Moren min kaller meg en løgner, samtidig sier hun at hun ikke husker alt

[AnonymBruker]

Hvis jeg er alene og prater med henne så kaller hun meg forferdelige ting. Hun har innrømmet et morfin misbruk over flere år til meg også. Hun brøyt kontakt med meg for 4 år siden. Alle i familien tror jeg brøyt, hun lyver masse om det og kaller meg psykisk syk, sier det er hodet mitt som finner på ting. Hun slipper altså unna og jeg får svi. 

Hun mener sterkt at jeg lyver om barndommen min. Sist vi pratet sammen skrek hun ut til meg at jeg tar det alltid opp, selv om det faktisk er hun. Alle tror på henne. 

Jeg lyver ikke om barndommen, det finnes 15 vitner, minst! Moren min tror ikke på noen av de heller. Når min søster ser ting på en annen måte så bygger det liksom på at jeg er en løgner. Selv om hun ikke tør å si at hun også husker vi to satt i stuen og holdt oss for ørene da tredje fikk gjennomgå. 

Jeg har sagt jeg er ferdig med barndommen, men hun klarer ikke gi slipp. Ting jeg har sagt blir vridd på og når jeg står på mitt om hva jeg faktisk sa så blir det slått i bordet og hun blir vanvittig sint.

Hadde jeg merket at damen opprte seg annerledes og behandlet meg med respekt den dag i dag så kunne kontakten vært helt annerledes. Alt skal gå på hennes premisser. Vi må tenke på hvor trist mamma er, hvor vanskelig dette er for mamma. Uten at en eneste en har ofret en tanke for hvordan det er for meg. Det å ikke ha kontakt med familien der. Jeg har faktisk opplevd flere ganger å sitte alene på julaften. 

Dermed stiller jeg opp ennå mer før meg selv nå. Jeg sier til henne og min søster at jeg og henne kan ha kontakt hvis ting går på mine premisser. Ikke kun hennes. (Moren min) 

Jeg orker ikke flere negativiteter i livet mitt. Samtalen hos min mor nå startet med at hun ble stresset for å se meg. Så måtte hun ta opp hvordan mitt siste forhold gikk dårlig. Så fikk jeg høre hvor stygt hun syns håret mitt var. Også avslutter hun med å ta opp temaet barndom for å et minutt senere beskylde meg for å ta det opp. Jeg ble jagd ut derfra mens hun slo i bordet og skreik da jeg fremdeles sto på mitt.

 

Hvordan kan jeg få en avslutning med denne damen?

Anonymkode: adb51...df5

[Linaa]

Sikker på at hun ikke har noen form av missbruk den dag idag?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Linaa skrev:

Sikker på at hun ikke har noen form av missbruk den dag idag?

Er ikke sikker på noen ting. Når min søster satt der nektet hun for alt hun sier når jeg er der alene. Hun mener hun aldri har sagt noe om misbruk til meg, og at hun aldri har fått morfin (samt mange andre medisiner.) 

Men for meg er hun verre enn noen gang. Sier ting til meg alene som hun ikke tør å stå for igjen senere. Som igjen da får meg til å se ut som en sinnsyk person som finner opp sinnsyke ting.

Anonymkode: adb51...df5