Hvilken alder synes du er mest krevende?

[AnonymBruker]

Hvilken alder eller stadie fra 0 og opp synes du hittil har vært mest slitsom eller krevende?

Noen sier nyfødt, andre tre år med trassalderen, noen skolealder med kjøring og henting, mens atter andre ungdomstiden. Hva synes du? Oppgi gjerne spesifikk alder. Lurer på om noe går igjen

Anonymkode: fba4a...387

[AnonymBruker]

Alle tre når de var nyfødte, 0-2 måneder.

Guttene da de var rundt 11 år. Slyngelalder.

Jenta er ikke 11 enda så vi får se.

Anonymkode: c9703...21f

[AnonymBruker]

Jeg synes babytiden var et eneste langt mareritt. Kolikk og fødselsdepresjon har mye av skylda der. Tiden da han måtte fotfølges, hvor han stakk av og rev ned ting osv ved enhver anledning var også rimelig slitsom. Var vel ca 1 til 2,5 år. Etter det har det bare vært kos. Trassalderen slapp vi helt unna, men får det vel igjen i puberteten.

Anonymkode: c8919...865

[Gjest NotNaomi]

Når de var i trassalderen:-) ågudhjelpemeg. Jeg er en tålmodig sjel,men da måtte jeg faktisk iblant gå vekk for å puste dypt :-D

Spebarnstiden var bare ro. Jeg elsker å sitte med babyer i armene:-) det er bare verdens beste ro :-) 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Når de var i trassalderen:-) ågudhjelpemeg. Jeg er en tålmodig sjel,men da måtte jeg faktisk iblant gå vekk for å puste dypt :-D

Spebarnstiden var bare ro. Jeg elsker å sitte med babyer i armene:-) det er bare verdens beste ro :-) 

Når kom dine i trassalderen da? Det varierer litt fra barn til barn

Anonymkode: fba4a...387

[AnonymBruker]

1-3 år er mest slitsom syns jeg

Anonymkode: f23e3...f7e

[Gjest NotNaomi]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når kom dine i trassalderen da? Det varierer litt fra barn til barn

Anonymkode: fba4a...387

De var begge ca.tre år. :-)

[AnonymBruker]

Babytiden er jo bare magisk 😊😊😊

Gutten min har enda ikke kommet i noen vanskelig alder og han er 11.

Hun minste derimot, 1-6 år har vært de verste 😥😥😥

Anonymkode: cd07e...5ae

[AnonymBruker]

Jeg synes rundt 9 mnd til 2 år var det verste. Da var han ikke baby lenger, og var ganske krevende og slitsom, uten å kunne gjøre rede for hva han ville ha. 

Anonymkode: 713fe...913

[AnonymBruker]

Her kan 8 åringen til tider få meg til å ønske meg en ferie langt borte. Han har alltid vært mer enn middels krevende da, veldig sta og viljesterk, vil helst gjøre som han selv vil. Men trassalder var han aldri i, det skal han ha. Er først de siste par årene jeg har følt at han begynner å bli virkelig vanskelig å takle

Har 3 barn og babytiden har vært piece of cake med alle tre.

Nr 2 har hatt heftige trassperioder fra hun var 1,5 år. 6 år nå og har fortsatt sine perioder. Men utover det er hun håndterlig.

Minstemann er 1,5 år nå og så langt har han vært enklere å ha med å gjøre enn sine to søsken, håper det varer.

Anonymkode: ec18c...31c

[AnonymBruker]

Jeg synes de fleste alderstrinn har hatt sitt. 

Jeg ble alene med barna da de var 14-15 år. Den tiden ble krevende på flere måter. Kjøring og henting til omtrent alle døgnets tider samtidig som jeg jobbet skift selv. Helt jævlig kabal å løse. Jeg savnet veldig at de var små. Selv trassalder var enkelt i forhold til alenemamma for tenåringer.

Anonymkode: a95e2...dd8

[Siggen]

Eldste er 12,5 år så frem til nå syntes jeg de (har to) var  mest krevende alderen var 1,5-3 år. Synes det var mye løping bort fra meg, klatring, roting i hyller/skap ol. Hørte lite og selvsagt ingen evner selv til å bedømme farer.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes de fleste alderstrinn har hatt sitt. 

Jeg ble alene med barna da de var 14-15 år. Den tiden ble krevende på flere måter. Kjøring og henting til omtrent alle døgnets tider samtidig som jeg jobbet skift selv. Helt jævlig kabal å løse. Jeg savnet veldig at de var små. Selv trassalder var enkelt i forhold til alenemamma for tenåringer.

Anonymkode: a95e2...dd8

Men hadde det kanskje mer å gjøre med at du ble alene og jobbet skift, enn selve alderen i seg selv?

Anonymkode: fba4a...387

[AnonymBruker]

Jeg har vært alene med mine 2 barn i 10 år. Fra minste var 1 år, til største nå er 16 år. Og det er tenårene med største, som har vært mest slitsomt. Alle de hormonene, frigjøring, og ikke minst alle bekymringer, kjærlighetssorg, venner, mobbing osv. Nå som barnet er 16 år, bekymringer for festing, alkohol, skole, framtid, gutter, ja egentlig bekymringer for alt. For som jeg bekymrer meg.

Og nå kjenner jeg hvor enkelt det var, med 3 års trassen. For det var ikke de samme bekymringene da.

Anonymkode: c401a...01c

[Minlillelykke]

Vår er bare to, så har ikke all verdens med erfaring, men hittil synes jeg nyfødt tiden var værst, fra ca 2 uker til 3 mnder når kolikken stod på. Gleder meg ikke til ny spedbarntid

[AnonymBruker]

Enda en stemme til toddler-alderen her... Alle aldre har sine gode og mindre gode sider, men den alderen der de beveger seg rundt som små tornadoer og drar ut, river ned, velter, stikker av og har null begrep om farer og konsekvenser er rimelig tøff. 

Min eldste er voksen nå, og jeg har tre yngre barn/ungdommer. Samtlige har vært på sitt mest slitsomme mellom ett og tre år. Men, barn i den alderen er jo aldeles nydelige og ser verden som et stort eventyr, så det er jo heldigvis ikke bare stress og mas. Viktig å få med det

Anonymkode: 7c90e...48e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes de fleste alderstrinn har hatt sitt. 

Jeg ble alene med barna da de var 14-15 år. Den tiden ble krevende på flere måter. Kjøring og henting til omtrent alle døgnets tider samtidig som jeg jobbet skift selv. Helt jævlig kabal å løse. Jeg savnet veldig at de var små. Selv trassalder var enkelt i forhold til alenemamma for tenåringer.

Anonymkode: a95e2...dd8

Jeg sier ikke dette for å kritisere eller provosere - men når jeg vokste opp så måtte alle ta bussen selv eller sykle/gå til ting, med mindre det var snakk om stevner utenbys. 

Jeg ser fortsatt masse ungdom i den alderen alene på kollektiv, og jeg bor i Oslo hvor det jo er mer vanskelig og orientere seg. Og jeg skjønner selvsagt at dersom man bor på ei bittelita bygd uten kollektivforbindelser så er det vanskelig - men; må ungdom kjøres overalt? 

De er jo mer enn store nok til å håndtere det selv via kollektiv eller sykkel/gange?

Anonymkode: 8438f...cd3

[AnonymBruker]

Har bare små barn, og tross sinnsykt slitsomme dager og netter med lite søvn, mye trass og aldri føle at man får være for seg selv uansett hva man skal, så gruer jeg meg sånn til de kommer i tenårene at jeg tenker denne tiden uansett vil savnes. Tenårene ser jeg for meg at jeg aldri kommer til å savne. Det er bare en fæl tid. 

Anonymkode: d2eeb...4b6

[Arkana]

Jeg synes 1-2,5 år var mest slitsomt. De vil så mye, men kan så lite, det er vanskelig å forklare dem ting, de må passes nøye på og man må gjøre alt for dem. Jeg blir ikke sliten av bekymringer som kommer med eldre barn, det er det rent fysiske jeg blir sliten av og eldre barn er mye greiere å ha med å gjøre. Ja, det er andre bekymringer med eldre barn, men man springer ikke rundt på samme måten, de klarer ting selv, går på do selv, kan rydde etter seg selv, kan hente mat/drikke selv, kommer seg til venner selv, sover hele natten, står opp selv om morgenen slik at man slipper å dra seg opp sammen med dem, de trenger ikke passes på på samme måte osv. Det er rett og slett ikke fysisk slitsomt slik det er med helt små barn.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har bare små barn, og tross sinnsykt slitsomme dager og netter med lite søvn, mye trass og aldri føle at man får være for seg selv uansett hva man skal, så gruer jeg meg sånn til de kommer i tenårene at jeg tenker denne tiden uansett vil savnes. Tenårene ser jeg for meg at jeg aldri kommer til å savne. Det er bare en fæl tid. 

Anonymkode: d2eeb...4b6

Det er ikke sikkert!

Det er slett ikke slik at det MÅ være masse bekymringer og strev med tenåringer. Mine har vært greie og fornuftige hele veien, én var litt mer utfordrende enn de andre, men likevel helt overlevbart. Jeg noterer også at de fleste vennene til barna mine later til å ha et godt forhold til sine foreldre.

Selvsagt vil dette variere, og mye er utenfor vår kontroll. Mem det er ingen grunn til å stemple tiden med tenåringer som "en fæl tid" før du overhodet har vært der. Jeg liker å tilbringe tid med ungdommene mine, de er kule mennesker! ❤ 

Anonymkode: 7c90e...48e