Dårlig forhold med foreldrene

[AnonymBruker]

Min mor og jeg har alltid hatt et trøblete forhold. Hun er ikke et godt menneske og ikke noe prakteksempel på en god mor for å si det mildt. Hun er aldri fornøyd med noe jeg gjør, snakker alltid nedlatende til meg (eller om meg til min sønn) og syns alt jeg liker eller gjør er tåpelig. Jeg føler jeg at jeg endelig har fått nok og jobber med å kutte henne ut. Min far mener jeg overdriver dette og tar meg for nær av det hun sier. Han har meglet i flere år (dvs. sagt til meg at hun er sånn og at han skal følge med) og er nok dritlei av hele greia, men han mener at jeg har dratt den for langt nå. 

Jeg har ikke sett henne på flere uker. Veldig fornøyd med det. Men i morgen må jeg se henne, i morgen må jeg være med henne. Jeg kjenner det vrenger seg i magen min, men jeg kan ikke kutte ut hele familien på grunn av henne. De kommer til å rotte seg mot meg i morgen, sånn er det alltid. Bagatelliseres, jeg tar meg så nær av ting. Så. Jeg har ingen nære venner, så lurte på om noen kunne gi meg noen oppmuntrende ord så jeg kommer meg gjennom timene i morgen?

Det er jo ikke akkurat hverdagskost å starte en samtale med: "Min mor pleide å si ting som at hun ønsket at jeg var dø, ubrukelig, stygg, patetisk og sånt når jeg ikke tilpasset meg hennes forventninger (som hvor rent baderomsgulvet skulle være) og tok jeg igjen så skrek hun enda styggere ting så jeg tilslutt begynte å gråte. Så var hun rasende over hva jeg hadde fått henne til å gjøre, så brølte hun enda styggere ting. Nå føler jeg at jeg endelig har fått nok, men jeg sliter med å sette grenser for meg selv fordi jeg er alltid vant til å bli overkjørt." Og de jeg har nevnte for virker helt stumme, som om de ikke vet hva de skal si. 

Anonymkode: bdb85...22e

[AnonymBruker]

"Mamma utsetter meg for psykisk vold og det har hun gjort i mange år. Dersom dere ikke har forståelse for hvorfor jeg derfor velger å holde avstand så har jeg heller ingen interesse av å omgås dere". 

 

Anonymkode: 47789...b06

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Mamma utsetter meg for psykisk vold og det har hun gjort i mange år. Dersom dere ikke har forståelse for hvorfor jeg derfor velger å holde avstand så har jeg heller ingen interesse av å omgås dere". 

 

Anonymkode: 47789...b06

Jeg er ikke TS, men det var bra formulert. Enig med deg

Anonymkode: 5d0ed...698

[AnonymBruker]

Dårlig forhold TIL foreldrene, heter det

Anonymkode: d923d...c7e

[EclipseOfMind]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig forhold TIL foreldrene, heter det

Anonymkode: d923d...c7e

Du mangler et punktum.

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Mamma utsetter meg for psykisk vold og det har hun gjort i mange år. Dersom dere ikke har forståelse for hvorfor jeg derfor velger å holde avstand så har jeg heller ingen interesse av å omgås dere". 

 

Anonymkode: 47789...b06

Alle vet det, alle har vært vitne til det og opplevd det i mindre grad personlig. Jeg skrev den ned, det du skrev. Kanskje i morgen vil gi meg en bekreftelse på hva jeg må gjøre. 

Anonymkode: bdb85...22e

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig forhold TIL foreldrene, heter det

Anonymkode: d923d...c7e

Du har brukt komma feil og manlger punktum.

Anonymkode: 47aca...bb5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle vet det, alle har vært vitne til det og opplevd det i mindre grad personlig. Jeg skrev den ned, det du skrev. Kanskje i morgen vil gi meg en bekreftelse på hva jeg må gjøre. 

Anonymkode: bdb85...22e

Uansett hva du gjør, husk at du er verdifull og tilsynelatende den sterke og oppegående personen i familien din. Jeg har full forståelse dersom du kutter kontakten, det kommer nok også sønnen din til å ha når du forklarer omstendighetene. Lykke til!

Anonymkode: 47789...b06

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke sett henne på flere uker. Veldig fornøyd med det. Men i morgen må jeg se henne, i morgen må jeg være med henne. Jeg kjenner det vrenger seg i magen min, men jeg kan ikke kutte ut hele familien på grunn av henne. De kommer til å rotte seg mot meg i morgen, sånn er det alltid. Bagatelliseres, jeg tar meg så nær av ting. Så. Jeg har ingen nære venner, så lurte på om noen kunne gi meg noen oppmuntrende ord så jeg kommer meg gjennom timene i morgen?

 

Du har ingen plikt til å forholde deg til dem selv om de er din familie. Hvis de taler hennes sak så er de like skadelige som henne. Det du beskriver er et premieeksempel på "narcisstic abuse". Vet ikke om det kan hjelpe, men prøv å gå inn i en observerende rolle mer enn at du blir sugd inn. Det kan skape en avstand mellom deg og situasjonen som gjør den lettere å komme igjennom. Husk at det egentlig ikke handler om deg, men om dine foreldres problemer og selvforakt.

Anonymkode: 47aca...bb5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hva du gjør, husk at du er verdifull og tilsynelatende den sterke og oppegående personen i familien din. Jeg har full forståelse dersom du kutter kontakten, det kommer nok også sønnen din til å ha når du forklarer omstendighetene. Lykke til!

Anonymkode: 47789...b06

Tusen takk! 
Noen ganger så føles det som en befrielse å møte noen andre mennesker, selv om det bare er på internett. Jeg lurer på om han kanskje vil forstå. Jeg vet ikke, men det bryr meg lite. Jeg sitter nå og mimrer om alle de stygge tingene jeg har hørt når jeg vokste opp som f.eks alt hatet til mennesker som har mørk hudfarge. Ønsker jeg det for han? 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ingen plikt til å forholde deg til dem selv om de er din familie. Hvis de taler hennes sak så er de like skadelige som henne. Det du beskriver er et premieeksempel på "narcisstic abuse". Vet ikke om det kan hjelpe, men prøv å gå inn i en observerende rolle mer enn at du blir sugd inn. Det kan skape en avstand mellom deg og situasjonen som gjør den lettere å komme igjennom. Husk at det egentlig ikke handler om deg, men om dine foreldres problemer og selvforakt.

Anonymkode: 47aca...bb5

Jeg vet ikke hva narcisstic abuse er eller hva du mener med en observerende rolle. Det som pleier å skje er at jeg utlever minst mulig informasjon, ser stygt på de som prøver å presse meg for informasjon og fyrer av noen ufyselig kommentarer. Der jeg kan så lyver jeg så det renner fordi at det er enklere. Det er bare det at jeg vil ikke leve sånn mer. Det er jo ikke normalt å ha en sånn relasjon til andre mennesker? I voksen alder så kan jeg forstå hvorfor jeg ble mobbet, hvorfor ingen ville være venn med meg på skolen. 

Anonymkode: bdb85...22e