AnonymBruker Skrevet 12. juli 2017 #1 Skrevet 12. juli 2017 Trenger å lufte litt frustrasjon. Jeg har et sterkt barneønske. Det har vokst seg så sterkt at uansett hvilke ekle, vonde, ubehagelige ting etc venner forteller om rundt sin graviditet eller fødsel, så tenker jeg bare at jeg har også lyst på barn! Det er ingenting som gjør at jeg tenker at det er godt å slippe dette en stund til. Min samboer vil ikke ha barn enda. Vi har bare vært sammen et og et halv år, bodd sammen i noen måneder, men kjent hverandre i mange år. Vi har allerede vært gjennom en stor livskrise, som vi har kommet ut av sterkere. Jeg har fortalt om mitt ønske, og at jeg skjønner han synes det er tidlig med tanke på lengden vi har vært sammen. Dette synes han ikke er et problem, han tror dette er et forhold som varer og det er meg han vil være sammen med. Jeg har fast jobb, stabil inntekt. Vi eier også egen bolig, som er godt egnet for en familie. Han har også fast jobb, men noe lavere inntekt. Grunnen til at han vil vente er at han vil ta utdannelse, men han vet ikke engang hva han vil bli! Det vil si at i følge han kan vi få barn om tidligst 5 år. Først må han søke på noe neste år og komme inn, så studere i minst 3 år, finne en jobb og jobbe litt. I verste fall ønsker han å ta master, finner ikke ut hva han vil til søknadsfristen neste år, eller kommer ikke inn på det han søker. Dette kan ta mange år! Vi er 26 og 28 år, så mange vil nok si at jeg stresser og at vi har god tid. Jeg bare klarer ikke å se for meg at jeg tidligst kan bli mor når jeg er 31 år.. Noen tips til å få han på glid? Det hadde vært lettere og mer naturlig for meg å godta prøving om 2 år. Men 5, 6, 7 eller 10 år for den saks skyld, før man i det hele tatt begynner å prøve.. Åå, jeg høres så desperat ut! Men er så verpesyk. Vært klar for barn i mange år, men først når jeg ble sammen med han har det gått over til å bli en intens følelse som er der hele tiden. Anonymkode: aa346...b5f
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2017 #2 Skrevet 12. juli 2017 Barn må bli prioritert som med alt annet. Fint å ha ting på stell før barn. Spesielt et trygt og sterkt forhold i ryggen. Så du kan ikke tvinge kjæresten din, men dere kan heller ikke vente til alt er stabilt. Dere kan ikke få barn når det meste av livet er levd. Dere vil vel heller ha et liv med barn. Jeg vil anbefale å tenke på et liv med barn allerede nå, men holde igjen så dere får planlagt til dere er klare. Anonymkode: b5f66...93b 1
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2017 #3 Skrevet 13. juli 2017 Sorry, men typen din høres ut som en dust. Han er 28 og aner ikke hva han vil med livet enda en gang. Han er på samme sted som en 18 åring! Hvis du skal vente på at han der får tatt en utdannelse og skal finne ut hva han vil er det mest sannsynlig grå i håret før han er kommet til barn og familie. Anonymkode: cc489...d26 2
Miss.Wildfox Skrevet 13. juli 2017 #4 Skrevet 13. juli 2017 Det passer aldri å få barn, man har alltid noe man vil gjøre/oppleve/utrette som gjør at man kan utsette i årevis. Det må prioriteres når ting ellers er på stell- og det virker det som dere har. Å få barn er uansett ingen hinder fra å fortsette på drømmene sine, det handler om vilje. Det er ingen garanti å få barn, og for en kvinne synker fruktbarheten betraktelig mot mannen fra 30-årene. Det må dere ha med i vurderingen. Når det er sagt er det en oppgave begge bør være klar for. Tro meg når jeg sier at det siste du vil er å få barn med en som ikke ønsker det.
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2017 #5 Skrevet 13. juli 2017 Er du helt sikker på at han faktisk vil ha barn? Mange sier det de tror partneren vil høre for å ikke såre eller for å ikke måtte avslutte et forhold, men han ser jo tydelig etter grunner til å utsette. Anonymkode: 06307...367 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå