Min 17 år gamle pusefrøken liker ikke barn, og nå kommer det snart en ny sjef i hus for første gang..

[AnonymBruker]

Lang historie kort: hun liker ikke barn. Hun er rett og slett livredd for barn, og det har hun vært siden dag 1.

Ingen av mine søsken har vært ekkel mot henne, og oss kunne hun fint omgås i barndommen. Men alle andre derimot.. Hvis vi har besøk av barn oppholder hun seg som regel alltid ute, selv om hun elsker å sove på sofaen. Hun kan til nød smyge seg langs veggen for å komme til matskåla si, for så å løpe ut igjen når hun har spist. Stakkars vennen min. 

Men nå skal vi altså få en baby, og jeg er meget spent på hvordan det kommer til å gå. Noen som har tips/erfaring?

Anonymkode: c1bac...277

[AnonymBruker]

Når frøkena er 17 år, så begynner vel hun å bli "reiseklar"? Kan du stole på frøkena sammen med en baby? 

Anonymkode: 464fa...03f

[Ruccula]

Jeg har en hund som hater unger og vi venter barn i september.  

Det jeg hører fra andre er at det går helt fint med barn som er innad i flokken. Dyret blir jo gradevis vant med barnet, først ligger barnet bare der og plager ikke dyret...så sakte blir de vant til hverandre.  

Jeg vet om mange barnehatende dyr som går helt fint med familiens barn.

Når barnet etterhvert begynner å bevege seg skal jeg være meget påpasselig med at hundens behov blir ivaretatt og at han har mulighet til å ligge i fred. Barnet må tidlig lære å respektere dyrene 

[Ruccula]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når frøkena er 17 år, så begynner vel hun å bli "reiseklar"? Kan du stole på frøkena sammen med en baby? 

Anonymkode: 464fa...03f

For en idiotisk ting å si!  Min katt ble 22

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Ruccula skrev:

For en idiotisk ting å si!  Min katt ble 22

 

Mulig det er idiotisk, men du vil muligens skifte mening den dagen katten har skadet barnet. 

Anonymkode: 464fa...03f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når frøkena er 17 år, så begynner vel hun å bli "reiseklar"? Kan du stole på frøkena sammen med en baby? 

Anonymkode: 464fa...03f

Skjerpings  med  hooligan oppførsel! Håper ikke familien din når du er ca 80( om kort tid ikke sant...?🤣) velger å knerte Dem.  Gamlinger er jo til bry. Og de siste 10- 20 årene er ikke verdt å samle på. 

Anonymkode: 69b3b...b87

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det er idiotisk, men du vil muligens skifte mening den dagen katten har skadet barnet. 

Anonymkode: 464fa...03f

Herregud!  Bytt ut Baileys med melk.

Anonymkode: 69b3b...b87

[AnonymBruker]

http://www.klikk.no/foreldre/baby/slik-gjor-du-nar-pus-far-sosken-2440471

Her har du noen tips

Anonymkode: 44407...44c

[Synne-Marie]

Pass på at pus har en trygg hule, der barnet ikke når.

I begynnelsen er barnet rolig mesteparten av tiden, så pusi får litt tid til å venne seg til den nye. Pass på å gi pus kos og oppmerksomhet (vet ikke om det påvirker adferd, men det hjelper på samvittigheta ).

Pass på at pus holder seg unna vogge/vogn/seng. Vær veldig påpasselig i starten, for katter eeeeelsker lune små babyreder.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig det er idiotisk, men du vil muligens skifte mening den dagen katten har skadet barnet. 

Anonymkode: 464fa...03f

Paranoia lenge leve! Bolt dørene! svartmuskete menn er helt garantert  i nabolaget og leter etter en gammel krok de kan koke suppe på! Eller kanskje ikke.

Anonymkode: 69b3b...b87

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når frøkena er 17 år, så begynner vel hun å bli "reiseklar"? Kan du stole på frøkena sammen med en baby? 

Anonymkode: 464fa...03f

Hun er tilsynelatende frisk og rask, og det har hun alltid vært. Det er ikke lenge siden hun var hos dyrlegen på "seniorsjekk". Så det er ikke et alternativ! Elsker katten min  Jeg føler meg veldig trygg på at hun ikke kommer til å skade baby. Hun er katten som løper vekk, ganske "pinglete". Men jeg kan selvfølgelig aldri vite det med sikkerhet, og skal derfor være veldig forsiktig.

8 minutter siden, Ruccula skrev:

Jeg har en hund som hater unger og vi venter barn i september.  

Det jeg hører fra andre er at det går helt fint med barn som er innad i flokken. Dyret blir jo gradevis vant med barnet, først ligger barnet bare der og plager ikke dyret...så sakte blir de vant til hverandre.  

Jeg vet om mange barnehatende dyr som går helt fint med familiens barn.

Når barnet etterhvert begynner å bevege seg skal jeg være meget påpasselig med at hundens behov blir ivaretatt og at han har mulighet til å ligge i fred. Barnet må tidlig lære å respektere dyrene 

Godt å høre  Håper hun med tiden blir vant til det nye familiemedlemmet. Hun må jo bare det.. 

Anonymkode: c1bac...277

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Synne-Marie skrev:

Pass på at pus har en trygg hule, der barnet ikke når.

I begynnelsen er barnet rolig mesteparten av tiden, så pusi får litt tid til å venne seg til den nye. Pass på å gi pus kos og oppmerksomhet (vet ikke om det påvirker adferd, men det hjelper på samvittigheta ).

Pass på at pus holder seg unna vogge/vogn/seng. Vær veldig påpasselig i starten, for katter eeeeelsker lune små babyreder.

Takk  Ja, hun har alltid sin trygge plass under sofaen, der er det bare hun som kommer til. Skal passe godt på, selv om jeg er ganske sikker på at hun ikke kommer til å hoppe opp i vugga, vogn og seng. Hun tør ikke gå inn på soverommene våres, og hun liker ikke ting som beveger på seg, for eksempel gyngestol. Så jeg tror ikke vugga i stua kommer til å friste henne. Hun har sine faste plasser for å si det sånn. Dette er en nervøs, sær og nydelig skapning <3 

Anonymkode: c1bac...277

[Million]

Jeg har dessverre negativ erfaring med kombinasjonen nyfødt barn og katt i hus.

Da jeg fødte sønnen min og kom hjem fra sykehuset med han, hadde jeg en ung rasekatt (hunn) hjemme. Vel inne i stua, la jeg bylten med babyen fra meg på sofaen. Hunnkatten kastet et rasende blikk på ungen og halen begynte å piske i irritasjon. Katten ble helt vill i blikket når ungen ga fra seg noen små lyder, klynk eller gråt. Det mislikte hun åpenbart sterkt.

Så begynte trøbbelet. F.eks. når jeg la babyen på et krabbeteppe på gulvet for å leke med han. Katten kunne ligge på lur under en stol eller sofa, og så komme skytende ut som en kanonkule med forlabben hevet og klaske løs på hodet til babyen. Fikk avverget angrepene før hun fikk klort noe, men det var bare flaks. Katten kom fykende og slo til babyen med labbene når han ga fra seg lyd. Enda verre hvis han beveget seg noe (viftet med armene f.eks.) samtidig som han klynket. Det trigget henne i hvert fall til angrep!

Hun satt sammekrøpet på sofaryggen og pisket med halen, synlig irritert, og stirret intenst på babyen uansett hvor babyen var i stua eller i rommet.

Angrepene kom hele tiden, og jeg kunne ikke snu ryggen til et sekund i redsel for at katten skulle klore babyen. Når jeg f.eks skulle på toalettet, måtte jeg først hente katten, sperre henne inne på soverommet og lukke døra, løpe på do og så tilbake til stua igjen til babyen.

Det hele ble en svært stressende og vanskelig situasjon. Pga katten hatet det jeg elsket mest her i verden (barnet mitt) og gikk til angrep, valgte jeg å omplassere katten. Den ble omplassert til nær familie da; svigermor. Hun hadde et par katter fra før, så en fra eller til gjorde ikke noe. Der levde katten i mange år etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg fikk tvillinger med to godt voksne katter i hus. Gikk helt fint, de flytta ikke ut, men var ganske uinteressert i ungene. De var aldri aggressive da, men veldig tålmodige om nå ungene skulle få tak i dem. Kattene hadde egne friområder, men er katta teit nok til å legge å sove seg i ungenes lekekrok, så får den ta følgene av det

Det går seg nok til og hvis det ikke funker... vel, den tid, den sorg...

Anonymkode: 01193...bb3

[AnonymBruker]

Katten vet nok allerede at det er barn på vei. Dyr får med seg og forstår sånt. Dessuten tror jeg det er stor forskjell på flokkmedlem og utenforstående.

Mine undulater ble ikke tamme før jeg ble gravid og fikk baby. De var helt oppslukt i ungen. Katten var litt skeptisk første timene, men gikk fort over. Etter noen dager var hun den første som sto parat om baby våknet.

Anonymkode: daa7d...239

[Maleficenta]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lang historie kort: hun liker ikke barn. Hun er rett og slett livredd for barn, og det har hun vært siden dag 1.

Ingen av mine søsken har vært ekkel mot henne, og oss kunne hun fint omgås i barndommen. Men alle andre derimot.. Hvis vi har besøk av barn oppholder hun seg som regel alltid ute, selv om hun elsker å sove på sofaen. Hun kan til nød smyge seg langs veggen for å komme til matskåla si, for så å løpe ut igjen når hun har spist. Stakkars vennen min. 

Men nå skal vi altså få en baby, og jeg er meget spent på hvordan det kommer til å gå. Noen som har tips/erfaring?

Anonymkode: c1bac...277

Har ingen tips sånn egentlig mrn du sier katten aksepterte deg og dine søsken. Kan være katten skjønner st den nye babyen på en måye blir "hennes". Altså i hennes familie, og ikke et fremmed barn.

[AnonymBruker]

Jeg hadde katt da jeg fikk baby. Katten hadde sitt rom på vaskerommet, hadde hatt sakene sine der siden han kom. Det var kattens trygge domene, og vi satte opp grind i døra da vesla begynte å bevege seg rundt (også fordi vi hadde mye vaskemidler og sånt der). 

Han fikk være med på 'alle' forberedelser. Var der da jeg skrudde opp møbler, fikk snuse godt rundt på barnerommet og bli kjent med møblene. Deretter ble døren lukket, så katten kun fikk gå inn sammen med oss. Han fikk snuse på vogna, bilstolen, klærne, hva enn han syntes måtte undersøkes. 

Mens vi lå på føden, tok far med en bleie hjem som katten fikk undersøke. Den hadde da både babyens, min og fars lukt på seg. Så pus skulle kjenne igjen babylukten og også sette den i forbindelse med meg og far. 

Da vi kom hjem, bar far inn vesla i bilstolen så jeg hadde hendene fri til å hilse på pus. Jeg koste litt med katten, så gikk vi sammen inn på stua der vesla lå i bilstolen. Jeg satte meg på gulvet foran vesla og inviterte pus til å være med. 

Jeg skal ikke påstå at det var kjærlighet ved første blikk. Katten lurte fælt på hva i hel.... vi hadde dratt i hus. Men det gikk seg til. 

Anonymkode: a89c7...af2

[AnonymBruker]

Ta med katten på en ultralyd så kanskje det går opp for henne at hun skal bli storesøster? Eller en storesøstergave?

Anonymkode: edd7b...44d

[AnonymBruker]

Har positiv erfaring med dette selv  har to pusekatter og den ene er livredd barn, han får fullstendig panikk om det kommer barn på besøk. Det har likevel gått helt fint å få egne barn, og i nyfødt-tiden har han vært veldig nysgjerrig og beskyttende ovenfor babyen  

Anonymkode: 06970...789

[AnonymBruker]

+ på positiv erfaring.

Ser et tidligere innlegg beskriver en katt som jaktet på barnet, dette er lek fordi katten kjeder seg og om det skjer gjelder det å stimulere katten på andre måter Det er også en myte at katter kan legge seg på barnet og kvele det i seng/vugge, dersom en katt hopper opp og prøver å legge seg til begynner barnet å gråte og katten hopper ned, så dette skal du ikke bekymre deg for - anbefaler deg å google det om du vil ha mer informasjon om denne myten, finnes ingen eksempler på at det noen gang har skjedd (kom fra 1600 tallet da katter ble sett på som onde eller noe i den dur)

Katter er flotte dyr å vokse opp med, barnet lærer å respektere dyr og får oppleve hvor herlig det er når dyret oppsøker barnet og blir med på kos og lek.

Har inntrykk av at de fleste som omplasserer dyr etter at de har fått barn, bare bruker barnet som en unnskyldning for å rettferdigjøre omplasseringen for seg selv og andre, fordi de ikke har overskudd til å gi dyret like mye oppmerksomhet som før.

Anonymkode: 4ac1b...b9b