Bare å glemme?

[AnonymBruker]

Min morfar døde da jeg var 7,5 år,nesten 8 år og jeg fikk ikke lov å bli med i begravelsen. Jeg måtte bli igjen med min søster på 2,5 år og en 8 år eldre kusine på min farsside som skulle passe oss to. Det betydde i praksis at jeg ble overlatt til meg selv med tankene mine. Ignorert. Mine lavmælte protester og prøve å finne mammas blikk få henne til å se meg der og da ble ignorert. 

 

Så da sto jeg der igjen da mens følget dro til kirken.Min kusine på mrssiden som er 5 måneder eldre enn meg fikk delta samrt de andre kusinene mine som er tre og fire år eldre enn meg. Jeg følte meg alene i veden,fortapt og misforstatt. Klagde jeg ble det sagt at jeg ikke måtte være så hårsår. Nå måtte jeg være snill jeg som var så stor!

Siden har jeg fått vite at min mor gikk på Valium. Men det forandrer ingenting! Når de nå når jeg er voksen vil ha meg med i selskaper og annet vil jeg ikke.

Materielt sett har jeg nok hatt det helt greit i min barndommen men den psykiske mishandlignen og at jeg ble slått til taushet ved en tre fire fem anledninger til jeg klok av skade lærte å føye meg. Bli slik de ville. Jeg ble taushetens barn og ungdom. Og det har påvirket meg og ødelagt for meg og mine barn.

Er det innafor å nekte å gå i deres begravelse? Jeg bare spør? 
De later som dette gamle ikke har skjedd og det er jo slik at jeg vet at dette foregikk for lenge siden og jeg spinner jo ikke i det men  jeg merker jo at jeg påvirkes når jeg er med de da jeg ikke kan snakke fritt og uanfektet med dem om hva som helst..

 

 

Anonymkode: bd42b...25a

[AnonymBruker]

Bygg en bro og kom deg over det. Gå i begravelsen(e). 

Anonymkode: 71395...c5d

[Måbarefåsiat...]

Jeg ville aldri nektet min 7-8 åring en begravelse, særlig ikke en besteforelder. Min gutt var i oldemors begravelse da han var 7. Det funket helt fint, han hadde spørsmål og ble forklart ting underveis. Han sang av full hals og snakket senere om at vi måtte besøke oldemors "begravelse" - (gravstein).

Men alle unger er forskjellige. Noen tåler det, andre ikke.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Jeg ville aldri nektet min 7-8 åring en begravelse, særlig ikke en besteforelder. Min gutt var i oldemors begravelse da han var 7. Det funket helt fint, han hadde spørsmål og ble forklart ting underveis. Han sang av full hals og snakket senere om at vi måtte besøke oldemors "begravelse" - (gravstein).

Men alle unger er forskjellige. Noen tåler det, andre ikke.

Jeg hadde tålt det. Det var de som ikke tålte å ha meg med. Jeg var en brysom en samt at jeg ble satt i bås med en på 2,5 fordi det var praktisk og lettvint for dem.

Er forøvrig ikke bare denne episoden. Behandlet meg dårlig jevnt over,hele barndommen. Det har fått konsekvenser for meg som ikke er reversible.

De er heller ikke mottagelige for andre menneskers tanker derfor nytter det ikke å bygge bro.

Ts

Anonymkode: bd42b...25a

[Måbarefåsiat...]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde tålt det. Det var de som ikke tålte å ha meg med. Jeg var en brysom en samt at jeg ble satt i bås med en på 2,5 fordi det var praktisk og lettvint for dem.

Er forøvrig ikke bare denne episoden. Behandlet meg dårlig jevnt over,hele barndommen. Det har fått konsekvenser for meg som ikke er reversible.

De er heller ikke mottagelige for andre menneskers tanker derfor nytter det ikke å bygge bro.

Ts

Anonymkode: bd42b...25a

Glem det - lev ditt liv og ikke tenk på ting du ikke kan gjøre noe med.

[WubWub]

Syntes det er greit at så små barn ikke får være med i begravelse. Utifra min erfaring fra bryllup, konfirmasjoner, dåp og annet så er det alltid høyt støynivå fra de minste ved upassende anledninger - de fyker rundt som virvelstormer, leker , hyler og uler når foreldre prøver få de til og sitte i ro. 

Dette er ikke forenelig med en begravelse hvor det sikkert er mange som ønsker sørge i ro med sine tanker og minner mens presten taler. 

Videre så tenker jeg at du som voksen selvfølgelig skal dra i begravelsen til familiemedlem. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Måbarefåsiat... skrev:

Glem det - lev ditt liv og ikke tenk på ting du ikke kan gjøre noe med.

Ja du har rett. Jeg glemmer dem.

Sparker litt jord over dem,akkurat som hunden og så går jeg videre uten å se meg tilbake.

Ts

Anonymkode: bd42b...25a

[Perle]

For din egen del tror jeg det er best du forsoner deg med fortiden og legger den bak deg. 

Det finnes mange som har opplevd større traumer enn å ikke få gå en modars begravelse. Høres ut som om du har påtatt deg en offerrolle, og at det er blitt din identitet. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Perle skrev:

For din egen del tror jeg det er best du forsoner deg med fortiden og legger den bak deg. 

Det finnes mange som har opplevd større traumer enn å ikke få gå en modars begravelse. Høres ut som om du har påtatt deg en offerrolle, og at det er blitt din identitet. 

Du har visst ikke lest tråden godt nok. Vært flere større traumer enn dette. Summen av alt som gjør at jeg holder meg unna dem. Da de hele veien samt nå har ønsket å forme meg til noe jeg ikke er. Utviklingen stagnerer når jeg er med dem. Jeg har fremgang nåtr jeg ikke er med dem,og da er jeg lykkelig og glad.

Hvorfor skal jeg være med noen som bare prøver å dra meg ned og ikke er mottagelig for at jeg vil videre.

Ja nå har jeg nettopp vært med dem,og det er alltid da de systre tankene kommer,dermed bør jeg holde meg unna dem.

 

Ts

Anonymkode: bd42b...25a