IVF er å tukle med Guds skaperverk?

[AnonymBruker]

Min mann og jeg var på middag hos min far og hans nye kone i går kveld. Vi hadde bestemt oss for å fortelle at vi går igjennom IVF. Dette ettersom vi har forsøkt en stund, og vi gradvis har fortalt om prosessen til de rundt oss. Har opplevde støtten fra min mor og søsken som viktig ved tidligere forsøk.

Vi fikk oss en sjokkerende overraskelse da vi fortalte dette i går. Min fars kone reagerte svært negativt. Det viste seg at hun er i mot kunstig befruktning, og ikke synes noe om at vi "tukler med Guds skaperverk". Jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg ikke en gang har tankt tanken på at folk har et standpunkt i mot kunstig befruktning. Men det værste ved hele episoden var at min far satt helt tyst. Enten er han enig med sin kone, ellers er han bare for feig til å si meningen sin foran henne. Han sa bare noe sånn som "Åj, vi siste ikke at dere forsøker å få barn". Da hans kone utbrodere om hvor synd dette er i Guds skaperverk, satt han bare der og hørte på. Sa seg verken enig eller uenig... 

Jeg er så sint, så sint! Ikke på henne, for hun er i mine øyne "bare" min fars kone, og aldri noen jeg har hatt noe nært forhold til. Så jeg bryr meg egentlig ikke så om meningene hennes. Men at min far ikke støttet  meg, eventuelt i hvertfall sa sin menig, det gjør med såret. 

Skal jeg la det ligge, eller? Om jeg skal ta det opp med han, vil jeg i så fall gjøre det foran hans kone. Er så dritt lei at han aldri kan si meningene sine foran  henne. Er ikke første gangen han blir stille når hun kommenterer noe sårende, for senere og kontakte meg for å si at han er enig med meg... Men å si det foran henne, det gjør han aldri!!

 

 

Anonymkode: 311ed...481