Sjalusi? hat? Kan man kurere det?

[Drakan]

Så... søsteren min hater meg, bokstavelig, eller slik jeg oppfatter det. Kanskje tar jeg feil.
Siden jeg endret navn skulle hun besøke meg, og nå har hun dratt til en annen "søster". Hun ringer ikke, sender ikke meldinger, og ignorerer telefoner og meldinger jeg sender henne. Ignorerer det jeg sier når jeg snakker og later som hun ikke hører...

Ting som har skjedd (er mye mer en dette):
Episode 1:
Jeg var på besøk hos henne første gangen i byen hun bor i Europa. 
Hun ber meg med på festival. På festivalen mister jeg henne, og hun svarer ikke telefon eller meldinger. Greit nok, høy musikk tenker man.
Og tenker hun vil svare etterhvert. 10 timer går, klokken er snart 2, man finner ut at hun har dratt avgårde et annet sted etter å ha ringt i 4 timer. Man er i en fremmed by alene og kan ikke språket første dagen etter flyet også. På en eller annen måte klarer man å overbevise søster å hente en med uberen fra den randome festen hun hadde dratt til. I tillegg svarer hun aldri telefonen når du ringer og har mistet veien mens jeg er der. 

Episode 2:
Søster prøver å selge meg for sex. Mindreårig drikker denne episoden, og hun sendte meg med taxi til en fremmed fyr som starter å klå. 
Hun driver med dop, så potensielt dette? Er ikke sikker hva tanken hennes var. 

Episode 3:
Hun blir aggressiv, og slår meg og andre når hun drikker. Greit nok.
Uten å være påvirket, gir hun meg noe hun ber meg bruke mens vi henger. Dagen etter blir hun rasende, sier det er skittent/ekkelt og slår meg og roper. Hun ga meg det og ba meg bruke det men blir rasende når hun ser meg bruke det???? Og prøver å manipulere meg til å tro jeg ble gitt noe annet når jeg hadde plassert det i bagen min av alle steder når gitt den.
 

Episode 4:
Hun sier jeg ikke er søster og alt mulig dritt. Endelig kan hun lette hjerte fordi jeg gjorde noe jeg ville som var å skifte navn. 
Nå driver hun en plan for å få foreldrene mine til å hate meg. Som jeg regner med er å påstå jeg nektet henne å overnatte og slikt.

Episode 5: 
Jeg var yngste barnet i familien, men hun prøvde konstant å lege skylden på meg for alt hun gjor, selv i tenårene.
Stjålet alkohol? Meg. Stjålet penger? Meg. Stjålet hva en det er? Meg. Noe ødelagt? Meg. 

Episode 6: 
Det var også en gang mens jeg var 7 år, hvor hun prøvde å drepe meg med en øks....  og hun klipte alt håret av meg når jeg var yngre.

Jeg var vist verdens verste søster for henne. 
Prøver virkelig, men orker ikke mer. Vet hun baksnakker meg og all mulig dritt til alt og alle. Gidder ikke fortelle henne ting da hun gir f***. 

Jeg hater ikke søsteren min, men skjønner ikke hvorfor hun har dette intense hatet mot meg.
Jeg er yngst, hun er et mellom barn, og kun en eldre søsken til. 
Er det noe man kan gjøre for å bli kvitt slikt "hat"? Har vurdert å kutte helt kontakt med henne, er tydeligvis det hun selv vil. Jeg vet ikke om jeg orker at hun skal være aggressiv og slikt. Har tydelig sagt hun ikke kan drikke og slikt om hun besøker meg da jeg ikke liker henne beruset. Vi har hatt en ødeleggende oppvekst, derfor har jeg prøvd å vise så mye skjønn som mulig. 

Jeg har fortalt jeg sliter til henne, likevel blir hun aggressiv og angriper meg.
Mentalt takler jeg ikke dette, da jeg enda har traumer, angst, depresjon, migrene. Aggressivitet gjør meg skjelven, og kan starte å gråte. Takler ikke sånt.  

Burde jeg prøve å opprettholde et forhold? Eller er det best å la dette være når hun ikke anser meg som søster engang.   

[Gjest NotNaomi]

Du burde prøve å bli forfatter.

[Drakan]

11 minutter siden, NotNaomi skrev:

Du burde prøve å bli forfatter.

Det har vært målet mitt siden jeg var født. Drømmen min siden jeg var minst 2-3 år.  
Så takk.  Det er mitt hovedmål i livet. 

[Gjest NotNaomi]

Akkurat nå, Drakan skrev:

Det har vært målet mitt siden jeg var født. Drømmen min siden jeg var minst 2-3 år.  
Så takk.  Det er mitt hovedmål i livet. 

Gå for det!

[WubWub]

Jeg tenker at det fullt ut er helt mulig å redusere hatefulle tanker og sjalusi såfremt man er motivert for dette. Det finnes mange teknikker og verktøy tilgjengelig og det gjelder å finne den teknikken som passer best til egen personlighet.

Det sies at bare barn kan forandre personlighet og at personligheten i voksen alder er som hugget i sten - da hjernen har høyest nevroplastisitet i barndommen. Mange glemmer dog at til tross for at man har redusert nevroplastisitet i voksen alder så har hjernen fremdeles evnen til å tilpasse seg omgivelsene og det er mulig å endre koblinger mellom nerver og hjerneceller til man er gammel og grå. Med andre ord er det ikke umulig å endre sinnelaget som voksen, man kan banke igjennom varig endring om man jobber hardt nok for det men det er vanskeligere enn om man er barn men ikke umulig. 

Utifra innlegget ditt så tolker jeg det dithen at du spør om du kan forandre personligheten til et annet menneske - til det svarer jeg; Til en viss grad, men det er ikke etisk forsvarlig å sette igang med et slikt prosjekt med mindre du har en lang medisinsk og psykiatrisk utdannelse og at forandringen skapes i et samspill i en terapautisk setting. 

Du spør videre om du bør opprettholde relasjonen - Til det svarer jeg et rungende ; nei.

Hun har allerede tatt valget for deg da hun ikke besvarer dine telefon samtaler eller meldinger. Hun ønsker åpenbart ikke kontakt og da skal man ikke presse seg på. Man skal alltid ha respekt for andres grenser. 

Blod er ikke alltid tykkere enn vann. 

[Drakan]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Gå for det!

Det er planen. Er litt sliten grunnen depresjon og alt det, så får ikke til så mye. Har ikke skrevet skikkelig på en stund. Har endelig begynt å klare å skrive litt igjen. 

Derimot, hjelper ikke søster problemet mitt.  ^_^'

[Gjest NotNaomi]

3 minutter siden, Drakan skrev:

Det er planen. Er litt sliten grunnen depresjon og alt det, så får ikke til så mye. Har ikke skrevet skikkelig på en stund. Har endelig begynt å klare å skrive litt igjen. 

Derimot, hjelper ikke søster problemet mitt.  ^_^'

Joda. Få det ut. 

[Drakan]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Jeg tenker at det fullt ut er helt mulig å redusere hatefulle tanker og sjalusi såfremt man er motivert for dette. Det finnes mange teknikker og verktøy tilgjengelig og det gjelder å finne den teknikken som passer best til egen personlighet.

Det sies at bare barn kan forandre personlighet og at personligheten i voksen alder er som hugget i sten - da hjernen har høyest nevroplastisitet i barndommen. Mange glemmer dog at til tross for at man har redusert nevroplastisitet i voksen alder så har hjernen fremdeles evnen til å tilpasse seg omgivelsene og det er mulig å endre koblinger mellom nerver og hjerneceller til man er gammel og grå. Med andre ord er det ikke umulig å endre sinnelaget som voksen, man kan banke igjennom varig endring om man jobber hardt nok for det men det er vanskeligere enn om man er barn men ikke umulig. 

Utifra innlegget ditt så tolker jeg det dithen at du spør om du kan forandre personligheten til et annet menneske - til det svarer jeg; Til en viss grad, men det er ikke etisk forsvarlig å sette igang med et slikt prosjekt med mindre du har en lang medisinsk og psykiatrisk utdannelse og at forandringen skapes i et samspill i en terapautisk setting. 

Du spør videre om du bør opprettholde relasjonen - Til det svarer jeg et rungende ; nei.

Hun har allerede tatt valget for deg da hun ikke besvarer dine telefon samtaler eller meldinger. Hun ønsker åpenbart ikke kontakt og da skal man ikke presse seg på. Man skal alltid ha respekt for andres grenser. 

Blod er ikke alltid tykkere enn vann. 

Det er jeg fult klar over. 
Derfor ringer jeg henne aldri lenger, eller sender meldinger. Hun kontaktet meg og gikk over til ikke å respondere, som er noe jeg anser som irriterende. Jeg ønsker å vise henne at jeg er der for henne i fremtiden. 

Jeg håper hun vil starte å jobbe med egne problemer, da jeg tror hun bruker rusmidler for å dekke over det hun følte. Kanskje hun retter hatet om oppveksten på meg? Oppførselen til min far eller mor. Det er ikke som jeg kan stoppe henne å beruse seg derimot, så jeg prøver å vise jeg er der for henne i det minste om hun trenger det. Jeg finner det trist om jeg må kutte alle bånd derimot. Har lyst å prøve å ha litt kontakt i alle fall om det er mulighet for dette.

[Drakan]

2 minutter siden, NotNaomi skrev:

Joda. Få det ut. 

Jeg har ikke tenkt å lage en bok om oppveksten min. Ingen ville trodd at en norsk familie er sånn. 

[Gjest NotNaomi]

1 minutt siden, Drakan skrev:

Jeg har ikke tenkt å lage en bok om oppveksten min. Ingen ville trodd at en norsk familie er sånn. 

Hva de tror eller ei. Lag en god historie. 

[Drakan]

1 minutt siden, NotNaomi skrev:

Hva de tror eller ei. Lag en god historie. 

Kan lage en god historie, men da om andre ting.   

[WubWub]

1 minutt siden, Drakan skrev:

Det er jeg fult klar over. 
Derfor ringer jeg henne aldri lenger, eller sender meldinger. Hun kontaktet meg og gikk over til ikke å respondere, som er noe jeg anser som irriterende. Jeg ønsker å vise henne at jeg er der for henne i fremtiden. 

Jeg håper hun vil starte å jobbe med egne problemer, da jeg tror hun bruker rusmidler for å dekke over det hun følte. Kanskje hun retter hatet om oppveksten på meg? Oppførselen til min far eller mor. Det er ikke som jeg kan stoppe henne å beruse seg derimot, så jeg prøver å vise jeg er der for henne i det minste om hun trenger det. Jeg finner det trist om jeg må kutte alle bånd derimot. Har lyst å prøve å ha litt kontakt i alle fall om det er mulighet for dette.

Som du selv sa "dette takler jeg ikke mentalt" - du går i kjelleren selv av å ha kontakt med vedkommende. Denne relasjonen er ikke liv laga uansett hvor stort ønske du har om å hjelpe når du til syvende og sist har nok med deg selv. 

Du trenger ikke kutte noen bånd heller - du kan bare trekke deg unna eller "fade ut" som jeg kaller det. Noen ganger må en tenke på seg selv, sin egen helse og sine egne interesser. Det er ikke noe galt i det. 

Det høres heller ikke ut som hun har konkret spurt deg om hjelp - om hun ikke har gjort det så er det uansett lite du kan gjøre for henne per dags dato.

Ta en pause fra dette forholdet - bygg videre på deg selv , jobb med problematikken din så kanskje dagen vil komme når hun spør deg om hjelp så er du rustet med nye ressurser og krefter som gjør deg istand til å følge opp på en adekvat måte. 

[Gjest NotNaomi]

2 minutter siden, Drakan skrev:

Kan lage en god historie, men da om andre ting.   

Du ser ut til å ha nok å skrive om. Men gjør som du føler for. Du aner ikke hva som kan foregå i norske hjem forresten. Bare for å si det :-)

[Drakan]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Som du selv sa "dette takler jeg ikke mentalt" - du går i kjelleren selv av å ha kontakt med vedkommende. Denne relasjonen er ikke liv laga uansett hvor stort ønske du har om å hjelpe når du til syvende og sist har nok med deg selv. 

Du trenger ikke kutte noen bånd heller - du kan bare trekke deg unna eller "fade ut" som jeg kaller det. Noen ganger må en tenke på seg selv, sin egen helse og sine egne interesser. Det er ikke noe galt i det. 

Det høres heller ikke ut som hun har konkret spurt deg om hjelp - om hun ikke har gjort det så er det uansett lite du kan gjøre for henne per dags dato.

Ta en pause fra dette forholdet - bygg videre på deg selv , jobb med problematikken din så kanskje dagen vil komme når hun spør deg om hjelp så er du rustet med nye ressurser og krefter som gjør deg istand til å følge opp på en adekvat måte. 

Det føles litt som å gi noen opp. 
Uansett hvor mye jeg har slitt før, har jeg alltid vært der for andre. Er ikke det viktig at noen vet at noen er der for dem uansett hvor kjipt ting måte virke? 

Akkurat nå, NotNaomi skrev:

Du ser ut til å ha nok å skrive om. Men gjør som du føler for. Du aner ikke hva som kan foregå i norske hjem forresten. Bare for å si det :-)

Jo... hadde en venninne med en far og en mor som drakk.
Han var voldelig mot både barna og mor, helt til mor endelig fikk mote til seg og kastet far ut. Ting som ikke blir skjult engang fordi man kunne høre hylene og ropene ut i gaten noen ganger. Men ser for meg at de fleste ikke har slik oppvekst. Skjønner ikke hvordan barnevernet ikke reagerte på hennes familie. 

[WubWub]

Akkurat nå, Drakan skrev:

Det føles litt som å gi noen opp. 
Uansett hvor mye jeg har slitt før, har jeg alltid vært der for andre. Er ikke det viktig at noen vet at noen er der for dem uansett hvor kjipt ting måte virke? 

Du velger selvfølgelig selv men jeg står ved min råd og det er ; fade ut fra relasjonen.

[Drakan]

1 minutt siden, WubWub skrev:

Du velger selvfølgelig selv men jeg står ved min råd og det er ; fade ut fra relasjonen.

Det er vanskelig for meg å se denne fadingen. 
Sannsynligvis burde jeg det, kanskje jeg prøver å finne en grunn til å stå videre som søster. Griper etter halmstrå som man sier. Ingen har lyst å miste kontakt med noen. Jeg er glad i søsteren min selv om hun hater meg (føles sånn afall).