fattige familier og barn - min erfaring

[AnonymBruker]

Hei,

Det er så mye fokus på barnefamilier som ikke har råd til å reise på sommerferie og lignende. Jeg synes det er synd om barnefamilien ikke har råd til å gi jule/ bursdagsgave til barnet sitt men synes det er helt feil å mene på at familier er for fattige om de ikke har råd til å ta med barna til syden eller en ferietur i fellesferiene... Som om det er en menneskerett i Norge.

Jeg ser jo at jeg var "fattig" når jeg vokste opp, nå, når jeg er voksen. Da jeg var liten visste jeg at jeg var fattigere enn mange av de i klassen. Fokuset mitt var mer at "de er rike" og jeg er "normal", men ikke at det var en "feil" eller at det var synd på meg for det... Jeg hadde det fint!

Vi dro aldri til syden eller på overnattingsreiser. Jeg fikk ikke bli med på klasseturer som kostet penger. Vi hadde ikke råd til at jeg kunne begynne på ridning eller dans. Og mamma rev seg i håret over å prøve å få råd til å gi fra seg en 50-lapp i den uventede burdagsfeiringen til min venninne. (Jeg hadde tross alt vært i flere bursdager den mnd.) Men vi var heldige for jeg hadde et par venninner, der deres familie tok meg med på hytta deres i påsken og vinterferien, låne meg skiutstyr. Jeg ble tatt med på Disney on ice noen ganger, båtturer, campingturer og masse grilling på somrene der vi fikk servert biff! Broren min fikk bli med en venn til syden og til Asia da jeg var litt eldre siden mamma fikk råd til å bidra litt. Moped og bil-lappen var bare å glemme. Syntes jo det var kjipt at jeg ikke fikk det uten videre... men jeg var heldigvis ikke den eneste. Men sånn var det, livet ER urettferdig. I stedet har jeg jobbet, studert og tok lappen som 26 åring. Er stolt over det i dag. Og glad jeg ikke syntes så himla synd på meg selv som liten, og at det ikke var så stigmatiserende å ikke ha råd til ferie på den tiden.

 Ser jo nå mens jeg skriver, at det er noens foreldre jeg må takke! Og jeg håper at det finnes familier fortsatt som er så gjestfrie og generøse som gir om de har råd til å ta med et barn til. 

Men jeg følte ikke at noe var feil! Men om jeg hadde lest i avisen eller sett på nyhetene av det som vises i dag, så hadde jeg nok trodd at det ikke er riktig eller bra nok å være litt fattigere enn alle andre.

 

I fellesferiene ble det lekt mye i skogen, hagen og nede ved vannet. Jeg følte at det var givende det. Bare det å ha fri fra skolen, kunne sove lenge og legge seg seint var fantastisk. Av naboen fikk vi låne trampolinen mens de var på ferier! 

 

Budskapet: Vi må få vekk at det er "en feil" at noen er fattige og heller satse på å være inkluderende og gjestfrie! Det er ikke feil at man aldri får reist til syden som liten, eller at man ikke har hytte! De familiene som har råd til dette er HELDIGE! Ikke fokuser på at det er synd på barnefamiliene som ikke kan reise til utlandet denne sommeren. 

Jeg husker vi hadde sånn runde i klassen der alle skulle fortelle hva man hadde gjort i sommerferien... Folk ramset opp, men jeg hadde bare vært hjemme! Det husker jeg var  litt ubehagelig. 

Anonymkode: 41255...ac1

[AnonymBruker]

Men dette skille på fattig og rik, blir bare større. Jeg var og fattig som barn, men la ikke like godt merke til det. Som barna i dag gjør.

Nå blir barn mobbet fordi de ikke har iphone, ikke bruker rett merke, fordi de ikke har vært i utlandet. Barna kommer tilbake på skolen etter ferien, og får spørsmål om hvor de har vært. Så kommer de fleste barna med sine utenlandsferier. Så er det noen veldig få som ikke reiser på ferie. Jeg tror det er mye tøffere i dag, og vokse opp i fattige familier. Og jeg tror ikke det blir lettere med årene.

Anonymkode: 98670...68a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette skille på fattig og rik, blir bare større. Jeg var og fattig som barn, men la ikke like godt merke til det. Som barna i dag gjør.

Nå blir barn mobbet fordi de ikke har iphone, ikke bruker rett merke, fordi de ikke har vært i utlandet. Barna kommer tilbake på skolen etter ferien, og får spørsmål om hvor de har vært. Så kommer de fleste barna med sine utenlandsferier. Så er det noen veldig få som ikke reiser på ferie. Jeg tror det er mye tøffere i dag, og vokse opp i fattige familier. Og jeg tror ikke det blir lettere med årene.

Anonymkode: 98670...68a

Hvis barn blir mobbet for å ikke ha iPhone eller riktig merke så er det mobberen det er noe galt med, ikke lommeboken til foreldrene til mobbeofferet.

Vi må lære barna at det er helt normalt at ikke alle har like mye! Noen har mer enn andre. Noen ganger er det en selv som har mer, noen andre ganger er det en annen i klassen. Jeg er enig i at vi må kjempe for å tette hullet mellom fattig og rik, men å gi alle fattige barn iPhone er ikke løsningen..... 

Det er IKKE tøffere å vokse opp som fattig i dag. Det har alltid vært dritt, og det vil alltid være dritt! At vi nå lærer barna at velstand kan måles i ferier og iPhone er derimot hvor problemene ligger i dag.

 

 

Anonymkode: 73586...46d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette skille på fattig og rik, blir bare større. Jeg var og fattig som barn, men la ikke like godt merke til det. Som barna i dag gjør.

Nå blir barn mobbet fordi de ikke har iphone, ikke bruker rett merke, fordi de ikke har vært i utlandet. Barna kommer tilbake på skolen etter ferien, og får spørsmål om hvor de har vært. Så kommer de fleste barna med sine utenlandsferier. Så er det noen veldig få som ikke reiser på ferie. Jeg tror det er mye tøffere i dag, og vokse opp i fattige familier. Og jeg tror ikke det blir lettere med årene.

Anonymkode: 98670...68a

Jeg var hadde foreldre som tilhørte øvre middelklasse og reiste mye. Likevel var jeg kjempe upopulær. Jeg ble mobbet for å ikke bruke rett merke (foreldrene mine ønsket ikke å gi meg Miss Sixty), jeg ble mobbet for å være stygg, jeg ble mobbet for kviser... Barn og ungdom blir dessverre mobbet uansett grunn!

Jeg er veldig enig med ts. Jeg vil også nevne at jeg syntes av og til at det var kjekkere å være hjemme enn å dra til utlandet, men dette er også fordi vår familie var dysfunksjonell

Anonymkode: 47ea4...b6b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barn blir mobbet for å ikke ha iPhone eller riktig merke så er det mobberen det er noe galt med, ikke lommeboken til foreldrene til mobbeofferet.

Vi må lære barna at det er helt normalt at ikke alle har like mye! Noen har mer enn andre. Noen ganger er det en selv som har mer, noen andre ganger er det en annen i klassen. Jeg er enig i at vi må kjempe for å tette hullet mellom fattig og rik, men å gi alle fattige barn iPhone er ikke løsningen..... 

Det er IKKE tøffere å vokse opp som fattig i dag. Det har alltid vært dritt, og det vil alltid være dritt! At vi nå lærer barna at velstand kan måles i ferier og iPhone er derimot hvor problemene ligger i dag.

 

 

Anonymkode: 73586...46d

Men tidligere var forskjellene på fattig og middelklasse mye mindre. For de brukte vanlige klær, de hadde ikke mobil, ikke macbook. De fleste dro på camping, hytte osv. De reiste ikke til syden osv.

Og når jeg vokste opp i fattig familie, så fikk jeg reise på feriekoloni, jeg spilte fotball, det kostet 50 kr, jeg fikk gå på fritidsklubber, det fantes mange tilbud for fattige barn.

Nå som mine barn vokser opp, så finnes det ikke noen sånne tilbud for de.

Anonymkode: 98670...68a

[AnonymBruker]

Jeg tror mangel på utenlandsreiser og masse leker osv var normen for oss som er født sent på syttitallet og åttitallet. Foreldrene til hvermannsen hadde nok med å betale rentene på huslånet og ferier og sparing til barn var luksus. Tror åttitallsbarna i stor grad var siste generasjon som ble servert en stor gryte ris med pølsebiter i som fullverdig middag og jogg i joggedress som to søsken før dem hadde brukt og det var helt normalt. 

I dag er normen at familier flest reiser til Syden, Danmark eller lignende annethvert år, og da er den fattigdommen vi voksne er så godt vant med mye mer synlig og mer vond. 

For oss som var barn på åttitallet og tidlig nittitallet, så var gata og bygda full av barn som var hjemme hele skoleferien og vi hadde det kjempegøy. Nå er sysselsetting høyere blant begge foreldre og Sfo og barnehage kjøres i større grad gjennom sommeren og hele familien drar på tur når foreldrene har fri. Da er det vondt å sitte i igjen. Om man er en av mange/de fleste som er hjemme, så er det både mer gøy og mer akseptert. 

Vi er flokkdyr, barna våre likeså. De ønsker ikke å skille seg ut. 

Anonymkode: 346b5...5d2

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men tidligere var forskjellene på fattig og middelklasse mye mindre. For de brukte vanlige klær, de hadde ikke mobil, ikke macbook. De fleste dro på camping, hytte osv. De reiste ikke til syden osv.

Og når jeg vokste opp i fattig familie, så fikk jeg reise på feriekoloni, jeg spilte fotball, det kostet 50 kr, jeg fikk gå på fritidsklubber, det fantes mange tilbud for fattige barn.

Nå som mine barn vokser opp, så finnes det ikke noen sånne tilbud for de.

Anonymkode: 98670...68a

Nei, forskjellene var akkurat like store. Nå vises det på iPhone, før syntes det på sko eller vinterjakker. Nå synes det på manglende ferietur, før syntes det på de barna som hadde vært hjemme inne i leiligheten hele ferien, mens de solbrune barna hadde vært på ferie langs sørlandskysten feks.

Det finnes masse tilbud for fattige barn i dag. Langs Oslofjorden ligger det jo x antall feriekolonier, hvor av ALLE kan du søke om å få støtte om å la barna få være med hvis du ikke har råd til å betale alt selv. Jeg har selv jobbet på en sånn koloni!   Det finnes også tilsvarende for de andre delene av landet.

Det er akkurat den samme problematikken nå, som da. Symptomene er bare forskjellig. Så lenge du selv er med på karusellen, så kan du ikke forvente at barna dine heller ikke skal bli med på den. Det finnes nå enda bedre muligheter for fattige enn for 40-50-60 år siden.

Det beste du kan gjøre nå er å lære barna dine at det finnes noen mennesker som er så fattig at de bare har penger.

Anonymkode: 73586...46d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, forskjellene var akkurat like store. Nå vises det på iPhone, før syntes det på sko eller vinterjakker. Nå synes det på manglende ferietur, før syntes det på de barna som hadde vært hjemme inne i leiligheten hele ferien, mens de solbrune barna hadde vært på ferie langs sørlandskysten feks.

Det finnes masse tilbud for fattige barn i dag. Langs Oslofjorden ligger det jo x antall feriekolonier, hvor av ALLE kan du søke om å få støtte om å la barna få være med hvis du ikke har råd til å betale alt selv. Jeg har selv jobbet på en sånn koloni!   Det finnes også tilsvarende for de andre delene av landet.

Det er akkurat den samme problematikken nå, som da. Symptomene er bare forskjellig. Så lenge du selv er med på karusellen, så kan du ikke forvente at barna dine heller ikke skal bli med på den. Det finnes nå enda bedre muligheter for fattige enn for 40-50-60 år siden.

Det beste du kan gjøre nå er å lære barna dine at det finnes noen mennesker som er så fattig at de bare har penger.

Anonymkode: 73586...46d

Det jeg mener her er ikke at forskjellene nå er like små. For det er en større forskjell mellom rik og fattig! Det jeg mener er at forskjellene er like SYNLIG nå som da   

Anonymkode: 73586...46d

[AnonymBruker]

Vi er "normale"  - men de fleste i klassen til datteren min bor på et finere strøk og foreldrene har finere jobber, finere bil, finere hus - drar på finere ferier osv. Ser bare på facebook og instagram (har de fleste foreldrene som "venner") - de er alle i sydligere strøk (frister ikke meg nå i hetebølgen da men... har aldri likt varme) - men uansett da, tydelig behov for å flashe hvor god råd de har.
Selv drar vi "bare" til Danmark, det er dyrt nok med hotell, feriehus, danskebåt og drivstoff... og ikke minst alt vi shopper
Hadde nok vært billigere å dra til Syden uansett med tanke på prisnivået.

Anonymkode: 5d913...f4a

[Tillion]

Var også "fattig" som barn, uten å egentlig legge merke til det. Tror ikke det var sånn hysj-hysj heller, men noe det ikke falt oss inn å snakke om. Tenker man kanskje får et innblikk i hva slags problemer de forskjellige familiene har, på en annen måte enn man gjør som voksen utenforstående? Slik at penger virker mindre viktig... Husker spesielt en rik familie som var preget av barnedød, selvmord, misbruk, psykisk sykdom osv. til tross for det store, strøkne huset. Alle familier hadde liksom sine problemer, enten de var rike eller fattige, målestokken var aldri hvor mye penger de hadde. Eller har barn blitt mer opptatt av penger og fasader enn de var på den tida? Det virker ikke naturlig.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, forskjellene var akkurat like store. Nå vises det på iPhone, før syntes det på sko eller vinterjakker. Nå synes det på manglende ferietur, før syntes det på de barna som hadde vært hjemme inne i leiligheten hele ferien, mens de solbrune barna hadde vært på ferie langs sørlandskysten feks.

Det finnes masse tilbud for fattige barn i dag. Langs Oslofjorden ligger det jo x antall feriekolonier, hvor av ALLE kan du søke om å få støtte om å la barna få være med hvis du ikke har råd til å betale alt selv. Jeg har selv jobbet på en sånn koloni!   Det finnes også tilsvarende for de andre delene av landet.

Det er akkurat den samme problematikken nå, som da. Symptomene er bare forskjellig. Så lenge du selv er med på karusellen, så kan du ikke forvente at barna dine heller ikke skal bli med på den. Det finnes nå enda bedre muligheter for fattige enn for 40-50-60 år siden.

Det beste du kan gjøre nå er å lære barna dine at det finnes noen mennesker som er så fattig at de bare har penger.

Anonymkode: 73586...46d

Men vet du dette? For jeg var fattig barn på 80 og 90 tallet. Forskjellene på meg og mine venner, med mer penger var veldig små. Så ingen så på meg som fattig. Og jeg var da ute hele sommeren, og lekte med de andre barna i gata. Jeg var vel en av de bruneste barna, da jeg blir lett brun. Det var få som reiste til utlandet, eller hadde merkeklær. Jeg fikk spille fotball fordi det var billig, og jeg gikk i flere fritidsklubber.

Nå vokser mine barn opp under fattigdomsgrensen. Nå reiser nesten alle på ferie, nesten alle har iphone, merkeklær, macbook osv. De er hele tiden på kino, tusenfryd osv. Nå bor ikke vi i Oslo, men en mellomstor by. Det finnes ikke en eneste fritidsklubb, idrett er dyrt og ingen tilbud om feriekoloni.

Anonymkode: 98670...68a

[altflyter]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror mangel på utenlandsreiser og masse leker osv var normen for oss som er født sent på syttitallet og åttitallet. Foreldrene til hvermannsen hadde nok med å betale rentene på huslånet og ferier og sparing til barn var luksus. Tror åttitallsbarna i stor grad var siste generasjon som ble servert en stor gryte ris med pølsebiter i som fullverdig middag og jogg i joggedress som to søsken før dem hadde brukt og det var helt normalt. 

I dag er normen at familier flest reiser til Syden, Danmark eller lignende annethvert år, og da er den fattigdommen vi voksne er så godt vant med mye mer synlig og mer vond. 

For oss som var barn på åttitallet og tidlig nittitallet, så var gata og bygda full av barn som var hjemme hele skoleferien og vi hadde det kjempegøy. Nå er sysselsetting høyere blant begge foreldre og Sfo og barnehage kjøres i større grad gjennom sommeren og hele familien drar på tur når foreldrene har fri. Da er det vondt å sitte i igjen. Om man er en av mange/de fleste som er hjemme, så er det både mer gøy og mer akseptert. 

Vi er flokkdyr, barna våre likeså. De ønsker ikke å skille seg ut. 

Anonymkode: 346b5...5d2

Jeg vokste opp på tidlig nittitall (født sent 80), og jeg både arvet og fikk servert pølsegryte til middag  Men jeg er enig med deg i det du skriver. Ikke reiste vi til syden heller. Vi dro på telttrurer, bilferier og hyttetur til venner og familie. Jeg storkoste meg på ferie selv om jeg ikke dro til syden. 

Jeg undrer meg likevel over om barn i dag hadde følt seg mindre utenfor om vi hadde sluttet å snakke så forbasket mye om fattigdom. Når søkelyset konstant er på "alt jeg ikke har", så tror jeg det er langt sårere enn om man kunne slutte å henge seg opp i det hele tiden.

[AnonymBruker]

Ts her igjen,

Jeg arvet klærne av mamman min! Hun sydde de inn og tilpasset dem... Jeg syntes hun var veldig vakker så det var ikke så veldig krise, og mamma la mye trykk på at jeg var vakker i klærne og "unik", så jeg følte meg litt sånn unik og litt annerledes (men ikke på en dårlig måte) ... jeg lånte klær av henne helt til jeg flyttet ut som 18 åring. Jeg var nok noe ekskludert fra de mest "snobbete" folkene i klassen når jeg ble litt eldre, siden jeg ikke hadde noe til felles med dem... Men følte at det var like mye mitt eget valg, og fikk flere venner likevel. 

Vi må prøve å unngå å likestille rikdom med lykke og "verdi" ... at en rik familie er mer vellykket og verdifullt enn en fattig familie. For barn bør egentlig ikke det ha så mye å si, men at det er de voksne som overfører dette på barna. Og hvorfor i all verden skal et barn ha en iphone?! Foreldre bør slå hardere ned på mobbing og være obs på hvilke verdier man overfører. Hvis det er trist å ikke ha råd til å reise så vil barna oppleve det sånn, men om det er gøy å være hjemme en ferie, og reise masse på stranda hjelper det mye tror jeg:) 

Anonymkode: 41255...ac1

[AnonymBruker]

Vi var aldri på en eneste utenlandsferie da jeg vokste opp. Vi var 4 barn, og mamma var hjemmeværende til jeg var 14. Da begynte hun å jobbe i bakeriutsalg. Likevel ble det ikke noe mere penger til feriene, for vi reiste dit vi alltid reiste uansett i ferien; vestlandet, der moren min kommer fra (vi bodde i Oslo).

Husker en sommer, da skulle jeg og ene broren min være hos en onkel og tante noen dager i ferien. De bodde i Østfold, nære grensen, og tok oss med til en badestrand i Sverige med et eksotisk navn. Jeg var så stolt! Jeg hadde vært i UTLANDET og badet i ferien! For meg var det å svippe over grensen til Sverige stort, fordi det hadde jeg aldri gjort før.

Ellers kan jeg ikke huske at jeg egentlig savnet noe utenlandsturer da jeg vokste opp. Det var ikke så vanlig at alle dro til syden da, tror jeg. Jeg vokste opp på sytti- og åtti-tallet. Vi var såre fornøyde med å feriere på bondelandet der mamma vokste opp, og lekte ute hele sommeren. Fisketurer, leke "boksen går", gjemsel, hoppe i høyet på låven, hjelpe bøndene i området å hesje gress, høste inn poteter, dra på tur til nærmeste seter på fjellet, alt mulig gjorde vi.

 

Anonymkode: dcf2d...b32

[AnonymBruker]

Jeg tror fattigdom i Norge ikke er fattigdom.  Viss begge foreldrene er uføretrygdet, så kan jeg forstå at de har mindre penger å rutte med. Men da bør man finne seg bolig som passer, utenfor bykjernen og ha mindre krav til standard. Alle skal ha råd til mat på bordet, viss de ikke har det så får de søke mer hjelp. 

En tidligere venninne av meg klager på at de er fattige. Hun er sosionom og han er elektriker. De har to barn og bor i et nokså nytt hus, ca 20 min unna Bergen. De snuser begge to. De hevder de ikke har råd til ferie og sliter med å få endene til å møtes. Jeg synes dette er veldig rart. Hva med å flytte i mindre bolig, litt lenger borte, kutte snus og annen dritt man ikke trenger, for så å gi barna mer 'luksus'? 

 

Først når man ikke har råd til mat hver dag, da er man fattig. Og jeg sliter med å tro at det finnes 'fattige' folk som ikke sløser bort pengene på øl, brus, chips, røyk, snus, pengespill og forskjellig tull. 

Så fremt begge foreldre har jobb så burde det vel ikke kunne kalles fattigdom? Fordi er de 'fattige' da er det pga misbruk av penger som nevnt ovenfor. Er heller ikke nødvendig med 5 barn i en familie med liten inntekt heller.

 

Anonymkode: e6e57...cbc

[AnonymBruker]

Hvis du tror at reell fattigdom i Norge handler om å ikke få reise til syden, så er du langt ute på bærtur, når du vier deg selv med fattige. Slutt å romantisere fattigdom, det er folk i Norge som må be om mat på frelsesarmeen, og hjelp oss og hjelpe, også barnefamilier, og verre står det til med de som ikke spør. Jeg vokste opp fattig, og svimte av i gatene av matmangel. 

Anonymkode: 9ea13...8f7

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror fattigdom i Norge ikke er fattigdom.  Viss begge foreldrene er uføretrygdet, så kan jeg forstå at de har mindre penger å rutte med. Men da bør man finne seg bolig som passer, utenfor bykjernen og ha mindre krav til standard. Alle skal ha råd til mat på bordet, viss de ikke har det så får de søke mer hjelp. 

En tidligere venninne av meg klager på at de er fattige. Hun er sosionom og han er elektriker. De har to barn og bor i et nokså nytt hus, ca 20 min unna Bergen. De snuser begge to. De hevder de ikke har råd til ferie og sliter med å få endene til å møtes. Jeg synes dette er veldig rart. Hva med å flytte i mindre bolig, litt lenger borte, kutte snus og annen dritt man ikke trenger, for så å gi barna mer 'luksus'? 

 

Først når man ikke har råd til mat hver dag, da er man fattig. Og jeg sliter med å tro at det finnes 'fattige' folk som ikke sløser bort pengene på øl, brus, chips, røyk, snus, pengespill og forskjellig tull. 

Så fremt begge foreldre har jobb så burde det vel ikke kunne kalles fattigdom? Fordi er de 'fattige' da er det pga misbruk av penger som nevnt ovenfor. Er heller ikke nødvendig med 5 barn i en familie med liten inntekt heller.

 

Anonymkode: e6e57...cbc

Det du ikke skjønner er at det er store forskjeller i utgiftene til folk - de nødvendige utgiftene som ikke kan endres sånn som helse, briller, hjelpemidler, transport, kiropraktor, hjelp hjemme og tannlege. Folk har totalt ulikt utgangspunkt i livet og utgifter deretter. Å påstå at alle, for eksempel noen som lever på uføretrygd og som må hente ut nødvendige medisiner for 60 000,- hver tredje måned og i tillegg trenger briller, ekstra tannlegehjelp, vaskehjelp og taxi uansett hva man skal for å "kjøpe for mye røyk, øl og chips", viser bare hvor mye skylapper man har. 

Har du for eksempel noensinne prøvd å rydde opp i økonomien din etter å ha ligget på sykehus uten å kognitivt kunne ordne ting eller be om hjelp selv et halvår? Er du klar over hvor fort problemene kan balle på seg og hvor store de kan bli helt uforskyldt? 

Anonymkode: a0962...a5e

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er heller ikke nødvendig med 5 barn i en familie med liten inntekt heller.

Anonymkode: e6e57...cbc

Så hva foreslår du? Å adoptere bort 8-åringen og 13-åringen og beholde de tre andre? 

 

Anonymkode: a0962...a5e

[AnonymBruker]

Vi bor i det dyreste strøket i vår by. Jeg er vokst opp der (men kommer fra en familie som hadde dårlig råd, var kun en gang i syden på de 19 årene jeg bodde hjemme, ellers var vi hjemme, reflekterte aldri over det egentlig) og ønsket at mine barn skulle vokse opp samme sted. Vi tjener ca 1,4 millioner i året og er vel i bunnsjiktet i klassene til barna våre hva gjelder inntekt. Vi tjener godt og kan ta oss råd til det meste, (og jeg skjønner at det er noe helt annet å kunne velge bort et alternativ enn å ikke ha noe alternativ ), men i år er første gang barna våre er i Syden (eldste er 10). Det er helt uaktuelt å bruke så mye penger på 14 dager på en strand! Vi ble (faktisk) påprakket et hus i Spania i år ellers hadde det blitt norgesferie eller Danmark. Poenget er at det er bare et par andre vi vet om fra klassene som skulle til syden i år, de fleste skal på norgesferie eller til Sverige/Danmark, de aller fleste på campingferie. 

Jeg har aldri syntes synd på barna mine fordi de ikke har vært i Syden! Ikke går de i dyre klær, det gjør heller ikke noen av de andre i klassene våre heller, alle bruker h&m, KappAhl og Lindex. De aner ikke hva merker er for noe eller at det finnes en forskjell på Mac eller PC. Ingen har mobiltelefoner eller aner noe om hvilke bilmerker som finnes eller koster penger. Det samme gjelder for klassekameratene deres. 

Jeg kan ikke fatte at dette er noe annet enn foreldre med dårlig samvittighet som viderefører fokuset på manglende penger til barna sine, barn vet ikke noe om disse tingene. De aner ikke om det er rett eller galt å feriere i Syden eller i Danmark, de lærer det av foreldrene sine. Barn aner ikke om det er kult eller ukult med klær fra hm, de lærer det! 

Anonymkode: 13db7...7af

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hva foreslår du? Å adoptere bort 8-åringen og 13-åringen og beholde de tre andre? 

 

Anonymkode: a0962...a5e

La være å få 5 barn.  Her stopper det på 2.

Anonymkode: 92932...69b