Overvektig far skal hjerteopereres - trenger råd

[AnonymBruker]

Min far på snart 60 år skal hjerteopereres nå snart: sette inn en stent i en kransarterie som snart er helt tett. Han går på mengder av medisiner, og er ca 30-40kg overvektig, hvorav hovedparten utgjør en struttende ølmage. Han blir fort sliten, har problemer med pusten, er mye syk osv.

Dette har vært "a long time coming" - og det har blitt forsøkt avverget i mange år. Hans liv (utenom jobb) består av å ligge på sofaen og drikke store mengder Cola, spise saltstenger, sjokolade, iskrem (Gjerne en liter+ i døgnet). Smør kjøpes i kilospakninger flere ganger i mnd, han lager seg marmelade med store mengder sukker flere ganger i mnd som spises på skiva (1) med nok smør til ca 3-4 skiver. 

Som datter kjenner jeg meg veldig hjelpesløs. Jeg har forsøkt å hjelpe han med kosthold-/livstilsendring i mange år. Forsøkt å lære ham om næringsinnhold i forskjellige matvarer, vise gode alternativer til maten han spiser (slik at han ikke skal måtte kutte det ut blankt, noe som virker mot sin hensikt), flyttet hjem i perioder og laget all mat til ham... osv. Det meste virker mot sin hensikt, han drar ut og kjøper mer, evt spiser mer/lever ekstra usunt bare for å lage et poeng/se at jeg blir lei meg, type "haha, ædda bædda, du får ikke endret noe her! Så dum du var som trodde det"

Og nå skal han da hjerteopereres pga åreforkalkning. Likevel tar han det ikke til seg:

Han sier dette er genetisk (det er riktig at vi har flere i familien som har gått igjennom en slik operasjon, men fellesnevner er at alle levde like usunt. Disse andre har gått ned i vekt nå og lever bedre, og har fått en mye bedre livskvalitet).

Han sier også at legen har sagt at han bare skal slappe av, ta medisiner og ellers fortsette å leve slik han gjør før operasjonen. I mitt stille sinn tenker jeg at en hver lege som sier "fortsett å lev sånn" vil miste sin lisens. Så det tror jeg rett og slett er løgn fra min fars side.

Jeg har også forsøkt å fortelle at jeg blir utrolig lei meg av å se at han har det vondt, og at jeg er veldig redd for å miste pappaen min, og jeg syntes det er trist at jeg antageligvis mister pappaen min før jeg er 30.

Han bare flåser det bort, sier jeg tar feil, at alle skal dø en gang, "Snickers er så goooodt jo  bedre enn hjerteinnfarkt" osv.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Kjenner meg så hjelpesløs og så fortvilet da pappaen min er det kjæreste jeg har. Kan jeg sende brev til legen hans? (er det lov? Et overtramp?) hvordan skal jeg nå frem? Jeg orker ikke skulle sitte å se på at pappaen min dør lenger, jeg er så fortvilet at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Nærmer meg det punktet hvor jeg bare vil ta avstand fra hele situasjonen, dra hjem til meg selv og ikke prate med han mer.

seriøse svar ønskes.

Anonymkode: 6b283...fee

[AnonymBruker]

Det er ikke stort du kan gjøre desverre.. han må nok lære den harde veien.. 

Anonymkode: 9df15...19c