fattige familier og barn - min erfaring

[AnonymBruker]

Tror mye av feilen til "fattigdom" og dårlig råd er systemet.

Den klokeste jeg kjenner, droppet ut av skolen etter 7 klasse på u- skolen. Av diverse årsaker. Hun fikk Jobb på det lokale fiskebruker.  I 8kl fanget de henne opp igjen. Hun fikk jobbe, men møte til undervisning 1 gang i uken. Vitnemål fra u- skolen var ikke noe å vise frem. Årene går. Hun flytter. Jobber.  Jobber seg oppover. Det var ikke noe system som fanget opp dette,og ga økonomisk bistand. Hun er i dag, fortsatt i jobb. Full stilling og etterspurt. Hun er i dag 58 år. Hun er godt formuende. Alle tror hun har utdannelse. Kunnskapsrik, belest og politisk engasjert.

Det er flere som henne. Det fins mange av de, godt voksne. 

I dag har disse personer blitt de fattige, som det snakkes om. De blir " fanget" opp. Hjulpet til ingenting. Går på sosialhjelp i mange år. Gitt en dårlig boplass, med likesinnede. Så er det tiltak, etter tiltak. Uten at det blir mye mere økonomi av det. Så må du ha en " diagnose" for å få hjelp i dag. Så begynner årene å går. Ingenting nytter. De har ingen erfaring. De vet ikke hvordan arbeidslivet fungerer.  Uføre neste. Da harde såpass inntekt at de får lån hos diverse kortselskap. De vil ha det andre har. De sliter med gjeld,  starter ned barn. Så fortsetter livet i samme spor.Mange av disse kunne nok jobbet, men de får alle slags sykdommer. Mye er at det blir skummelt å gå i jobb. De har aldri vært der. Ledigheten farlig. 

Så har du automatisering og digitaliseringen. Arbeidsplasser som krever to hender, er borte. 

Før fikk ungdommer slutte i skolen, om de var skoletrøtt. Det kunne skyldes mye. Dysleksi var en ting. Mor til Røkke sendte han på fiskebåt.  Noen fikk jobb i butikker osv.  Det var ikke et system som du ble klistret en diagnose på. Du måtte jobbe. 

Så er det slik, at folk blir rett og slett hjulpet ut i fattigdom? 

Så kan jeg nevne, innvandrere.  De behersker ikke språket. Kvinner får kanskje ikke jobbe? Når de søker sosialhjelp,  bør det været krav at de skal i jobb, og ungene i barnehagen. For at det skal gå i arv. 

Er ungdommen skjøre?  Tåler de ikke å bli stilt krav til? Mange sier at det er så mye krav til ungdommen i dag, hvilke krav snakker de om? Tror faktisk det var mere krav før systemet begynte å gi oss diagnoser for hvert lille problem,  og de belønnet oss deretter.

 

Anonymkode: 375cb...bcd

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange fattige barn er fattige fordi foreldrene bruker den allerede lave inntekten sin helt feil. Feks på tobakk, alkohol og ting til seg selv. Vi har ikke flust av penger. Har 350 000 før skatt og forsørger to barn på det. I forhold til mange i omgangskretsen vil vi være å anse som fattige. Er vi fattige? Nei.

Jeg bruker mine klær til de er utslitt, vi drar ikke på dyre ferier og alle pengene går til hus, mat, bil, utstyr og klær til barna og fritidsaktivitetene deres. Min eldste driver med en veldig dyr idrett og ca 10-12% av inntekten min går til utgifter relatert til denne aktiviteten. I og med at vi ikke har penger til å dra på dyre ferier så blir utfluktene ifbm denne idretten stort sett ferien vår. Så vi drar på mange miniutflukter i løpet av vinteren.

Jeg vet at jeg kan disponere pengene mine fornuftig, men alle kan ikke det, og mange barn lider av voksnes feilprioriteringer. Mange barn i familier som ikke defineres som fattige kan føle seg som fattige siden de ikke får delta i familiens pengebruk.

Anonymkode: 12750...825

De som ikke kan disponere sin inntekt, og det går utover barna så de må søke sosialhjelp, de burde være pliktig til å godta kurs i økonomi via nav.

Anonymkode: 375cb...bcd