Skuffet over "frieri"..

[AnonymBruker]

Ts, skjønner deg bår han viser så lite entusiasme, men hvorfor er det egentlig viktig? 

Er kvinne, og vil jo gjerne at typen ikke skal være tafatt, men gå for det han vil ha. Men jeg synes det med frieri er noe oppstyltet skuespill; "late som" man er hundre år tilbake i tid liksom. Og at mannen skal fri og kvinnen gå rundt å håpe på det, som om man ikke er jevnbyrdige?

Og bryllup er mye det samme, mye late som-ritualer, mye av opplegget trenger fornyelse. Man later til og med som man lover evig troskap (muligens ikke på tinghuset da). Blir det giftermål her, er det for barnas skyld og praktiske årsaker (dobbelt statsborgerskap for ungene), med en borgerlig vielse og garantert en fin fest, med fine klær, fine folk og fin musikk - en minneverdig dag. Men om han går ned på kne for dette, da begynner jeg å lure på om han kjenner meg. 

Anonymkode: 5c96c...abf

[AnonymBruker]

Jeg fikk heller ikke noe ned på kne mens en strykekvartett spiller i bakgrunnen-frieri, men det hadde jeg aldri i verden forventet av ham heller. Vi var på en turistplass i et annet land, været var flott og utsikten likeså. Vi gikk en tur i parken, og fant oss en fin plass å sitte. Vi snakket om litt løst og fast, før han sa "du, vil du gifte deg med meg?" Et spontant, fint frieri, som var akkurat sånn han er.

Nå skal vi ha en personlig markering, som forhåpentligvis blir en skikkelig ålreit fest etterpå. Og så skal vi leve resten av livet sammen. 

Anonymkode: 9258e...496

[AnonymBruker]

På 7/10/2017 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg føler meg dum som klager.. det er mange her som håper de skal få giftet seg, og her sitter jeg og har faktisk ring på fingeren. 

Uansett: min kjæreste gjennom sju år har visst at jeg ønsker å gifte meg. Han har ikke vært så interessert. I begynnelsen av forholdet så sa han at han ikke ville, men etterhvert tror jeg han har blitt vant med tanken og så har han fått litt lyst han og. 

Så en dag spøkte jeg med at jeg ville gjerne ha en ring snart. Og så sier han: "ja jeg kan jo sikkert kjøpe en ring". Og så gjorde han det en dag. Og når han kom hjem ga han meg den. Uten å si noe. Jeg måtte faktisk spørre om hva som skjedde  Etterhvert at han sa at joda.. Vi kunne vel kanskje være forlovet hvis jeg ville (det var ikke sagt med et glimt i øyet heller). 

Tidenes mest romantiske frieri? Lov å være litt skuffet? Hehe. 

Anonymkode: 14794...abb

Herregud. Kan du ikke fri selv. Vi er i 2017.

Anonymkode: c26a6...c3b

[MarianneE]

Mitt frieri var en søndag formiddag i 2001 mens jeg vasket gulvet og han satt med filmredigering etter å filmet sin brors bryllup. 

Jeg sa: Kanskje vi skulle giftet oss snart. Han svarte "Tja, hvorfor ikke?" Jeg spurte om han virkelig ville det om jeg foreslo et augustbryllup året etter, og han synes det var en god ide.

Vi giftet oss på nevnt tidspunkt;  August 2002 og vi er lykkelig gift enda.

[AnonymBruker]

Dump han

Anonymkode: 8038c...fc2