Ny kjæreste og felles feiringer

[AnonymBruker]

Var i tvil om jeg skulle poste dette, men det får stå til. Jeg trenger råd.

Min bestevenninne er også min ekssvigerinne. Jeg har kjent henne siden vi begynte på barneskolen, og vi har vært venninner siden. Etter hver ble jeg også sammen med hennes (halv)bror, og vi har jevngamle barn. Selv om det er slutt med meg og eksen, tilbringer jeg fortsatt mye tid med venninnen min og hennes familie, og til dels mine ekssvigerforeldre. Jeg og eksen samarbeider godt om barna og vi har en hyggelig tone. Er ikke med på søndagsmiddag osv lengre, men 17.mai,  julaften og bursdager til våre barn har vi feiret sammen og bursdager til min venninnes barn har jeg deltatt på. Først og fremst som fadder/gudmor og tante. 

Så fikk eksen seg ny dame. Har forståelse for at hun ikke liker at jeg er så involvert med min venninne, men jeg kan ikke kutte henne ut bare fordi ny kjæreste er sjalu på vårt forhold. Også kontakten mellom meg og eksen har blitt til et minimum. Helt ok det, men det er så tydelig at det er pga kjæresten...

Til helgen skal vårt eldste barn og venninnes eldste barn feire familiebursdag sammen. Jeg og venninne har stått for planleggingen. Ikke at det er så mye å planlegge sånn sett, men jeg sendte en sms til eksen og spurte om et enkelt spørsmål ifbm selskapet. Han svarte på smsen, men sendte svaret til sin søster. Etterpå ringte han henne og la fram at det var dumt at vi sto for planleggingen, for ny kjæreste følte seg utelatt. Så avsluttet han det hele med å si at jeg kanskje ikke trengte å være der siden det var en feiring på hans side av familien. Altså, mine søsken og foreldre kommer også.

Først ble jeg mektig provosert, for det er så tydelig at det er kjæresten som trekker i trådene. Eksen har aldri hatt problemer med å omgås meg før hun kom inn i bildet.  Og så ble jeg irritert på eksen for at han plutselig har blitt en tøffel. Men så tenkte jeg at jeg kanskje tar litt stor plass?! At jeg bør trekke meg litt unna... Kommer ikke til å slutte og være sammen med venninne og familien, heller ikke unngå bursdager av hensyn til ny kjæreste. Men kanskje at våre barn ikke får feire 17.mai, julaften og fellesbursdager med mamma og pappa lengre... Jeg vet ikke.

Hva mener dere?

 

Anonymkode: 5879d...cf7

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Var i tvil om jeg skulle poste dette, men det får stå til. Jeg trenger råd.

Min bestevenninne er også min ekssvigerinne. Jeg har kjent henne siden vi begynte på barneskolen, og vi har vært venninner siden. Etter hver ble jeg også sammen med hennes (halv)bror, og vi har jevngamle barn. Selv om det er slutt med meg og eksen, tilbringer jeg fortsatt mye tid med venninnen min og hennes familie, og til dels mine ekssvigerforeldre. Jeg og eksen samarbeider godt om barna og vi har en hyggelig tone. Er ikke med på søndagsmiddag osv lengre, men 17.mai,  julaften og bursdager til våre barn har vi feiret sammen og bursdager til min venninnes barn har jeg deltatt på. Først og fremst som fadder/gudmor og tante. 

Så fikk eksen seg ny dame. Har forståelse for at hun ikke liker at jeg er så involvert med min venninne, men jeg kan ikke kutte henne ut bare fordi ny kjæreste er sjalu på vårt forhold. Også kontakten mellom meg og eksen har blitt til et minimum. Helt ok det, men det er så tydelig at det er pga kjæresten...

Til helgen skal vårt eldste barn og venninnes eldste barn feire familiebursdag sammen. Jeg og venninne har stått for planleggingen. Ikke at det er så mye å planlegge sånn sett, men jeg sendte en sms til eksen og spurte om et enkelt spørsmål ifbm selskapet. Han svarte på smsen, men sendte svaret til sin søster. Etterpå ringte han henne og la fram at det var dumt at vi sto for planleggingen, for ny kjæreste følte seg utelatt. Så avsluttet han det hele med å si at jeg kanskje ikke trengte å være der siden det var en feiring på hans side av familien. Altså, mine søsken og foreldre kommer også.

Først ble jeg mektig provosert, for det er så tydelig at det er kjæresten som trekker i trådene. Eksen har aldri hatt problemer med å omgås meg før hun kom inn i bildet.  Og så ble jeg irritert på eksen for at han plutselig har blitt en tøffel. Men så tenkte jeg at jeg kanskje tar litt stor plass?! At jeg bør trekke meg litt unna... Kommer ikke til å slutte og være sammen med venninne og familien, heller ikke unngå bursdager av hensyn til ny kjæreste. Men kanskje at våre barn ikke får feire 17.mai, julaften og fellesbursdager med mamma og pappa lengre... Jeg vet ikke.

Hva mener dere?

 

Anonymkode: 5879d...cf7

Jeg tenker at dager som 17.mai og julaften kan utgå nå som en av dere har ny partner, det blir litt unaturlig dersom ikke alle parter føler seg Ok med det og det ser ut til å være tilfelle her. De fleste skilte feirer nok ikke disse dagene sammen. 

Bursdager derimot synes jeg man kan samles, koselig for ungene å ha en felles familiefeiring. Det bør nye partnere tåle. 

Anonymkode: 21666...c92

[Stillhet]

Jeg vokste opp med at alt var delt i to og ofte dobbelt opp med feiringer. Det var skikkelig trist og en kilde til mye gru og stress for meg, og jeg synes eksmannen din skulle ta seg sammen og tenke på hvor godt det er for barna å ha alle samlet i en hyggelig setting. Men kanskje, som du sier, ikke til alle merkedager.

[ViljaH]

Jeg synes du bør anstrenge deg for å gjøre plass til den nye kvinnen i de etablerte familiefeiringene. Fordi det er i din interesse, hvis dere får henne til å trives så kan det fortsette i ca samme form. Hvis dere ikke lykkes så vil utkomme bli at feiringene endres til uten deg, og det vil barna først og fremst tape på.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært i mot å ha så mye felles opplegg når man er skilt, ihvertfall det å feire jul og slikt sammen, nettopp av den grunn at når en av foreldrene får seg ny partner og disse felletingene opphører, så blir det liksom den nye sin "skyld"...

Anonymkode: 6683b...a00

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært i mot å ha så mye felles opplegg når man er skilt, ihvertfall det å feire jul og slikt sammen, nettopp av den grunn at når en av foreldrene får seg ny partner og disse felletingene opphører, så blir det liksom den nye sin "skyld"...

Anonymkode: 6683b...a00

Fellestingene

Anonymkode: 6683b...a00

[AnonymBruker]

Jeg og min eks har ingenting felles. Vi deltar på 17. Mai opplegget på skolen begge to, men det er det. Han er der også under barnebursdagene. Jeg har ny samborer og han har ny samboer, sånn har det vært i flere år. Jeg har vokst opp med skilte foreldre og det har alltid vært to familiebursdager og to julefeiringer. Men man må jo kjenne på det som føles riktig for en selv. Tror du og eksen din burde sette dere ned og prate sammen. Denne bursdagene som kommer nå har du planlagt og da er det riktig at du deltar. Eksen din kan ikke komme rett før en planlagt feiring og si det at du ikke får delta. Det er bare dårlig gjort. Dette skulle han ha tatt opp med deg for lenge siden. 

Anonymkode: 59cee...324

[minister-mio]

På tide du trekker deg litt unna

[Solivagant]

Kanskje du kan inkludere den nye kjæresten litt også? Ta henne med på planleggingen neste gang, for eksempel? Hvis ikke er du nok bare nødt til å trekke deg unna her. 

[AnonymBruker]

Fortsett akkurat som du gjør! Jeg har det på samme måte, og jeg avslutter da ikke mitt vennskap med noen bare fordi jeg ikke er sammen med broren hennes lenger! Kjære vene. 

Felles bursdager er en selvfølge, og jeg hadde sagt klart fra. Eller, jeg trengte ikke si fra, min eks-svigerfamilie sa fra før jeg rakk, for de ble forbanna. Jul og høytider trenger man ikke feire sammen lenger, men bursdager skulle bare mangle. Jeg drar fortsatt i alle bursdager til mine "tante"-barn, det er ungene som teller når det gjelder slike dager. Tåler de ikke at noen har ekser så får de finne seg noen uten barn og tidligere forhold. 

Anonymkode: 849aa...954

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Solivagant skrev:

Kanskje du kan inkludere den nye kjæresten litt også? Ta henne med på planleggingen neste gang, for eksempel? Hvis ikke er du nok bare nødt til å trekke deg unna her. 

Trekke seg unna på bursdagen til sitt eget barn??? Nei, vet du hva!! Hva pokker tenker folk med her? Det er barnet som har sin dag. Da kan de voksne holde munn og ta seg sammen for barnets skyld. 

Anonymkode: 849aa...954

[Solivagant]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trekke seg unna på bursdagen til sitt eget barn??? Nei, vet du hva!! Hva pokker tenker folk med her? Det er barnet som har sin dag. Da kan de voksne holde munn og ta seg sammen for barnets skyld. 

Anonymkode: 849aa...954

Ikke her som i denne situasjonen, formulerte meg litt feil her. Selvfølgelig skal ikke TS trekke seg unna barnets bursdag, jeg tenkte mer generelt: inkluder den nye kjæresten eller trekke seg unna, men ikke fra bursdagen såklart. 

[AnonymBruker]

Vil din familie virkelig fortsette å møte din eks-svigerfamilie, selv på fellesfeiringer der det nødvendigvis må bli minst tre familier (to de ikke har tilknytning til) til stede? Familien til mannen til venninne/ekssvigerinne, de syns det er stas å drikke kaffe med dine foreldre og søsken? I de tilfellene jeg kjenner der man forsøker seg på slikt, er det gjerne én person som liksom skal spille "lykkelig storfamilie der skilsmisse i bunn og grunn er en berikelse for barna", og de andre blir tvunget til å spille med til man setter ned foten. Ligg unna, hold ditt eget familieselskap og la for all del din eks arrangere sitt! Veldig hyggelig at du kan komme og bli invitert, uhørt at du arrangerer! 

Anonymkode: ecb7c...e30

[Sola*]

Når jeg og bf gikk fra hverandre gjorde vi det enkelt og valgte å feire hver for oss på alle slike dager. Jeg er oppvokst med det selv og syns det er helt greit. Tenk når begge får seg ny samboer og inviterer dems familie på feiring så må man jo nesten booke lokalet for å få plass til alle! Når barna blir voksne så kan dem bestemme selv om dem vil invitere begge foreldre m/familie til selskap samtidig eller hver for seg.

[AnonymBruker]

Det er nok ikke like enkelt å være nydame,og oppdage at x fortsatt er der. Sjalusi er ordet, føler seg truet.

Jeg forstår heller ikke damer som lager bråk ut av dette. At folk bevarer vennskap, sier mye om familien. De er tydelig inkluderende. Dere har barn sammen. Du og ungene vil alltid ha en plass,samtidig som nydame skal få sin plass.

Det er du som er trusselen her. Det er du som kan få snudd dette. Når dere treffes, involvert henne, spør henne om ting. Uansett hvor lite det er. Sånn kan hun bli trygg.

Vi har selv vært /er i samme situasjon. De ble skilt. X har blitt ivaretatt hos svigerfamilie. De har jo barn sammen. Vennskap slutter ikke ved skilsmisse.  Så er det kom ny dame inn i bildet. Det har alle tatt hensyn til,inkludert henne. De kan være ilag i selskaper, bursdager osv.

Anonymkode: 91db0...f8d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at eksens nye dame burde tenke seg godt om her. Vil hun være den som ødelegger det gode forholdet mellom barnas foreldre? Vil hun være grunnen til at barna ikke kan feire bursdager sammen med både mamma og pappa? Jeg kan forstå at det ikke er så lett for henne heller, og at hun sikkert føler seg truet av deg og ditt nære forhold til kjærestens familie. Men hvis hun er den som splitter dere kan det slå negativt tilbake på henne. Kanskje dere burde prøve å snakke sammen alle tre?? Og så burde du og ekssvigerinnen din prøve å inkludere den nye kjærsten i feks planlegging av bursdager. 

Anonymkode: f85ca...7e7

[Lou Salome]

Jeg har tenkt litt på denne, og det er virkelig på tide at du trekker deg ut i familiesammenheng. Ikke fordi eksen har ny kjæreste, men fordi det ikke er din familie lengre. Du og din venninne kan være bestevenninner hvis barn er søskenbarn (kult!), dere kan arrangere bursdager og ferier sammen, men ikke FAMILIEbursdager. Ikke med din familie hjemme hos hennes familie. Dette har nok godt greit (17. mai, jul) fordi det er vanlig og bra for barna. At du planlegger din sønns familiebursdag med din familie hjemme hos din eks' foreldre, det er noe ganske annet og veldig teit. Jeg, som tante, (dine foreldre og søsken), ville ikke likt å kommet i en familiebursdag hos min søsters ekssvigers der det i tilleg ble feiret et annet barn og dette barnet også hadde sin slekt. Så skulle vi sittet der og konversert med alle disse i et digert selskap, istedetfor kake og kaffe med egen familie? 

Denne nye kjæresten er ikke sjalu eller kontrollerende utfra dette, hvorfor skulle hun ha noen interesse av å gå i slike bursdager hjemme hos sine egne svigers der hun må leke slektning med dine slektninger? Det holder med konfirmasjoner, det holder med deg. Arranger egne bursdagsselskap, og inviter far med kjæreste hvis det passer. Besøk venninna di på andre dager/kom i søskenbarnets feiring og inviter dem også. 

Dere bare leker svigerinner, og det er dere ikke. Det holder med bestevenner, hold familierelasjonene unna. 

[regine]

Hjelpes for noen svar....

Når en stemor skriver innlegg her om at hun ikke "får" være med på avslutnigner/bursdager/whatever, fordi MOR er vanskelig - så er det ikke måte på hvor stor støtte hun får. Formuleringer som går igjen "stemor er en viktig omsorgsperson for barnet" "stemor er en del av familien og må få være med på x,z," (og dette også i de tilfeller når stemora er "den nye kvinnen" barnas far var utro med....) og helt uavhengig av om far og stemor har vært sammen 1 måned eller 10 år.

Mor får klar melding om å "ta seg sammen"; hun må "akseptere at far har gått videre" hun må jo skjønne at "barna er glade i stemor" etc...... og det er altså superviktig at stemor får være med på alt, uansett, og at mor bare må godta dette. Ellers er det mor som er vrang og vanskelig.

Så skriver mor om en nybleven stemor som er sjalu på at mor fortsatt har et forhold til sin ekssvigerfamilie og at diverse feiringer fortsatt er felles. Og da er det - igjen - MOR som må gi seg..... Hvorfor det, egentlig? Er ikke barna glade i sin mor? Er det mindre viktig at mor er med enn at stemor er med? Virkelig?

Jada - det er en annerledes familiekonstellasjon når ekser reetablerer seg. Men hvorfor skal den relasjonen som alltid har vært god - som her mellom mor og hennes familie og svigerfamilien - måtte kastes på skraphaugen fordi STEmor er sjalu? Hvor ble det av hensynet til barna da? Hvorfor skal de som er vant til at det er en god tone mellom familiene, at man kan feire ymse høytider sammen plutselig oppleve at "nei, mamma får ikke være med, fordi Stemors følelser er viktigst"?!?

Vet du hva TS - jeg syns du skal fortelle din eksmann at han må tenke litt lenger en sin egen nesetipp her. Dere to vil alltid være barnas foreldre, det stopper ikke når de blir 18. Når dere pr i dag har et godt forhold, som også inkluderer svigerforeldre, så er det et poeng å bevare dette. Det er ikke gitt at dette forholdet som far nå har er varig (heller), noe som igjen vil skape omkalfatringer. Her er det faktisk den nye som må aksepterer tingene som de ER, ikke som hun ønsket at de var. Hun har valgt en mann med bagasje, og den bagasjen inkluderere en inkluderende svigerfamilie. Det er også et poeng at dette er en god løsning for barna, og da er det iallfall ingen grunn til at du som mor skal trekke deg tilbake. Hvis stemor ikke tåler det, så er det vel mer enn rett og rimelig at det er hun som tar et skritt tilbake, ikke barnas mor.

 

[Jolene]

1 time siden, regine skrev:

Hjelpes for noen svar....

Når en stemor skriver innlegg her om at hun ikke "får" være med på avslutnigner/bursdager/whatever, fordi MOR er vanskelig - så er det ikke måte på hvor stor støtte hun får. Formuleringer som går igjen "stemor er en viktig omsorgsperson for barnet" "stemor er en del av familien og må få være med på x,z," (og dette også i de tilfeller når stemora er "den nye kvinnen" barnas far var utro med....) og helt uavhengig av om far og stemor har vært sammen 1 måned eller 10 år.

Mor får klar melding om å "ta seg sammen"; hun må "akseptere at far har gått videre" hun må jo skjønne at "barna er glade i stemor" etc...... og det er altså superviktig at stemor får være med på alt, uansett, og at mor bare må godta dette. Ellers er det mor som er vrang og vanskelig.

Så skriver mor om en nybleven stemor som er sjalu på at mor fortsatt har et forhold til sin ekssvigerfamilie og at diverse feiringer fortsatt er felles. Og da er det - igjen - MOR som må gi seg..... Hvorfor det, egentlig? Er ikke barna glade i sin mor? Er det mindre viktig at mor er med enn at stemor er med? Virkelig?

Jada - det er en annerledes familiekonstellasjon når ekser reetablerer seg. Men hvorfor skal den relasjonen som alltid har vært god - som her mellom mor og hennes familie og svigerfamilien - måtte kastes på skraphaugen fordi STEmor er sjalu? Hvor ble det av hensynet til barna da? Hvorfor skal de som er vant til at det er en god tone mellom familiene, at man kan feire ymse høytider sammen plutselig oppleve at "nei, mamma får ikke være med, fordi Stemors følelser er viktigst"?!?

Vet du hva TS - jeg syns du skal fortelle din eksmann at han må tenke litt lenger en sin egen nesetipp her. Dere to vil alltid være barnas foreldre, det stopper ikke når de blir 18. Når dere pr i dag har et godt forhold, som også inkluderer svigerforeldre, så er det et poeng å bevare dette. Det er ikke gitt at dette forholdet som far nå har er varig (heller), noe som igjen vil skape omkalfatringer. Her er det faktisk den nye som må aksepterer tingene som de ER, ikke som hun ønsket at de var. Hun har valgt en mann med bagasje, og den bagasjen inkluderere en inkluderende svigerfamilie. Det er også et poeng at dette er en god løsning for barna, og da er det iallfall ingen grunn til at du som mor skal trekke deg tilbake. Hvis stemor ikke tåler det, så er det vel mer enn rett og rimelig at det er hun som tar et skritt tilbake, ikke barnas mor.

 

Enig

[Lou Salome]

1 time siden, regine skrev:

Hjelpes for noen svar....

Hjelpes for et svar. Du mener altså at det er naturlig at EKSEN, altså mor, er den som arrangerer familiebursdag hjemme hos eks-svigers? Alle skriver jo at det er fint at hun inkluderes og blir bedt, men her er det jo motsatt, hun inviterer sin familie hjem til eksen for å feire bursdag med eksens foreldre, søsken, nevø og nykjæreste og nevøens familie. OG SIN EGEN FAMILIE. Supert at hun er velkommen og blir bedt, men det er da snålt at det er hun som ber?

Jeg ser ikke sjarmen jeg. Fint for to søskenbarn å feire bursdag sammen med felles familie, og da veldig fint at moren til den ene får være med (og den nye stemoren også selvfølgelig), men hvorfor er det fint for to søskenbarn å ha en "familiebursdag" som er så stor som en liten konfirmasjon, bare fordi mødrene er venninner? Hvorfor er "nydama" sjalu, bare fordi hun føler at faren og hun er lite inkludert i denne beslutningen? Hvorfor tro dere ikke på far, når han syns dette blir for invaderende?

Jeg har en bror som er skilt, og jeg var venninne med min nå ekssvigerinne, og jeg kan jo omgås henne så mye jeg vil. Barna våre er søskenbarn og gode venner også. Men jeg ville ikke arrangert en familiebursdag hjemme hos mine foreldre med min manns familie tilstede, og min bror og ny kjæreste og eksen hans og hennes familie (og hennes nye kjæreste), og attpå til funnet det naturlig å avtale deltaljene rundt dette med henne? Hva har hennes familie der å gjøre? Det.. hadde vært rart. Søskenbarna blir jo bedt i hverandres familiebursdager, jeg og min bror kunne jo hatt en slik familiebursdag hjemme hos mine foreldre med vår familie og også bedt henne, i egenskap av mor og tante, men ikke at jeg og hun skulle kokt sammen noe slikt? Uten å spørre min bror om hva han mener?

I vårt tilfelle ville vi blitt...24 stykker. Ikke noe som planlegges via én sms, og absolutt noe det ville være naturlig å la gå gjennom min bror, ikke hans eks. Selv om jeg omgås ekssvigerinnen greit, gjør han det kun for barnas skyld, og ja, han har ny kjæreste. Jeg syns faktisk det er verdt (for barnas skyld) å bli kjent med henne og inkludere henne i familien også. Det betyr ikke at moren til mitt barns søskenbarn blir frosset ut, hun er bare ikke en naturlig hovedperson i våre familieselskaper lengre.