Flyttesorg

[AnonymBruker]

I oktober måtte jeg og dattera som da var 5 år flytte ca 30 mil fra der hun har bodd til nå. Det kom litt brått på, men hun ble forberedt på selve flyttingen ca en måneds tid. Vi kjøpte oss leilighet og i starten var hun postiv og gledet seg. Barnehagebyttet ble ganske tøft, hun kom jo sent inn i ei etablert barnegruppe og slet litt med å finne plass i gruppa. Hun savnet bestevenninna si hjemmefra veldig i starten og gråt mye om kveldene. Nå har hun fått to-tre venninner som hun leker med og er på besøk hos/får besøk av. Vi har også litt familie i denne byen, noen tanter/onkler og søskenbarn og vi er aktive med å dra på turer og være sammen med andre.

Men, hun savner fortsatt den andre byen og vil ikke bo her, det uttrykker hun jevnlig. Jeg bekrefter henne på at det greit å savne venninna og de andre hun flyttet fra. Nå har det gått ni måneder, jeg hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig for henne.

Skolestart står for tur og jeg håper det blir positivt for henne og at hun snart slår litt rot her.

Dere andre som har flyttet, har barna deres hatt flyttesorg og hvor lenge varte det?

Jeg innbilte meg at flytting med en 5-åring var enklere enn jeg opplever det, og vurderer å flytte tilbake om det ikke gir seg i løpet av det første skoleåret. Samtidig har hun et urealistisk bilde av situasjonen i den andre byen. Hun og venninna ville ikke begynt på samme skole og ville nok glidd fra hverandre uansett etter skolestart. Eller, det hun savner finnes ikke lenger. Jeg trives veldig godt her. Men når barnet er mye ulykkelig, så blir det jo ikke helt bra.

 

Anonymkode: 95b7a...ac9

[AnonymBruker]

Vi flyttet da datteren min var 4 år. Min opplevelse er at hun fant seg i flyttingen fordi jeg hadde bestemt det (måtte flytte pga. jobb), men ikke noe mer. Hun slet også med å finne sin plass i barnehagen og hun ga ofte uttrykk for at hun savnet hjemplassen. Da hun var 5 år flyttet vi tilbake og selv om ting hadde endret seg fant hun seg mye bedre til rette. Det var trygt og kjent.

Anonymkode: 69766...b4e

[AnonymBruker]

Vi flyttet for 2 år siden da sønnen min akkurat var fylt 4. Jeg trodde han var så liten at det skulle bli uproblematisk, men han gråt seg i søvn innimellom (altså ikke hver kveld) i flere måneder fordi han savnet den gamle barnehagen og vennene sine. Det hjalp litt da han fikk vite at bestevennen også flyttet et halvt år senere, for da hadde de ikke kunnet være sammen der likevel.

Det tok vel ca et år før han sluttet helt å si at han ville flytte tilbake. Og her om dagen sa han faktisk at det var bedre å bo her enn der vi bodde før.

Anonymkode: 76577...af4

[AnonymBruker]

Jeg måtte flytte da jeg var 7 år og kom aldri over det. Det preget hele barndommen min.

Anonymkode: de0cb...c0a