Mannen min holder ikke tider

[lunamuna]

Hvilke menn har tidsbegrep?  Min har i hvert fall ikke. Sier han "snart" mener han gjerne 1-3 timer. "Et øyeblikk" blir til noe jeg anser som minst 5 øyeblikk. "Straks" betyr minst 30 min. 5 min er ALLTID minst 20. 10 min blir til 30-45. 30 min blir gjerne til en time eller halvannen. "Skal bare sende en siste mail", blir stort sett til minst 30 min. 

De gangene han kommer på tide? Det er alle de gangene jeg står for alt av planlegging og klargjøring, og jeg behandler ham som om han er en av ungene (nei, han er ingen guttemann om man ser bort fra dette). Og selvfølgelig når han skal ut med gutta. 

[AnonymBruker]

1. Fjern alle tidsfrister. Ikke spør når han kommer hjem om det ikke er tvingende nødvendig for deg å vite det (og det er det omtrent aldri). 

2. Ikke vent på ham. Gjør det du liker å gjøre. Om du drar et sted, informer ham, men ikke gi ham noen tid for når du kommer hjem igjen uten at han spør om det.

3. Ikke send ham meldinger for å spørre hvor han blir av.

Du bruker en masse tid på å irritere deg, den tiden er det mye hyggeligere å bruke på noe annet. Jeg er akkurat (antageligvis verre) enn mannen din. Hvis noen forsøker å sette tidsfrister bare for å ha en tid, liksom, da blir jeg helt rabiat. Jeg fatter ikke poenget. På den annen side overholder jeg alltid tidspunktet for avtaler når det er en mening med det.

Anonymkode: c4d0c...dc8

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt synlig redd, jeg. 

Sier han at han er hjemme til 15, ring ti over med gråt i stemmen og si at du var redd han hadde kjørt utfor veien. Sier han at han er hjemme om ti min så møt ham med en knusende klem og si at du begynte å bli redd. 

Fortsett et par ganger til du spør om han nyter at du er livredd og frykter lensmann og prest på døren når han er ute. Og si at det er greit at han er ute, men at det er viktig at han er ærlig. Og heller er generøs med seg selv i å gi seg. Sånn at han lærer seg å si 30 min når han innerst inne tror ti... Lærer seg å ta hensyn til deg tross at han er tidsblind. 

Anonymkode: 583b8...866

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville blitt synlig redd, jeg. 

Sier han at han er hjemme til 15, ring ti over med gråt i stemmen og si at du var redd han hadde kjørt utfor veien. Sier han at han er hjemme om ti min så møt ham med en knusende klem og si at du begynte å bli redd. 

Fortsett et par ganger til du spør om han nyter at du er livredd og frykter lensmann og prest på døren når han er ute. Og si at det er greit at han er ute, men at det er viktig at han er ærlig. Og heller er generøs med seg selv i å gi seg. Sånn at han lærer seg å si 30 min når han innerst inne tror ti... Lærer seg å ta hensyn til deg tross at han er tidsblind. 

Anonymkode: 583b8...866

Ja, herregud, kjempeidė! Dette kan kanskje fungere med en mann som er stokk dum. Hvorfor skulle hun plutselig begynne å bli livredd når hun ikke har vært det før?

Anonymkode: c4d0c...dc8

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, herregud, kjempeidė! Dette kan kanskje fungere med en mann som er stokk dum. Hvorfor skulle hun plutselig begynne å bli livredd når hun ikke har vært det før?

Anonymkode: c4d0c...dc8

Jeg har jo paranoia da, så vil kanskje funke

Anonymkode: b458b...bbe

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville blitt synlig redd, jeg. 

Sier han at han er hjemme til 15, ring ti over med gråt i stemmen og si at du var redd han hadde kjørt utfor veien. Sier han at han er hjemme om ti min så møt ham med en knusende klem og si at du begynte å bli redd. 

Fortsett et par ganger til du spør om han nyter at du er livredd og frykter lensmann og prest på døren når han er ute. Og si at det er greit at han er ute, men at det er viktig at han er ærlig. Og heller er generøs med seg selv i å gi seg. Sånn at han lærer seg å si 30 min når han innerst inne tror ti... Lærer seg å ta hensyn til deg tross at han er tidsblind. 

Anonymkode: 583b8...866

Høres interessant ut:) jeg pleier jo å tenke det verste om jeg ikke får tak i ham på tlf. Verdt et forsøk ! Takk for tips:) 

Anonymkode: b458b...bbe

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Fjern alle tidsfrister. Ikke spør når han kommer hjem om det ikke er tvingende nødvendig for deg å vite det (og det er det omtrent aldri). 

2. Ikke vent på ham. Gjør det du liker å gjøre. Om du drar et sted, informer ham, men ikke gi ham noen tid for når du kommer hjem igjen uten at han spør om det.

3. Ikke send ham meldinger for å spørre hvor han blir av.

Du bruker en masse tid på å irritere deg, den tiden er det mye hyggeligere å bruke på noe annet. Jeg er akkurat (antageligvis verre) enn mannen din. Hvis noen forsøker å sette tidsfrister bare for å ha en tid, liksom, da blir jeg helt rabiat. Jeg fatter ikke poenget. På den annen side overholder jeg alltid tidspunktet for avtaler når det er en mening med det.

Anonymkode: c4d0c...dc8

Takk for tips og annet perspektiv:) du har rett i det du sier og det er forståelig. Jeg har en del ting jeg sliter med  (sjokk), så ofte gir det meg en trygghet når ting blir planlagt og fulgt, det være seg tider og avtaler eller planer:) jeg prøver å lette på det litt, ikke la det gå så langt utover mannen min, men det er perioder som nå hvor jeg føler at jeg trenger den lille tryggheten. 

Anonymkode: b458b...bbe

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tanta mi helte middagen i vasken da onkel ikke sa fra at han ble forsinket etter at hun hadde tatt det opp med han flere ganger og han hadde lovet å komme hjem til avtalt tid /si ifra om forsinkelse. Hehe 

Anonymkode: 4f827...9da

Det ligner meg haha. Jeg er en som har gjort lignende. Eller gjemt magen eller satt den i frysa xD 

Anonymkode: b458b...bbe

[Maleficenta]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil jo gjerne fikse det, og tar jo til meg råd når jeg er helt blank. Men å gjøre noe som er direkte urettferdig føler jeg blir galt. Du burde vel forstå såpass. 

Anonymkode: b458b...bbe

Syns det er rimelig rettferdig. Tit for tat

[AnonymBruker]

Min mann er helt lik din, og det har ikke noe med å ikke ha respekt for andres tid å gjøre. Problemet er at han er kronisk tidsoptimist, og ikke er så opptatt av at ting må skje til eksakte tidspunktet. Nå som vi har vært sammen i over 15 år har jeg lært meg å forstå hvordan han tenker rundt tid, og eksempelvis feilberegner han alltid hvis jeg ber han estimere hvor lang tid noe tar. Dette med å ikke være så opptatt av at ting må skje til eksakte tidspunkter har med personlighetstrekk knyttet til planmessighet å gjøre, og han er altså den heldige innehaver av kombinasjonen kronisk tidsoptimisme og lav score på planmessighet; en svært potent kombo  

Heldigvis har han blitt noe bedre med årene, spesielt etter vi fikk barn, men han er fortsatt SJELDEN tidsnok til noe  

Anonymkode: 52397...b4f

[Maleficenta]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er helt lik din, og det har ikke noe med å ikke ha respekt for andres tid å gjøre. Problemet er at han er kronisk tidsoptimist, og ikke er så opptatt av at ting må skje til eksakte tidspunktet. Nå som vi har vært sammen i over 15 år har jeg lært meg å forstå hvordan han tenker rundt tid, og eksempelvis feilberegner han alltid hvis jeg ber han estimere hvor lang tid noe tar. Dette med å ikke være så opptatt av at ting må skje til eksakte tidspunkter har med personlighetstrekk knyttet til planmessighet å gjøre, og han er altså den heldige innehaver av kombinasjonen kronisk tidsoptimisme og lav score på planmessighet; en svært potent kombo  

Heldigvis har han blitt noe bedre med årene, spesielt etter vi fikk barn, men han er fortsatt SJELDEN tidsnok til noe  

Anonymkode: 52397...b4f

Er jo soesielt at disse tidsoptimistene alktid kommer til rett tid på jobb da... da klarer de plutselig å skjønne klokka?

[AnonymBruker]

Be han om å spørre seg selv:

• Hvor lenge vil jeg være på besøk? 
• Vil jeg ha noe fast tidspunkt på det? (Da kan avtalen være at han sier ifra når han drar fra besøket)

Anonymkode: 3519f...26c

[AnonymBruker]

Linker til min egen tråd fra en stund tilbake, særlig linken på side 1 var veldig nyttig lesning.

Har ikke funnet noen god løsning selv da. Men det hjelper å tenke på at det er flere der ute..

 

 

Anonymkode: 706e0...8c9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1. Fjern alle tidsfrister. Ikke spør når han kommer hjem om det ikke er tvingende nødvendig for deg å vite det (og det er det omtrent aldri). 

Anonymkode: c4d0c...dc8

Dette er nok befriende for en tidsoptimist, men det blir jo like enkelt som å si at tidsoptimisten kan skjerpe seg? Tror nok at tidsoptimisten er nødt til å forstå hvordan det er for den andre personen også.

Som du ser i denne tråden så er det lett å trekke gale konklusjoner i begge retninger. Man kan lett tenke at en tidsoptimist ikke respekterer deg eller prioriterer deg; i likhet med at en tidsoptimist kan trekke konklusjon om at andre "vil styre tiden og kontrollere". Jeg kjøper ikke noen av disse påstandene så lett, for jeg forstår egentlig begge sider.

Jeg skjønner godt at det ikke bare er å drite i planlegging og drite i tiden. Jeg skjønner også at man ikke trenger å planlegge alt fra A og Å og ha innetider til det blir klamt.. 

Men forslaget ditt får det til å høres ut som at en tidsoptimist ikke kan klare å skjerpe seg i det hele tatt. -Kanskje blir man aldri helt perfekt på det, men forbedringer er absolutt mulig - da det finnes ulike strategier. 

 

På 15.7.2017 den 22.01, AnonymBruker skrev:

Det har pågått i 5 år, hvor han har sagt 10 min og kommer etter 30 min.

Sier han kommer hjem 3, men kommer egentlig ikke før 5-6 tiden.

Dette gjelder naturligvis ikke jobb, men andre aktiviteter hvor det ikke er oppsatte tider som butikkhandel og besøk. 

Jeg har tatt opp dette jevnlig, kanskje 2 ganger i året.

Jeg har forklart at det begynner å bli irriterende, for jeg har ikke noe å forholde meg til. Samtidig får jeg følelsen av at du ikke respekterer meg når du velger å verken si ifra eller gå inn for å rekke den tiden du har sagt.

Anonymkode: b458b...bbe

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips og annet perspektiv:) du har rett i det du sier og det er forståelig. Jeg har en del ting jeg sliter med  (sjokk), så ofte gir det meg en trygghet når ting blir planlagt og fulgt, det være seg tider og avtaler eller planer:) jeg prøver å lette på det litt, ikke la det gå så langt utover mannen min, men det er perioder som nå hvor jeg føler at jeg trenger den lille tryggheten. 

Anonymkode: b458b...bbe

Dette forslaget går ut på å manipulere tidsoptimisten via samvittighet. Det kan egentlig bare by på andre problemer av samvittighet osv. Vil ikke kalle det en god strategi, langsiktig. Eksempel: Se for deg at han begynner å spille på din samvittighet på samme måte? "Du skremmer meg når du prøver å kontrollere tiden min. Du får meg til å føle meg håpløs...". Man går ikke i positive retninger på den måten. Begge ender opp med å føle seg dårlig...

Det beste er å gi verdi og anerkjennelse til begge sidene og møtes på midten, og begge må være villige til å ta i et tak. Han må altså begynne å forstå, og virkelig tro på, at det faktisk kan ordne seg hvis han prøver. Han trenger ikke å bli perfekt over natten, men han kan begynne å fokusere mye mer på det og prøve hardere. Han må se verdien i det og hva det betyr for deg... 

Hva med å snakke sammen, også kan dere ha litt prøvelser 1-2 ganger i uka hvor begge er enige om at man skal komme tidsnok? Som en øvelse... At han kommer kl 18 på den resturanten, eller til noe annet...og hvis han kommer 30 min senere den ene dagen, kan han begynne å få tankene sine til å rulle og tenke mer over hva som skjer før han ender opp forsinket.

"Hvordan kunne jeg kommet meg tidsnok denne gangen?".. Kanskje skulle han ha oversett å sette på vaskemaskinen før han dro, og heller tatt det senere? Kanskje skulle han ha avtalt tidspunktet 30 min senere, men får dårlig samvittighet av å avtale senere enn det du foreslår?...

Tror det er vikitig å sette seg ned å få han til å reflektere over dette åpent og ærlig. 

Er det forresten du som ofte foreslår et tidspunkt først? 

Hilsen tidsoptimisten

Anonymkode: cb03b...8de

[AnonymBruker]

Enig med tidsoptimisten over. 

Har forsøkt å tidsberegne inn ekstra tid inn i avtalene mine, så hvis noen spør: Skal vi møtes kl:16? Så sier jeg at vi kan møtes kl:17 eller kl:18. (Ofte har jeg mye bedre tid, men da er det i det minste jeg som venter og ikke motparten).

Typen min sier at han ikke bryr seg (?). Han er ordentlig plan-og ordensmenneske selv, så jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke plages med det..Når jeg kommer løpende så møter jeg bare et smil, ingen sure miner også videre. Men jeg er jo innerst inne redd for at han plages med det og har spurt han mange ganger, men han sier bare at han liker meg som jeg er og liker kontrasten.

Men uansett. Jeg har altså øvd meg litt på tidsbegrepene mine på egenhånd.

-Har for eksempel tidsberegna inn ekstra tid, som jeg nevnte (de gangene det går an å gjøre det)

-Har også latt være å planlegge for mange ting tett inntil hverandre i løpet av en dag 

-Har lært meg å si ifra at jeg ikke har noe spesifikt tidspunkt å forholde meg til i løpet av besøksturene mine hit og dit (men jeg gir beskjed til kjæresten en stund før jeg kommer hjem, slik at han vet at jeg er på vei)

-Har analysert forsinkelsene og begrunnelsene til forsinkelsen 

Det har hjulpet å være litt mer bevisst og det kjennes like herlig ut hver gang jeg kommer tidsnok  

Hva sier kjæresten din når du tar dette opp med han? Har dere prøvd ut forskjellige ting? 

Anonymkode: b199c...276

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så du kan ikke gjøre noe urettferdig mot mannen din, men du aksepterer at han i årevis og til stadighet er urettferdig mot deg?

Voksne mennesker finner seg ikke i urettferdighet på egne vegne. På tide å bli voksen å sette grenser for deg selv. Du har prøvd å kommunisere om dine behov, men mannen din har ikke tilstrekkelig respekt for deg. Du kan velger å fortsette med å være dørmatte eller gi tilbake med samme medisin. Siste metode er eneste metoden som fungerer. Eosentriske mennesker er aldri villige til å endre seg før atferden deres får konsekvenser for de selv. Så lenge han driter i din tid, bør du drite i hans tid. Først da begynner han å tenke. Og endre atferd.

Men..dette er ditt liv og ditt problem og din respektløse mann. Enjoy!

 

Anonymkode: eb353...dc1

Jeg skjønner faktisk TS her. Jeg har samme utfordring med min samboer, og har prøvd å spille tilbake med samme mynt. Men jeg får det ikke til uansett hvor mye jeg liker ideen i teorien. Det strider sånn mot min natur. I tillegg så har jeg oppdaget at min samboer ikke gjør dette av vond vilje, han er bare ikke skrudd sammen på samme måte som meg. Løsningen for oss er å møte hverandre litt på halvveien. Skal vi noe spesielt, så må han møte på tiden. Han er også blitt flinkere til å gi beskjed. Jeg på min side har sluttet å svette dersom han er forsinket eller ikke gir lyd fra seg, fordi han gjør det så fort han husker på det og har mulighet. 

Så TS - forstår frustrasjonen din godt! Mitt beste tips er å bli enige om noen felles kjøreregler som kan fungere for dere begge.  Selv om det kan føles respektløst ut fra hans side så er det nødvendigvis ikke ment på den måten. Men han et nødt til å forstå at dette nettopp oppleves som respektløst - og ikke bare av deg. Derfor må han prøve å endre seg litt her, både for sin egen del og for deg. 

Anonymkode: 666b2...c38

[Isaccis]

Jeg hadde i hvert fall startet med å alltid beregne et senere tidspunkt enn hva han selv sier. Og alltid sagt et tidligere tidspunkt til han enn hva du egentlig mener. 

Leste et sted at det er store forskjeller på tidsoppfatninger, noen opplever minuttet som godt under 60 sekunder og andre sitter til langt over, og jeg tviler på at han gjør dette med vilje og respektløshet. Synes i hvert fall veldig lite om de svarene du har fått her som sier du nærmest skal fake hysterisk bekymringsanfall. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, Maleficenta skrev:

Er jo soesielt at disse tidsoptimistene alktid kommer til rett tid på jobb da... da klarer de plutselig å skjønne klokka?

Vel, min erfaring er at disse tidsoptimistene ikke alltid kommer til rett tid på jobb. Min mann, for å bruke han som eksempel, jobber feks freelance fordi han ikke orker tanken på stramme  8-16 rammer. Og når han har møter etc som han MÅ rekke gjør han en ærlig innsats for å rekke disse, men er som regel allikevel 5 min forsinket  

 

For min del har cluet vært å forstå hvorfor han er slik og akseptere at dette er en del av den han er, på lik linje med hans gode sider.

Anonymkode: 52397...b4f

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel er du?

Det kan jo fint hende at han også svelger noen kameler i forhold til ts som er "urettferdig". Et samboerskap er sånn sett "urettferdig", da ingen er perfekte. Selv om han har denne egenskapen som er negativ, så har han muligens mange gode kvaliteter som ts setter pris på - og omvendt for hans del, hvor han må godta ts sine uperfekte sider?

 

Anonymkode: 56803...74c

Jeg er så godt voksen at jeg utviser respekt for folk sin tid så lenge de utviser respekt for min tid. Jeg har ingen grunn til å spekulere i mannen til TS sine eventuelle gode sier. Uperfekte sider har vi alle, men de fleste mennesker, uansett alder, klarer respektere noe så grunnleggende som å komme nogenlunde presis til avtaler. Ser ikke hvorfor TS skal inngå kompromiss her. Om mannen til TS er snill og empatisk ellers, er vel også TS dette forhåpentligvis. Om mannen til TS skifter dekk på bilen, tar kanskje TS klesvasken. Men mannen til TS driter i hennes tid og dette blir vanskelig for TS. Det er ikke jeg som har laget tråden, men TS.

Anonymkode: eb353...dc1

[Maleficenta]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så godt voksen at jeg utviser respekt for folk sin tid så lenge de utviser respekt for min tid. Jeg har ingen grunn til å spekulere i mannen til TS sine eventuelle gode sier. Uperfekte sider har vi alle, men de fleste mennesker, uansett alder, klarer respektere noe så grunnleggende som å komme nogenlunde presis til avtaler. Ser ikke hvorfor TS skal inngå kompromiss her. Om mannen til TS er snill og empatisk ellers, er vel også TS dette forhåpentligvis. Om mannen til TS skifter dekk på bilen, tar kanskje TS klesvasken. Men mannen til TS driter i hennes tid og dette blir vanskelig for TS. Det er ikke jeg som har laget tråden, men TS.

Anonymkode: eb353...dc1

Enig med deg. Syns det er så spesielt med de som sier at de ikke gjør det med vilje. Altså man har da klokke. Eneste måten man stadig kan glemme tiden på uten å gjøre det med vilje, er jo om man ikke kan klokka. Men se aller fleste voksne kan klokka, så hva er det som gjør det så vanvittig vanskelig å komme i 15 tiden når det er det klokkeslettet som er avtalen? Man bare klarer ikke la vær å komme 3-4 timer for sent?? Altså hallo. Om de klarer å møte på jobb til rett tid så må man da klare andre avtaler og.