hver eneste dag. Du føler at han er mannen du skal dele livet med. Fremtiden planlegges. Og så den plutselige endringen i humøret, kald og fjern, og så den kjipe beskjeden "jeg elsker deg ikke mer, forelskelsen ble bare borte, jeg flytter ut"

Anonymkode: e8466...759

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det som er feil her, er jo at dere blir sammen så fort! So what om dere føler dere sikre på at dere er forelsket i løpet av en dag, har dere ingen instans inni dere som sier at dere må holde igjen når slike ting oppstår? Det er jo som å kjøpe et hus i fylla. Vent til dere blir edru, se om dere liker huset og om dere har råd, så kjøper dere huset.

Drikk dere gjerne fulle, bli gjerne forelsket, men slutt å kjøpe hus i fylla eller gi bort hjertene deres etter så kort tid.

Anonymkode: 6ea8b...c9b

Det er jeg egentlig ikke enig i, det hadde jo vært like vondt om vi bare datet. Følelsene går jo ikke bort fordi man ikke er sammen. Vi har ikke flyttet inn sammen eller gjort noe som binder oss til hverandre på noe annet vis enn hvis vi hadde datet. 

Anonymkode: d2c75...b5c

[Vackra]

Ville sagt det som det var, med forbehold. Sagt at det gikk for fort i svingene fordi du likte han så godt (kompliment), du syntes han var en fantastisk fyr det var så lett å bli forelsket i, men at det gikk for fort og at du ikke har de følelsene du burde hatt. 

[CamillaCollett]

Hva med å ta tak i hendelsen som er roten til alt? Hva var det han avslørte? Kan du ha misforstått noe? Vet han hvordan den hendelsen endret synet ditt på ham?

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Vackra skrev:

Ville sagt det som det var, med forbehold. Sagt at det gikk for fort i svingene fordi du likte han så godt (kompliment), du syntes han var en fantastisk fyr det var så lett å bli forelsket i, men at det gikk for fort og at du ikke har de følelsene du burde hatt. 

Takk for godt tips  

1 minutt siden, CamillaCollett skrev:

Hva med å ta tak i hendelsen som er roten til alt? Hva var det han avslørte? Kan du ha misforstått noe? Vet han hvordan den hendelsen endret synet ditt på ham?

Ja, han vet det, det var en reaksjon som såret meg. Og det hjelper ikke om det hadde blitt klaret opp i, for da kom alle andre ting frem i lyset. 

Anonymkode: d2c75...b5c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jeg egentlig ikke enig i, det hadde jo vært like vondt om vi bare datet. Følelsene går jo ikke bort fordi man ikke er sammen. Vi har ikke flyttet inn sammen eller gjort noe som binder oss til hverandre på noe annet vis enn hvis vi hadde datet. 

Anonymkode: d2c75...b5c

Jeg snakket ikke om å date, jeg snakket om å bli kjent. Ikke legge inn bud en gang. Ikke love mer enn man kan holde. 

Anonymkode: 6ea8b...c9b

[Carrot]

Hele poenget med en crush er jo at de kan gå over, jeg er ikke like forelsket i dag som for 9 år siden, men jeg kjenner fortsatt på "de" følelsene  det som slår pusten fra deg når han ser på deg på den måten, eller går forbi noen som lukter som han gjør osv, og jeg kjenner fortsatt rushet - men ikke den initielle "hulteribulterimagenfølelsen" som gjorde at man følte seg himmelfallen osv. som tar tid å finne ut av, men mens den står på er det fort gjort å kaste seg inn i et forhold - og da finner man ut etterhvert at man handlet overilt. Det er helt normalt TS! Ikke la andre gi deg dårlig samvittighet for dine følelser, men vær ærlig med han - alle fortjener respekt og ærlighet. 

[CamillaCollett]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt tips  

Ja, han vet det, det var en reaksjon som såret meg. Og det hjelper ikke om det hadde blitt klaret opp i, for da kom alle andre ting frem i lyset. 

Anonymkode: d2c75...b5c

Men da har du jo en ganske saklig forklaring å komme med. Ikke hal det ut, gjør det slutt så dere begge kan gå videre

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Carrot skrev:

Hele poenget med en crush er jo at de kan gå over, jeg er ikke like forelsket i dag som for 9 år siden, men jeg kjenner fortsatt på "de" følelsene  det som slår pusten fra deg når han ser på deg på den måten, eller går forbi noen som lukter som han gjør osv, og jeg kjenner fortsatt rushet - men ikke den initielle "hulteribulterimagenfølelsen" som gjorde at man følte seg himmelfallen osv. som tar tid å finne ut av, men mens den står på er det fort gjort å kaste seg inn i et forhold - og da finner man ut etterhvert at man handlet overilt. Det er helt normalt TS! Ikke la andre gi deg dårlig samvittighet for dine følelser, men vær ærlig med han - alle fortjener respekt og ærlighet. 

Jeg kjenner ingen av de følelsene lenger, det er det som gjør det så vondt  Og som gjør at jeg skjønner det ikke er håp. 

2 minutter siden, CamillaCollett skrev:

Men da har du jo en ganske saklig forklaring å komme med. Ikke hal det ut, gjør det slutt så dere begge kan gå videre

Takk, gruer meg bare så veldig, siden han er veldig tydelig på at han føler bare mer og mer, mens jeg sitter her og skjønner egentlig ikke hvordan jeg kunne snu så veldig. 

Anonymkode: d2c75...b5c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg snakket ikke om å date, jeg snakket om å bli kjent. Ikke legge inn bud en gang. Ikke love mer enn man kan holde. 

Anonymkode: 6ea8b...c9b

Jeg er veldig glad jeg gjorde det på denne måten sånn sett, ellers hadde det tatt meg 6-12 måneder å innse det jeg har innsett nå. Det hadde vært enda kjedeligere å kaste bort et helt år før man kom til dette punktet. 

Anonymkode: d2c75...b5c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad jeg gjorde det på denne måten sånn sett, ellers hadde det tatt meg 6-12 måneder å innse det jeg har innsett nå. Det hadde vært enda kjedeligere å kaste bort et helt år før man kom til dette punktet. 

Anonymkode: d2c75...b5c

Ja, jeg forstår jo at du gjør det fordi du er overbevist om det du skriver der.

Jeg er på ingen måte enig med deg.  At en mann ikke er bra er noe man fint kan klare å oppdage helt uten å leve tett på han. Du må bare lære deg hva du ser etter.

Men dette er ditt valg. Og deg som mener det er det beste. Da burde du jo også vite hvordan det er det beste når det gjelder å komme ut av en situasjon. Det vet du ikke.

Så hvordan kan du være så overbevist om at du har rett og glad for at du har gjort det på denne måten?

Anonymkode: 6ea8b...c9b

[Carrot]

Jo lengre du venter jo verre - si fra.

[AnonymBruker]

Det skjedde med meg også en gang. Vi ble stormforelska, og han dumpa sin nåværende kjæreste for å bli sammen med meg. Noen uker etterpå forsvant følelsene mine som dugg for solen, og jeg hadde ikke sjans å "slå dem på" igjen  heller. Han oppdaget selvfølgelig at noe hadde forandret seg, og til slutt måtte jeg bare være ærlig og si at jeg ikke følte det samme lenger. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg så råtten før.

Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes der og da, men i ettertid ser jeg at jeg nok ikke var helt meg selv da vi møttes. Jeg hadde gått gjennom et stygt brudd med en annen fyr noen måneder tidligere, og jeg tror det bidro til at jeg ramlet ut i en sånn hodeløs forelskelse. Hadde nok et voldsomt behov for å kjenne på noe annet enn den såre "dumpa"-følelsen. Men der og da var jeg helt overbevist om at dette var the real deal.

Anonymkode: d9b9d...b21

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår jo at du gjør det fordi du er overbevist om det du skriver der.

Jeg er på ingen måte enig med deg.  At en mann ikke er bra er noe man fint kan klare å oppdage helt uten å leve tett på han. Du må bare lære deg hva du ser etter.

Men dette er ditt valg. Og deg som mener det er det beste. Da burde du jo også vite hvordan det er det beste når det gjelder å komme ut av en situasjon. Det vet du ikke.

Så hvordan kan du være så overbevist om at du har rett og glad for at du har gjort det på denne måten?

Anonymkode: 6ea8b...c9b

Mannen er knallbra. En drømmefyr. Alt på stell, snill og god, generøs, seriøs og morsom. Det er småting som manglende selvtillit og uvaner som gjør at jeg ikke klarer å holde på følelsene. 

Om jeg ønsker å starte en tråd for å lufte dette, så må jeg vel få gjøre det? Jeg synes det er en vond situasjon, og det er vondt å måtte såre han. Det hadde jeg endt opp med å gjøre uansett om det skjedde nå, eller om et år. De tingene jeg reagerer på er ikke ting jeg hadde oppdaget uten å leve tett på han. Siden det har vært ferietid har jeg hatt mulighet til å se ting jeg normalt ikke ville sett før man evt bodde sammen. Og ihvertfall ikke gjennom vanlig besøk eller helger sammen. 

Anonymkode: d2c75...b5c

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det skjedde med meg også en gang. Vi ble stormforelska, og han dumpa sin nåværende kjæreste for å bli sammen med meg. Noen uker etterpå forsvant følelsene mine som dugg for solen, og jeg hadde ikke sjans å "slå dem på" igjen  heller. Han oppdaget selvfølgelig at noe hadde forandret seg, og til slutt måtte jeg bare være ærlig og si at jeg ikke følte det samme lenger. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har følt meg så råtten før.

Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes der og da, men i ettertid ser jeg at jeg nok ikke var helt meg selv da vi møttes. Jeg hadde gått gjennom et stygt brudd med en annen fyr noen måneder tidligere, og jeg tror det bidro til at jeg ramlet ut i en sånn hodeløs forelskelse. Hadde nok et voldsomt behov for å kjenne på noe annet enn den såre "dumpa"-følelsen. Men der og da var jeg helt overbevist om at dette var the real deal.

Anonymkode: d9b9d...b21

Det siste du skriver kan stemme for min del også. Jeg har ikke noe nylig brudd bak meg, men dødsfall og psykisk sykdom som antakelig har gjort meg ganske sårbar. Jeg er fortsatt overbevist om at jeg var skikkelig forelsket. Selv om det nå er borte. Hvordan reagerte han da du fortalte han det? 

Anonymkode: d2c75...b5c

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen er knallbra. En drømmefyr. Alt på stell, snill og god, generøs, seriøs og morsom. Det er småting som manglende selvtillit og uvaner som gjør at jeg ikke klarer å holde på følelsene. 

Om jeg ønsker å starte en tråd for å lufte dette, så må jeg vel få gjøre det? Jeg synes det er en vond situasjon, og det er vondt å måtte såre han. Det hadde jeg endt opp med å gjøre uansett om det skjedde nå, eller om et år. De tingene jeg reagerer på er ikke ting jeg hadde oppdaget uten å leve tett på han. Siden det har vært ferietid har jeg hatt mulighet til å se ting jeg normalt ikke ville sett før man evt bodde sammen. Og ihvertfall ikke gjennom vanlig besøk eller helger sammen. 

Anonymkode: d2c75...b5c

Selvfølgelig kan du starte tråd om det!

Jeg synes bare ikke noe om at du nærmest skryter av at du er så flink når du nettopp har skrevet at du ikke aner hva du skal gjøre.

Det jeg mener er f.eks. at det er en sterk sammenheng mellom det å være knallbra og det å ha god selvtillit, så det du skriver om han - at han er knallbra og at han har dårlig selvtillit - er ikke forenlig med hverandre. God selvtillit hadde du lett kunnet avgjøre om han har eller ikke har, ved f.eks. å skrive med han i et par ukers tid. Da ville du ha unngått å måtte avvise en med lav selvtillit etter at du hadde gitt han forhåpninger om noe mer. 

Men annen metode er selvfølgelig å si allerede fra start at du kommer til å avvise han rått og brutalt om han ikke er bra for deg. Da vil de med høy selvfølelse ta det som en utfordring, mens de med lav selvfølelse vil innse at de ikke kommer til å komme gjennom nåløyet. 

Men du får jo ikke gjort det, hvis du ikke selv har relativt høy selvfølelse.

Anonymkode: 6ea8b...c9b

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig kan du starte tråd om det!

Jeg synes bare ikke noe om at du nærmest skryter av at du er så flink når du nettopp har skrevet at du ikke aner hva du skal gjøre.

Det jeg mener er f.eks. at det er en sterk sammenheng mellom det å være knallbra og det å ha god selvtillit, så det du skriver om han - at han er knallbra og at han har dårlig selvtillit - er ikke forenlig med hverandre. God selvtillit hadde du lett kunnet avgjøre om han har eller ikke har, ved f.eks. å skrive med han i et par ukers tid. Da ville du ha unngått å måtte avvise en med lav selvtillit etter at du hadde gitt han forhåpninger om noe mer. 

Men annen metode er selvfølgelig å si allerede fra start at du kommer til å avvise han rått og brutalt om han ikke er bra for deg. Da vil de med høy selvfølelse ta det som en utfordring, mens de med lav selvfølelse vil innse at de ikke kommer til å komme gjennom nåløyet. 

Men du får jo ikke gjort det, hvis du ikke selv har relativt høy selvfølelse.

Anonymkode: 6ea8b...c9b

Jeg er ikke flink på noe vis, men jeg vil ikke angre fordi jeg satset på noe. For meg er det ganske stort å tørre det. Jeg gjorde det jeg følte var rett der og da, og nå når det har blitt sånn så er jeg fortsatt enig i hva jeg tenkte da, siden jeg ellers ville ha kastet bort svært lang tid på dette. 

Vi skrev i nesten to uker før vi møttes, og datet tre uker før vi ble sammen og fortalte hverandre at begge var forelsket. Og jeg tror aldri jeg har vært lykkeligere enn akkurat da. Tingene jeg nevner her er ting som kom etter vi hadde vært sammen en måneds tid. 

Jeg skjønner heller ikke hvorfor det skal legges frem som at det er jeg som har gitt han forhåpninger om noe mer, han gav jo også meg det. Det kunne like gjerne vært han som mistet alle følelser brått.. 

Anonymkode: d2c75...b5c